Vardø har opplevd trusler og invasjon før. I brev fra tidlig 40-tall kan man lese om behov for «passerseddel» for å komme gjennom avsperringer, restriksjoner og om høy arbeidsledighet.
Takket være digitalarkivet.no kan man lese om de dramatiske dagene. I den grad det er mulig, er sitatene rett fra brevene med samme skrivemåte.
Stor arbeidsledighet og dårlige tider
5. september 1941 melder Vardø forsyningskontor om dårlig tider.
«Vinteren 1939/40 til mars måned var preget av stor arbeidsløshet, og dårlige driftsbetingelser for fiskerne. Forsorgsvesenet hadde en hård påkjenning med gjennomsnitlige ukerasjoner.»
Så kom krigen.
«Krigsutbruddet den 9. april stoppet alt fiske og dermed henhørende arbeidsliv, – som jo er det vesentlige her. Fiskernes og arbeidernes tilgodehavende hos fiskekjøperne ble innfrosset. For de fleste betød dette, at de snart stod på bar bakke, hva mulighetene for selvforsørgelse angikk.»
Den første uken ble 149 personer hjulpet med mat og brensel. Andre uke økte antallet til 189, i tredje uke 238 personer og ved uke 4 mottok hele 312 mennesker hjelp. Etter hvert sank antall mottakere som følge av at mange forlot byen.
«Under evakueringen mai – juni 1940 underholdt forsorgsvesenet helt eller delvis i alt 590 personer, kvinner og barn medregnet, fordelt på 23 steder, vesentlig Østfinnmark.»
God moral
«Folk flest viste stor forståelse og godvilje til gjensidig hjelp. Det ble,- også ved vårt kontor – utført adskillig frivillig ubetalt arbeide i månedene april – juni 1940.»
Til tross for utfordringene var vardøværingene rolige.
«Moralen holdt seg godt blant folk flest da. Det må antakes at krigssituasjonen våre 1940 hadde i hvertfall medvirkende årsak,- til 2-3 utbrudd av skinnsykdom (sjalusi/misunnelse. Red. anm.). Sundhetstilstanden var forøvrig almindelig god blant de mennesker vi hadde forsorgen for.» skriver V. Dybos ved Vardø forsorgskontor, 5. september 1941.
I august tok arbeidslivet seg opp og ble stadig bedre utover høsten og vinteren, kan man lese i brevet.
8/9 1941 – statusrapport
I et brev fra Vardø politimesterembete ved Jørstad Hansen til «Herr Ordføreren i Vardø», forteller Hansen om både politivakter og stengt Dampskipskai. Blant tiltakene nevnes det at «Dampskipskaien ble sperret og kun personer som skulle reise eller hadde passerseddel fra politiet hadde adgang så vel som det ble satt ut vakt – vesentligst ved militær hjelp – for alle som kom eller forlot øya. Noe egentlig serlig i polititjenesten inntraff ikke.»
Videre forteller Hansen at frivillige mannskaper gjorde patruljetjeneste uten godtgjørelse og til dels også vakttjeneste.
Helsevesenet var også i beredskap.
«Sanitetsavdelingen. – 19 stasjonære mannskaper på første hjelpestasjonen og 36 utrykningsmannskaper. Utrykningsmannskapene var fordelt på 4 bårelag med 1 leder, 2 sjaffør, 1 hjelpepleier og 2 bårer hver med 2 mann og hadde 4 motorvogner til disposisjon. Mannskapene var frivillige og utdannet ved tidligere avholdte sanitetskurer.»
Ellers kan man lese om seks frivillige ordonnanser, seks telefonmannskaper, gass-speidere og elektrisitetspatrulje.
«Brannavdelingen, som også var oppsatt som rednings- og ryddningsansvarlig. Mannskapene var her foruten de 5 faste brannmannskaper et forsterket brannvern av byens utskrevne brannmannskaper fordelt på 3 vannverksavdelinger – til sammen 43 mann. 2 motorsprøyter – til sammen 26 mann og 2 dampsprøyter – til sammen 40 mann».
I rapporten kan man lese at det var vanskelig å skaffe offentlige tilfluktsrom. Likevel innrettet folket seg så godt som mulig i 12 kjellere rundt om i byen.
– Sivilbefolkningen var den hele tid rolig
«Sivilbefolkningen var selv meget flink til å skaffe seg hus – omm enn kanskje til dels dårlige hus – og det var et forholdsvis litet antall politiet var behjelpelig med å skaffe rom.»
Som nå i 2020, ble Hurtigruten også den gang innstilt.
«For så vidt kommunikasjonerne angår, ble den ordinære hurtigrute innstillet og ruteforbindelsen opprettholdt med Fylkesrederiets båter «Ingøy» og «Sørøy». En del lastebåter gikk.»
«Ved spørsmålet om befolkningens moral er det mitt inntrykk at denne var god, sivilbefolkningen var den hele tid rolig.», avsluttes brevet med.
Mange likhetstrekk
Hva situasjonen er i dag, vet de fleste nå av egen erfaring. Som man ser, er det likevel mange likhetstrekk mellom den store og svært synlige trusselen da og den store, men helt usynlige trusselen nå.
Arbeidsledighet, restriksjoner og utfordringer. Store deler av befolkningen er i beredskap på flere områder og kostnadene er enorme. De frivillige står på og befolkningen «står han av».
Den gang som nå, befolkningen er mer eller mindre rolig og forståelsesfull. Man bøyer nakken og gjør det som må gjøres. Og en vakker dag er djevelskapen drevet på flukt – den gang som nå.