For ikke så mange årene siden, etter at Melkøya kom i drift og de vestlige sanksjonene mot Russland trådte i kraft, smilte vi overbærende av russerne. Ikke hadde de teknologi og ikke hadde de økonomiske muskler til å etablere LNG-produksjon av gassen sin, ble det sagt.
Av Svein Hågensen
Men om 15 år kommer russerne sannsynligvis til å stå for rundt 30 prosent av den totale globale LNG-produksjonen. Nå kan vi daglig se de enorme super-gasstankerne (og konvensjonelle oljetankerne) som passerer i havet utenfor Vardø. Endel kommer også inn her for å få utført diverse tjenester.
Russland er nå verdens nest største produsent av LNG. Det foregår store utbygginger av olje- og gassvirksomheten i det russiske nord og det ventes altså at Russland vil stå for rundt 30 prosent av verdens produksjon av LNG i 2035.
Store planer for LNG i Arktis
På Yamalhalvøya, på vestsiden av Obgulfen, ligger den nye byen Sabetta med gasshavnen Yamal LNG. LNG-fabrikken i Sabetta opererer med produksjon gjennom tre tog, eller produksjonslinjer som vi enkelt kan benevnes dem, og produserer nå omlag 20 millioner tonn LNG.
For 15 år siden var dette området nærmest ubebodd. Nå har Sabetta rundt 25 tusen innbyggere.
På østsiden av gulfen, nesten rett ovenfor Sabetta, på Gydanhalvøya, er russerne i gang med bygging av nok en ny gasshavn, Arctic LNG 2, som skal bli like stor som Sabetta. Denne skal videreprosessere gass fra Gydanhalvøya. I begge disse gassfeltutbyggingene sitter kinesiske (19%), franske (10%) og japanske investorer (10%) med stor eierinteresser.
Og som om det ikke skulle være nok, så er man også igang med bygging av enda en stor gasshavn på Kamchatka på Stillehavskysten. Denne skal forsyne det asiatiske markedet. Fra disse tre havnene vil man, når de er ferdig utbygget, årlig skipe ut rundt 60 millioner tonn LNG.
Kjærkommen inntekt til Vardø Havn
Eierselskapet Novatek kunne forøvrig nylig også fortelle at selskapet vil bygge to store terminaler for lagring og omlasting av LNG, en i Murmansk og en på Kamchatka. Disse skal stå ferdige innen utgangen av 2022. I pressemeldingen opplyste selskapet og at det nå starter bygging av en nye serie gasstankere på 350 meter og med en lastekapasitet på vel 280.000 kubikkmeter LNG. De to første bygges i Sør-Korea og vil også settes i drift innen utgangen av 2022.
Dagens gasstankere som vi er i ferd med å bli vante med i Vardø, har en lengde på 300-meter og lastekapasitet på 177.000 kubikkmeter LNG. For Vardø havn har anløpene av disse kjempeskipene blitt en kjærkommen inntektskilde. Og særlig etter at Hurtigruten kuttet seilingene på grunn av koronapandemien.
Olje- og gasstrafikken vi bare øke på i årene som kommer.
Også mer oljeeksport fra Arktis
Oljetankerne som passerer her, henter sin last av råolje i Murmansk og Arkhangelsk for transport til Europeiske raffinerier. Oljen kommer i hovedsak med jernbanen fra Vest Sibirplatået og fra Prirazlomnye-feltet som ligger i Petchorahavet, lengst øst i Barentshavet. Petchorahavet er ganske grunt og islagt på vinteren. Til transport av oljen ut fra Petchorahavet kan man derfor bare bruke mindre, isgående tankskip.
For å avlaste og redusere kostnadene ved omlasting i Murmansk, setter russerne neste år i gang med utbygging av en helt ny dypvannshavn ved den lille landsbyen Indiga, like øst for Kapp Kanin. Kapp Kanin er den østre delen av innløpet til Kvitsjøen. Her vil man kunne ta inn skip på godt over 120.000 tdw. Det bygges også en ny jernbanetrase fra de industrialiserte områdene i Vest-Sibir og Sentral-Russland til Indiga.
Havnen ved Indiga skal benyttes til utskipning av store enhetslaster, som olje, kull, malm, etc. Laster beregnet til det europeiske og asiatiske markedet.
Første olje via Nordøstpassasjen
I forrige uke leverte den russiske energigiganten Gazprom Neft en last på 144.000 tonn råolje til den kinesisk byen Yantay. Oljen ble skipet ut fra den nye oljehavna Novy Port på Yamalhalvøya bestemt for den kinesiske byen Yantay,. Lasten går via via den nordlige sjøruten.
Gazprom Neft startet med eksport av olje fra Arktis i 2013 og har til nå levert 10 millioner tonn olje til europeiske mottakere. Nå satser selskapet også på eksport til markedet i Asia-Stillehavet. Gazprom har nå lagt opp til en transport- og logistikkløsning som inkluderer produksjonsplattformen Prirzlomnoye I Petchorahavet, Novy Port Arctic Gates terminalen på Yamalhalvøya, en isgående tankskipsflåte (tankskip som kan forsere is på opptil 1,8 meter), isbrytere og en offshore eksportterminal i Murmansk.