Havnesjefen og fiskerne i kommunen ønsker at Redningsselskapet skal ha en fast redningsskøyte i Vardø. Ledelsen i selskapet er enig i at det er behov for større beredskap i Øst-Finnmark, men de mener at det ikke er aktuelt å flytte skøyter fra Mehamn og Båtsfjord. Selskapet ber østfylket gå sammen om å arbeide opp mot myndighetene for å få på plass fast finansiering av drift av en ny skøyte i Øst-Finnmark.
Den siste tiden har det vært debatt og fokus på sjøsikkerheten for fiskerne i Vardø. Dette har vært tatt opp av ordføreren og havnesjefen. Havnesjef Ingolf Eriksen har sendt et brev til Redningsselskapet, der han påpekte at det er behov for fast stasjonering av en redningsskøyte i Vardø. For to uker siden var skøyta Reidar von Koss i Vardø. Denne skøyta er stasjonert i Båtsfjord, og dekker beredskapen Øst-Finnmark. I tillegg til denne, har Redningsselskapet en til båt i østfylket, som er stasjonert i Mehamn.
Representanter for fiskerne og havnesjef Ingolf Eriksen ble invitert på båten, der de fikk møte skipsfører John Ohrberg og overstyrmann Simon Selvaag. Representantene fra mannskapet fortalte om funksjonene og kapasiteten til båten, da det er en slik båt som ville være aktuell for Vardø.
Direktør for sjø i selskapet, Tobias Bang Hansen, og direktør for kommunikasjon og bærekraft, Hasse Lindmo, var også med på møtet. De kom fra Vadsø, der de hadde hatt samtaler med ordfører Wenche Pedersen om beredskapssituasjonen i Øst-Finnmark. Planen var at de skulle ha møter med ordfører i Vardø, Ørjan Jensen, men Jensen var på reise og ble forhindret fra å møte selskapet, slik at de hadde hatt samtaler om beredskapen med ordføreren på telefon.
– Langt fra Båtsfjord til grensa
Ohrberg og Selvaag fortalte videre hvorfor selskapet var stasjonert i Båtsfjord
og Berlevåg, og om funksjoner som var nødvendige for at selskapet skulle kunne
ligge fast et sted. Fiskerne, som var representert med Frode Robertsen og leder
i Vardø Fiskarlag Stian Hansen, og havnesjef Ingolf Eriksen var klare på at
sjøsikkerheten i Vardø ikke var optimal. Ved flere anledninger har fiskere i
nød fått bistand av Vardø havn og flyplassen.
Havnesjefen sier at det burde vært gjort vurderinger utfra avstanden fra Båtsfjord til grensa til Russland. Etter vurderingene fra havnesjefen skulle det vært en liten skøyte i Båtsfjord og en stor skøyte i Vardø. Eriksen mente også at fraværende kystvakt talte for at det var nødvendig med en redningsskøyte i Vardø.
– Det er farligere utenfor Vardø. Det har vært en stor økning i antall båter. Båtene er mindre her. Jeg mener man må se på en omrokkering. Det ville vært optimalt å få en båt til Vardø, da er Finnmark godt dekket, sier Eriksen, og han la til:
– Sikerhet må gjøres ut fra vurderinger. Det er stor avstand mellom Båtsfjord og russegrensen.
Leder i Vardø Fiskarlag, Viktor Hansen, var tydelig på at sikkerheten var for dårlig, og han spurte hvordan Redningsselskapet prioriterte og gjorde vurderinger når de utplasserte redningsskøytene sine.
– Mitt ønske er å få en redningsskøyte til Vardø. jeg synes ikke dere skal kaste ballen til oss, sier Hansen.
Staten kjøper tjenester
Direktør for sjø i Redningsselskapet, Tobias Bang Hansen, var helt klar på at de ønsket flere ressurser til Øst-Finnmark.
– Vi har hatt et møte med ordføreren i Vadsø. Der ble en løsning med frivillig korps tatt opp. Jeg tror ikke det er veien å gå, da det ikke vil løse oppgavene i området. Fast skøyte er det beste alternativet. Redningsselskapet har ikke ressurser på det nåværende tidspunktet til å ha ei skøyte til i området, sier Bang Hansen.
Direktøren ville ikke konkludere hvor en eventuelle skøyte bør plasseres, hvis staten vil finansiere drift av ei ny skøyte i området.
– I Vadsø mener de at det beste alternativet er å ha ei skøyte i der. Jeg vil ikke låse meg til hvor en skøyte skal ligge, sier han.
Redningsselskapet oppfordrer kommunene til å arbeide sammen for å synliggjøre behovet overfor myndighetene. Redningsselskapet er en frivillig organisasjon som er finansiert gjennom medlemsarbeid, støtte fra rike folk, samt at de selger tjenester til staten. Bang Hansen påpeker videre at havområdet i Øst-Finnmark er dyrt å drifte.
Direktøren var også tydelig på at det ikke var aktuelt å flytte på ressursene innad i Øst-Finnmark.
– Vi ønsker flere ressurser i Øst-Finnmark, men vil ikke ta av ressursene. For å få det til, må det mer over statsbudsjettet. Hovedbudskapet er at det må jobbes politisk, sier Bang Hansen.
Utfordringen er ikke å skaffe ei ny redningsskøyte som er stor nok til å være dimensjonert for oppdrag i dette værharde havområdet, men det er finansiering av driften som er vanskelig dersom staten ikke går inn med midler.
Dyrt å drifte i nord
Direktør for kommunikasjon og bærekraft, Hasse Lindmo, sier også at løsningen er å jobbe politisk.
Til spørsmålet om hvordan selskapet prioriterer, sier han at de har et samarbeid med hovedredningssentralen.
– Redningsselskapet avgjør hvor beredskapen skal være gjennom et samarbeid med hovedredningssentralen. Statsstøtten er helt nødvendig for å finansiere oppgavene i nord. Det er en dyr strekning, og det er stor vekst i trafikken i havområdene her. Helikopterberedskapen er heller ikke på plass, sier Lindmo.
Lindmo sier at lokalpolitikerne bør tenke region for å få gjennomslag hos sentrale myndigheter. Det Justisdepartementet som legger rammene for beredskaps-Norge.
– Det er viktig at Øst-Finnmark tenker region. Det er det mest effektive virkemidlet når en jobber politisk, sier Lindmo.