Forsvarets anlegg i kommunen setter en stopper for andre innbringende etableringer. Vårberget er også et hett mål i en krigssituasjon, noe som gjør at sivilbefolkningen har behov for en beredskap og beskyttelse som i dag ikke eksisterer.
Et helt år etter forsvarsminister, Frank Bakke-Jensen lovet å svare på forslag fra Vardø kommune, har ordfører Ørjan Jensen nå sendt en påminnelse til Forsvarsdepartementet.
– Vardø Kommunes befolkning bærer en stor byrde på vegne av nasjonen. Det er imidlertid svært viktig at Forsvaret tar sitt ansvar og bidrar til større sikkerhet og bedre beredskap, samt kompenserer for tap som Vardø har som følge av etableringene, skriver ordføreren i forhandlingsutkastet.
Positive til Forsvarets aktivitet i Vardø
I brevet til Forsvarsdepartementet understreker ordføreren at man er positive til Forsvarets aktivitet i Vardø og setter pris på deres tilstedeværelse med de arbeidsplassene det medfører.
– Vardø har vært sentral i forsvaret av landets grenser i 800 år, det er en jobb vi er stolte av, og som vi ønsker å fortsette med i nye 800 år, påpeker Ørjan Jensen.
Samtidig mener ordføreren at det er viktig når Forsvaret går inn i en kommune, at de også må ta det ansvaret dette medfølger.
– For å sikre fortsatt oppslutning blant lokalbefolkningen, og fortsatt enighet om at Forsvarets tilstedeværelse i Vardø er viktig og riktig, så er det ekstremt viktig at Forsvaret forstår sin rolle og betydning i Vardø-samfunnet. Vardø Kommune hadde en befolkningsnedgang 52 personer i 2019, skriver Jensen.
Da mener han at Forsvaret i større grad må bidra til positiv utvikling i det samfunnet som de investerer milliarder i. De bør også bidra mer til å redusere frykt i befolkningen – samt bidra til aksept for de tiltakene som Forsvaret gjennomfører i kommunen. Jensens minner også om at Forsvaret er tjent med at lokalsamfunnet er rustet til å yte god service, og kan bidra med god rekruttering til arbeidsplassene i Forsvaret.
Mer sikkerhet og beredskap
Det er godt kjent at flere vardøværinger er bekymrede for radaranlegget. Både når det gjelder stråling og det faktum at Vårberget er et bekreftet bombemål i en konflikt.
– Radarene ligger midt i bebyggelsen, og er Norges heteste krigsmål. Folk er bekymret, skriver ordføreren.
Samtidig viser han til Genèvekonvensjonene og kravene om beskyttelse for sivilbefolkningen.
– Vardø kommune ber om at Forsvaret tar de nødvendige forholdsregler, både for å beskytte befolkningen ved eventuell konflikt, og for å forebygge at den trussel Etterretningstjenestens virksomhet i Vardø medfører, fører til ytterligere fravær av sivil aktivitet og investeringer, skriver Jensen.
Forsvaret hindrer vindmølleparker
Med etablering av den nye radaren på Grøhøgda ved Oksevatnet, vil enhver mulighet for vindmøllepark i vår kommune være borte. I brevet til forsvarsministeren anslår ordføreren et potensielt tap på mellom 400-600 millioner kroner og rundt 110 årsverk for de neste 30 årene.
På denne måten begrenser Forsvaret muligheter for ulik næringsaktivitet, og dette kommer på toppen av andre statlige begrensninger i form av nasjonalparker, reservat, verneområder etc.
Ordfører, Ørjan Jensen, lister opp noen punkter som understreker dette.
- Forsvaret disponerer og har lagt bånd på mange verdifulle arealer i kommunen.
- Norges beste areal for vindmølleparker er på Domen og på Grøhøgda. Forsvaret har stoppet planer om vindmølleparker i begge områdene.
- Med ny radar på Grøhøgda vil vindmøllepark, uansett lokalisering i Vardø Kommune, være uaktuelt.
- Tilsvarende vindmølleparker som kunne vært etablert på Domen og på Grøhøgda er etablert for eksempel i Båtsfjord og Berlevåg.
- Kraftselskap har beregnet kommunens inntektstap til kr. 10 millioner årlig i minst 30 år framover, per vindmøllepark, samt 110 årsverk lokalt, per vindmøllepark. Total neddiskontert verdi av inntektstapet ligger rundt 400-600 millioner kroner.
- I tillegg kommer de mulighetene som kommunen går glipp av innenfor kraftintensiv industri som vil følge ved etablering av vindmølleparker.
Krever kompensasjon for tapene
For å hjelpe på beredskap og sikkerhet krever Vardø kommune at helikopterbasen på Svartnes ferdigstilles. Offentlige tilfluktsrom som ivaretar sikkerheten til sivilbefolkningen må på plass, og en større og bedre sikring av Forsvarets områder.
I tillegg kommer økonomiske krav som kompensasjon for de hindringene og tapene Forsvarets anlegg påfører kommunen. Blant annet følgende:
• Vardø Kommune gis et Utviklingstilskudd på 50 millioner kroner.
• Vardøhus Festning er et av nasjonens viktigste kulturminner, og er de siste 30 årene gitt svært stemoderlig behandling i oppfølging og vedlikehold. Det bevilges tilskudd til tiltak på Vardøhus Festning, 10 millioner kroner.
• Det søkes etablert en teknologiklynge i Vardø. Sammen med Kystverket, Norsk Romsenter, Statsat.
• Forsvaret etablerer en driftsavdeling i Vardø med minimum 10 stillinger.
• Forsvaret gir midler til renovering og forlenging av industri kai på Svartnes, 20 millioner kroner.
– Vardø Kommunes befolkning bærer en stor byrde på vegne av nasjonen, som del av arbeidet med å sikre landets suverenitet, sikkerhet og forsvar. Vardø Kommune er positive til Forsvarets etableringer i Vardø Kommune. Det er imidlertid nå svært viktig at Forsvaret tar sitt ansvar og bidrar til større sikkerhet og bedre beredskap rundt Forsvarets etableringer. Forsvaret må også kompensere for tap som Vardø Kommune har som følge av forsvarsetableringene i kommunen. Vardø Kommune krever at en rekke tiltak iverksettes umiddelbart for å få til en bedre utvikling i kommunen, heter det i brevet fra ordføreren til Forsvarsdepartementet og -ministeren.
Verken Forsvarsdepartementet eller forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har så langt besvart Østhavets henvendelse i saken, men har likevel lovet å gjøre det.