Stortinget har vedtatt at dagens radaranlegg skal erstattes av ny teknologi for å møte fremtidens operative utfordringer. En ny radar på Grøhøgda ovenfor Svartnes i Vardø kommune vil erstatte luftforsvarets stasjon på Vårberget. Denne stasjonen har vært i virksomhet siden 1952.
Av Svein Hågensen
Fem radaranlegg skal etableres på nye steder, mens tre eksisterende radarstasjoner skal videreføres. Stasjonen i Vardø vil erstatte luftforsvarets eksisterende radar på Vardøya. Anlegget vil bestå av et bygg med radarkuppel og adkomstvei.
—Slik vi ser det er det ikke behov for å gjøre endringer i gjeldende reguleringsplan for området. Vi vil så langt mulig følge avgrensningene i denne planen, sier prosjektleder i Forsvarsbygg, Yngve Lorentsen.
Vardø Arbeiderparti håper imidlertid at det kan gjennomføres en ny utredning av saken før arbeidet starter. I Arbeiderpartiet peker man på at området er i sone for drikkevann, nasjonalpark, naturreservat og at klima og miljø har fått større betydning nå enn da planene først var aktuelle for vel 15 år siden.
Så lite inngrep i naturen som mulig
Byggeperioden for prosjektet som helhet er satt til perioden 2020-2027, men vil variere noe fra lokasjon til lokasjon. Forsvarsbygg har informert kommunen at byggestart på veien kan ta til allerede i år. Hele anleggsvirksomheten vil også påvirke reindriften som bruker denne østlige delen av Varangerhalvøya til sommerbeite.
Forsvarsbygg planlegger å bygge vei opp til Grøhøgda ved å forlenge den eksisterende veien mot Oksevannet. Det innebærer at det vil bli bygget cirka en kilometer ny vei. Forsvaret støtter kommunens planer om å etablere bom på veien for å forhindre uønsket motorisert trafikk. Dette er også i henhold til reguleringsplanen. Veien vil ikke bli brøytet på vinterstid.
Det var for rundt 15 års tid siden planer oppsto om bygging av en vindkraftpark på Domen, samtidig som Forsvaret da arbeidet med planer om bygging av ny radar på Grøhøgda. Planene om vindmøllepark ble imidlertid skrinlagt da man fra Forsvarets side mente at vindmøllene kunne skape forstyrrelser, mot øst, for et nytt radaranlegg oppe på Grøhøgda, som for øvrig ligger på 223 meter over havet.
Arbeidet med grunnerverv er i gang
Forsvarsbygg har allerede startet prosessen med erverv av grunn og rettigheter, og har gjennomført møter med Vardø kommune, grunneier (Finnmarkseiendommen) og det berørte reinbeitedistriktet.
Det vil ikke bli gjennomført noen offentlig høringsprosess i forkant av byggingen, i henhold til plan- og bygningslovens §20-7 og sikkerhetslovens krav om informasjonshåndtering, heter det i meldingen fra Forsvarsbygg..
Vardø kommunes vedtok 28. november 2006 reguleringsplan for luftvarslingsradar på Grøhøgda. Fylkesmannen i Finnmark leverte innsigelser mot planen, 27. januar 2008, som Miljøverndepartementet valgte å ikke ta til følge. Miljøverndepartementet la i sin behandling vekt på at saken berører betydelige områder med inngrepsfri natur (INON), men mente likevel at den samfunnsmessige betydningen av å etablere en ny luftvarslingsradar er så viktig i denne saken at kommunens reguleringsplan burde stadfestes.
Påvirker inngrepsfrie områder
Området var opprinnelig avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel for 2001-2010. Det var i planen gjort unntak for militære anlegg og installasjoner. I fylkesplan for Finnmark 2006-2009 fremgikk det av retningslinjene for naturvern at det forventes at kommunen sikrer inngrepsfrie naturområder i arealplaner, og følger opp dette i arealforvaltningen.
Fylkesmannen fremmet derfor innsigelse til planen og begrunnet dette med at planen innebærer betydelige tap av inngrepsfrie områder, som det er en nasjonal målsetting å bevare. I tillegg mente Fylkesmannen at vilkårene for unntak fra konsekvensutredningsbestemmelsene ikke var oppfylt, og at det forhold at det ikke var utarbeidet planprogram ga grunnlag for innsigelse. Her var det særlig tiltakets påvirkning på de inngrepsfrie naturområdene som burde vært utredet.
Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er områder som ligger en kilometer eller mer fra et tyngre teknisk inngrep. Miljøverndepartementet viste til St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, der det står at regjeringen fokuserer på at stadig færre områder er uberørt av tekniske inngrep og at vi må gi sterkere beskyttelse til slike områder.
Arbeidet med reguleringsplanen burde gjenopptas
Direktoratet for naturforvaltning (DN) anbefalte at innsigelsen fra fylkesmannen ble tatt til følge. DN mente at et slikt inngrep ville medføre betydelig reduksjon av urørt natur, og at virkningene ikke var tilstrekkelig utredet. Etter direktoratets syn burde dekningsgraden for radaren også utredes for alternativer som i mindre grad berører inngrepsfrie områder og andre vesentlige miljøforhold.
Direktoratet for naturforvaltnings faglige uttalelse i saken, viste til at det ikke var gjort undersøkelser i denne saken på hvor stor reduksjonen av urørte områder ville være, såkalte INON-beslag. Direktoratet hadde derfor foretatt en egen beregning av anslått bortfall av INON i denne saken, og kommet frem til at plassering av luftvarslingsradar på Grøhøgda innebærer tap av i underkant av 13 km² INON-områder. Vardø har i dag ca 227 km² villmarkspregede INON-områder.
Direktoratet påpekte at standpunktet som var tatt på dette stadium, ikke var til hinder for at arbeidet med reguleringsplanen kunne gjenopptas når miljøkonsekvensene var tilfredsstillende utredet.
Pekte på nasjonalt ansvar
Departementet påpekte i sin vurdering at Luftforsvaret er avhengig av kontinuerlig overvåkning av norsk luftrom, og dagens plassering på Vårberget gir ikke god nok dekning, blant annet på grunn av andre installasjoner i samme område. Det er et nasjonalt ansvar å ha en sammenhengende radardekning slik at Forsvaret kan oppfylle Stortingets krav om utøvelse av norsk suverenitet innenfor landets grenser.
Miljøverndepartementet var enig i at det faktisk foreligger et INON-beslag ved etablering av radaren på Grøhøgda, men viste også til konsekvensene som fremkommer i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) sin rapport. At naturmiljøet får middels konsekvenser, de andre faktorene som landskap, friluftsliv og kulturmiljø får bare små eller ingen konsekvenser ved etablering av radaren.
I tillegg til INON-beslagene, viste innsigelsen fra fylkesmannen også til at vilkårene for unntak fra reglene om konsekvensutredning ikke er oppfylt. Til det viser departementet til at forskrift om konsekvensutredninger ikke omfatter radarer, slik at spørsmålet her ble om atkomstveien kan omfattes av bestemmelsene. Tidligere har departementet lagt til grunn at dersom slike veier skal omfattes av bestemmelsen må de være til offentlig bruk. Veien opp til den planlagte luftvarslingsradaren skal ha bom og være sperret for alminnelig ferdsel, slik at den dermed faller utenfor forskriftens saklige virkeområde. Det vil etter departementets syn derfor ikke være krav om konsekvensutredning for tiltaket. Det vil uansett måtte bli betydelig anleggstrafikk opp til Grøhøgda i løpet av anleggsperioden. Et annet spørsmål som dukker opp, er om Forsvaret planlegger å anlegge en landingsplass for helikopter i tilknytning til radaren i og med at veien ikke skal brøytes på vinterstid.
Grøhøgda best egnet
Det er bare lokaliseringene på Grøhøgda og Domen som gir best mulig teoretisk dekning. På Domen er det allerede eksisterende installasjoner, noe som gjør at denne lokaliseringen ble forkastet. I alt var 9 alternative lokaliseringer vurdert., hvorav de fleste ble forkastet. Grøhøgda er den lokaliseringen som ut fra nasjonale behov og NATOs kriterier og standarder ble valgt.
Miljøverndepartementet ser det som en viktig nasjonal oppgave å tilrettelegge for at Forsvaret kan utøve sine oppgaver, og mener at anleggelse av ny luftvarslingsradar er av en så stor samfunnsmessig betydning at planen burde godkjennes. Fylkesmannens innsigelse ble derfor ikke tatt til følge.
Tilbake står Vardø med tap av land, uten eiendomsskatt og uten nye arbeidsplasser. For radaren kommer til å bli fjernstyrt sørfra.