Vardø kommune har i sommer sendt ut en rekke varsler og krav til huseiere. Vardø skal ryddes og en rekke eiere må svinge seg ellers kan det bli dyrt. Både bilder, løsøre og hele hus står i fare. Likevel er det ikke alle som er enige i kravene.
For to år siden startet et prosjekt for å få en renere og ryddigere kommune. Varsler og krav, og forhåndsvarsel om tvangsmulkter ble gitt til den ene etter den andre. I fjor gikk man hardt ut mot Strandgata. Nå er det en rekke private i både Vardø og Kiberg som må rydde opp, og i verste fall rive hele hus, men ifølge noen av mottakerne av kravene har ikke kommunen alltid truffet med sin kritikk.
Avfall. Ikke avfall. Kanskje ikke avfall
«Du kan bli pålagt å rydde opp på din eiendom gnr./bnr. XX/XXX. Vardø kommune varsler med dette at vi vurderer å pålegge dere som eiere av XXX gate å rydde opp på eiendommen. I dette brevet finner dere informasjon om hva dere kan gjøre for å unngå pålegg.» Slik begynner brevene som er sendt ut til flere av huseierne i kommunen.
Likevel er det enkelte som ikke vil godta kommunens påstander. En eier av to biler som står parkert på privat grunn, svarer kommunen og hevder at den ene er fullt brukbar og kan ikke betegnes som avfall. Den andre bilen skal være tømt for all olje og væske og fungerer dessuten som leketøy for barna. I tillegg skal eier bruke deler fra denne.
Kommunen svarer med å innrømme at den brukbare bilen ikke er «skjemmende nok for omgivelsene for å komme under forurensningsloven», men samtidig krever de nå en redegjørelse for hvor lenge den har stått der og hvor lenge det er planlagt å lagre bilen der. Den andre bilen «virker skjemmende i seg selv og for omgivelsene jf. forurensningsloven § 28 første ledd», mener kommunen og sier at dersom deler skal brukes, kan disse tas av. Eventuelt må eier fremlegge dokumentasjon på «miljøsanering og kjøretøyet må settes i en slik stand at det ikke lenger er skjemmende i seg selv».
Eier følger opp med at kommunen må komme med noe mer håndfast enn dette, og sier ingen enkeltperson kan avgjøre hva som er skjemmende. Saksbehandleren hos kommunen mener derimot at han kan som forurensningsmyndighet ta slike avgjørelser.
Eier svarer igjen med å henvise til forurensningsloven paragraf 27 og mener dette ikke kan regnes som avfall. Og i paragraf 27 kan man blant annet lese at det ikke skal regnes som avfall hvis gjenstanden «ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt, og med sikkerhet vil bli utnyttet». Videre står det å lese at gjenstander som har blitt avfall først kan opphøre å være avfall når de som minimum «er alminnelig brukt til bestemte formål, kan omsettes i et marked eller er gjenstand for etterspørsel, kan omsettes i et marked eller er gjenstand for etterspørsel (…)»
Det blir, med andre ord, et spørsmål om definisjon og individuell vurdering. For forurensningsloven paragraf 28 sier at «Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.»
I bakgrunnen sees Strandgata 48 som har fått pålegg om riving med varsel om tvangsmulkt hvis ikke pålegget er utført innen 25. oktober.
– Ikke søppel, det er i stor grad redskaper som benyttes
En annen som ikke er enig i kommunens vurdering, sier det som er lageret på eiendommen ikke er søppel. Tvert imot skal det i stor grad være redskaper som benyttes av fiskere «som prøver å få et utkomme av havet slik at også kommunens inntekter kan styrkes gjennom skatter og avgifter».
Han viser for øvrig til at deler av det kommunen har definert som avfall på hans eiendom, ikke er hans og at noe av dette faktisk står på kommunal eiendom.
Hans klage ble ikke imøtekommet og vedtaket opprettholdes. Huseieren er av kommunen ilagt en engangsmulkt på 2000 kroner + dagmulkter på 100 kroner som «løper inntil kommunen har mottatt skriftlig underretting om at pålegget er gjennomført.» Alternativt vil kommunen sørge for å få fjernet avfallet og kreve full refusjon for ryddingen.
– Uheldig at en bygning med betydelig kulturhistorisk verdi skal rives
Det er også en del eldre bygninger som kommunen ønsker å rive. Bygninger som allerede finnes i SEFRAK-registeret. Når et bygg er SEFRAK-registrert betyr det at kommunen bør tenke seg om.
«Bygningane i SEFRAK-registeret er i utgangspunktet ikkje tillagt spesielle restriksjonar. Registreringa fungerar meir som eit varsko om at kommunen bør ta ei vurdering av verneverdien før det eventuelt blir gitt løyve til å endre, flytte eller rive bygninga», skriver Riksantikvaren.
Flere av byggene som Vardø kommunen ønsker å fjerne står altså i dette registeret, og derfor har kommunen sendt ut sakene på høring. Eksempelvis pumpehuset i Strandgata.
Fylkeskonservator, Anne-Karine Sandmo, skriver i et svar at hvis man ser bort fra forfallet, er bygningens fasade fortsatt tilnærmet lik opprinnelig utseende. Hun minner samtidig om at Vardø er en av kystbyene i Finnmark hvor eldre trehusbebyggelse har overlevd 2. verdenskrig.
– Det er viktig å verne om slike bygninger, da det finnes få av dem igjen i regionen, sier Sandmo.
I høringsuttalelsen heter det at pumpehuset representerer den eldre trehusbebyggelsen i Finnmark. «Bygningen har hatt en viktig funksjon i en periode da Vardø by vokste fram som en stor nordnorsk fiskerihavn. Bygningens utseende er i liten grad endret siden den ble ført opp. Pumpehusets verneverdi er derfor betydelig».
– Det er svært uheldig at en bygning med betydelig kulturhistorisk verdi skal rives bare for å etterlate en åpen flekk i bybildet. Seksjon for kulturarv ved Troms og Finnmark fylkeskommune vil derfor fraråde at det sendes ut pålegg om riving av det gamle pumpehuset, skriver Sandmo.
For andre bygg vurderes det pålegg om sikring og istandsetting eller alternativt riving. Og igjen ber fylkeskonservatoren om å være varsom med å rive.
Sandmo skriver også at «sammensetningen av stort sett autentiske bygninger fra et bredt tidsspenn, gir Vardø et unikt og spennende bygningsmiljø. Bygningene står som fysiske kilder til Vardøs byhistorie. Eldre trehusbebyggelse som har overlevd 2. verdenskrig i Finnmark er også verneverdige, fordi det er få slike bygninger igjen i regionen».
Og de som kjenner litt til Vardøs historie får kanskje en uggen følelse når man tenker på hva som ble gjort etter krigen. Den gang var mantraet «riv skjiten», noe man garantert angrer i dag.
