«Arbeidsledigheten har skutt i været, den norske krona har kollapset til et historisk lavt nivå, oljeprisen har rast, økonomien har bråstoppet, verdens børser har sett dramatiske fall, og en samlet norsk reiselivsbransje og store deler av næringslivet beskriver en krisetilstand det er vanskelig å finne liknende eksempler på i moderne historie», skriver Børsen.no. Mange lurer på hvor lenge det kan fortsette slik.
Professor Jon Olaf Olaussen ved NTNU Handelshøyskolen spør: Så lenge noen vil dø kan vi kanskje ikke regne på verdien av menneskeliv? – Jo, det kan vi, og det gjør vi hver dag, svarer han i samme åndedrag i et innlegg i Dagens Næringsliv.
Et statistisk liv er verdsatt til 34,65 millioner
Professoren trekker frem noen interessante sammenlikninger.
«Fartsgrensene på veiene er ikke 10 kilometer i timen. Det er fordi vi mener de tapte tidskostnadene ved så lave fartsgrenser ikke forsvarer de i overkant av 100 livene det ville spart årlig. Vi har også et organ som bestemmer hvilke medisiner og behandlinger vi skal få lov til å motta i Norge, og hvilke som er for dyre til at vi som samfunn mener det er verdt det».
I 2019 var et statistisk liv verdsatt til 34,65 millioner norske kroner av SSB.
Olaussen slenger inn et par andre eksempler.
«Salg av tobakk er lov selv om det er anslått at over 6000 mennesker dør direkte som følge av røyking hvert år. Vi tillater salg av alkohol selv om den direkte forårsaker 400 dødsfall årlig, i tillegg til andre negative effekter i samfunnet».
Professoren viser videre til den gang svineinfluensaen kom.
– Da anslo helsemyndighetene at 13.000 nordmenn kom til å dø, mens det reelle tallet endte på 32. Professor i medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø, Ørjan Olsvik, sammenligner i Aftenposten korona med vanlig influensa, muligens mer smittsom, men med nokså lav dødelighet, skriver Olaussen.
Olaussen sammenlikner også med vanlig sesonginfluensa.
– Årlig dør cirka 900 av sesonginfluensa i Norge. Normalsituasjonen er altså at cirka 900 årlig dør av influensa hvert år uten at «et eneste» drastisk tiltak iverksettes, selv om disse dødsfallene tilsvarer en kostnad på 31,2 milliarder kroner.
Han avslutter innlegget med noen absolutt relevante spørsmål.
Poenget er at det må være lov å spørre om hvorfor vi vanligvis lar det skure, mens akkurat nå synes ingen kostnad for stor?
Hva gjør vi etter 14 dager med stengt Norge?
Hvor lenge, og hvor store kostnader skal vi ta på oss før vi går tilbake til en normalsituasjon?
Hvor mange har mistet jobben før vi avblåser?
Vi burde isolere de svakere og utsatte gruppene, mens resten av samfunnet kan fungere så normalt som mulig
Ifølge Børsen.no tror Olaussen at «nedstengningen» Norge opplever nå, kommer til å vare frem til sommeren. Innen den tid er han overbevist om at mange nordmenn har mistet jobbene sine. Han er derfor bekymret for at den offisielle strategien, som han beskriver som å «dra det ut i tid» for å begrense belastningen for helsevesenet.
– Jeg har en eldre far som er utsatt. Jeg sier selvfølgelig at han må holde seg isolert. Vi burde isolere de svakere og utsatte gruppene, mens resten av samfunnet kan fungere så normalt som mulig. Det er den motsatte strategien av det norske myndigheter nå har gått for. Vi bruker så enormt med ressurser, at det står absolutt ikke i stil med det vi gjør resten av året. Da lar vi i stedet folk dø, sier professor Jon Olaf Olaussen til Børsen.no.