For mange er turen til Hamningberg en opplevelse i seg selv. Men det å komme fram til stedet og trå inn i det gamle pakkhuset var en minneverdig opplevelse. Det var bare godord å høre rundt bordene i den nyåpnede kafeen i Hamningberg. Pakkhuskaia kafé har skjønt det!
I kroken innerst i lokalet står det to skikkelige godstoler fra en svunnen tid. Radioen står på, og Finnmarkssendinga, prat og musikk sprer seg ut i lokalet, sammen med duftene fra kjøkkenet. Med kaffekoppen i hånden er det bare å sette seg ned, slappe av og la tankene ta deg med til en annen tid. Stadige nysgjerrige spørsmål fra de besøkende er å høre. Velvillig forteller Sissel Holt til lyttende gjester før hun gløtter mot oss.
– Å hei, er dere her? Så koselig! Velkommen hit.
Lokalet er fylt opp av historie og kystkultur fra en gang et levende fiskevær. Det meste av gamle gjenstander stammer fra Hamningberg.
– Mange har også donert ulike gjenstander til oss, noe vi er veldig takknemlige for. Ser du de strykejernene der borte. Det minste ble brukt til å stryke skjortekantene og små detaljer på klærne. Og hesteskoene der. De små er fra bestefar sin hest her i Hamningberg. Den ene store er fra en tysk hest. Utrolig for en forskjell. Det må ha vært litt av en størrelse på de tyske hestene. Vi har hatt noen små diskusjoner her rundt bordene om de skal stå opp eller ned for lykke, men konklusjonene er splittete, ler hun.
Hamningberg, historie i hver en krik og krok
– Både jeg og mannen min har tilknytning til stedet, da våre mødre var herfra og bodde her til i 1965 da folk måtte flytte herfra, forteller Sissel.
Det ene spørsmålet fører et nytt med seg. Stemningen er hjemmekoselig og det føles som om vi alle er på besøk hos en god gammel venn, eller på besøk hos en vennlig slektning. Praten går på tvers av bord, historier og opplevelser deles. Det er nesten som vi alle plutselig er gode venner og kjenner hverandre fra før. Sissel begynner å fortelle meg om takbjelken og alle i lokalet spisser ørene.
– Ser du takbjelken her. Den er opprinnelig en seilmast av en av seilbåtene som ble knust under den forrykende stormen som var i mai 1894. Ja, den stormen hvor Colin Archer kom og hadde sin første store redningsdåd. Det som er kjent som gjennombruddet for redningsselskapet. Se hvor lang mast de hadde. Og så lang masta var, så lang ble pakkhuset. De besøkende får høre mer om redningsdåden, og praten går.
På veggen er store bilder hengt opp. Bilder fra et levende fiskevær. En blid jente stråler ut foran et gjenkjennbart bygg.
– Det er dattera til Nilsen, de som bygde pakkhuset. Vi ville ha det på veggen og fikk lov. Ser du at det ser helt likt ut, spør Sissel og likheten er ikke til å ta feil av.
– Her i kroken var det trankokeri. Ser du merkene oppi taket, det kommer fra den tiden. Og ute står trantønna.
«Det smakte godt. Nei, det smakte nydelig!»
Etterfulgt av et nikkende smil og tilsvar: «Jeg blir aldri lei fisk, i alle fall ikke som dette.» Det var konklusjonen rundt nabobordet, etter de hadde fått servert fiskekaker etter Sissel Holt sin bestemor sin oppskrift. Og oppskriften, ja den stammer fra Hamningberg. På menyen er det både fiskerkaker, fiskesupper, kaffe, vafler og flere godbiter. Matlagingen står Sissel for på kjøkkenet, og stadig kommer hun ut med nye fat og den gode duften sprer seg i de autentiske lokalene i takt med strømmen av besøkende.
– Vanlige kafeer, thaimat og pizza har vi nok av sørpå
– Å komme hit er helt magisk. Det å finne dette stedet, etter kjøreturen hit toppet det hele, forteller noen turister fra utenfor Oslo, og fortsetter.
– Vi hadde håpet å finne noe som dette i Vardø. Vanlige kafeer, thaimat og pizza har vi nok av sørpå. Vi ønsket å finne lokalmat og spesielle spisesteder i byen. Det var trist og skuffende å ikke finne et slikt sted som dette der. At vi fant dette var virkelig en fulltreffer. Dette var ekte, ærlig, vennlig og ikke noe tilgjort, standardiserte greier. I tillegg får vi lære, et innblikk i kystkulturen, sentralisering og fiskerihistorien som gjør inntrykk. Ja, en ekte måltidsopplevelse! Det gjorde noe med oss å få oppleve dette.
Trives med folk
Sissel Holt og mannen Torfinn Rasmussen overtok det gamle pakkhuset som har vært i familien i flere år i fjor. Med god hjelp av familie og venner er nå pakkhuset klargjort til kafe.
– Det startet egentlig med at man merket et behov for noe som dette. Stadig, og år etter år, når jeg sto utenfor huset vårt her i Hamningberg og pjusket med forskjellig, stoppet besøkende for å spørre om forskjellig. Veldig nysgjerrig på stedets historie og steder for å stoppe opp og for å spise, skyter Sissel inn innimellom bestillingene.
Takker familie og venner
Da valget falt på sommerkafe ble det mye planlegging og mye regler å sette seg inn i, etterfulgt av søknader og tillatelser. En testrunde ble kjørt tidligere i sommer, før det var stengt en periode for å nyte noen feriedager Hamningberg.
– Hjelpa fra familie og venner for å få dette til har vært uvurderlig, og det kommer enda flere og skal hjelpe til de siste dagene kafeen skal være åpen, forteller hun synlig takknemlig for hjelpa.
– Og her er smilefjeset fra Mattilsynet, stråler Sissel muntert.
I fjor høst ble firmaet Bevar og Bruk AS etablert, og siden har det blitt søkt og innvilget støtte fra både Kulturminnefondet og fylkeskommunen til i istandsettelse av ulike deler. En del av kaia er tatt og det neste som står for tur er taket.
– Vi overtok dette lokalet fra slekt i fjor og vinteren gikk egentlig på å finne ut hva bygget skulle fylles med. Jeg synes det er viktig å bevare, men også å fylle lokalene med bruk. Og dele dette med flere, det er godt. Jeg trives med folk, gode opplevelser og stemning. Vi har jo en «rødsjå» i Vardø som vi også restaurerer. Kanskje denne vinteren går til å spekulere mere rundt den, sier hun med en lurt smil om munnen.
Fortsatt har man noen dager igjen, før sommerkafeen stenger for sesongen.
– Vi har hatt veldig mange innom den korte tiden vi har hatt åpent. Det har vært utrolig mye besøk til Hamningberg i sommer og det virker som det er en økning. Den er også litt på en annen måte, og flere blir over dager og er veldig nysgjerrige. Det har vært mange norske og finske besøkende. Innom pakkhuset har det vært både lokale og turister. Det er tydelig at vi har truffet, for tilbakemeldingene er entydig positive, og vi håper mange ennå vil ta turen innom og besøke oss, avslutter hun.
