Vardø kommune har nå sendt inn innspill til Nasjonal Transportplan (NTP). En av de viktigste prioriteringene fra kommunen er få på plass en ytre molo.
Finnmark fylkeskommune kom den 09.05.2019 med forhåndsinnspill til Nasjonal Transportplan 2022-2033. Her nevnes blant annet sjøsikkerhet, klimateknologi, transportpolitikk og globalisering som maritime utfordringer.
Dagens hovedutfordringer vil, uten avbøtende tiltak, øke i fremtiden. Mer ekstremvær og et mer uforutsigbart klima stiller høyere krav til beredskap og en mer robust infrastruktur. Økende utnyttelse av naturressurser, som fiskeri og havbruk, petroleum, mineral og internasjonal handel, vil endre dagens infrastrukturbehov i vesentlig grad.
Av fremtidige muligheter påpekes det at klimatiske endringer, nye internasjonale sjøruter og økt godstransport også vil kunne medføre behov for nye logistikkvalg og tilknytninger nasjonalt og internasjonalt.
Vardø Kommunes forslag til prioriterte tiltak for NTP 2022-2033 svarer på disse utfordringene og mulighetene på den aller beste måte.
Vardø kommune ber om at følgende tiltak prioriteres og tas med i NTP for perioden 2022 – 2033:
KYST (Farled og sikkerhet):
1. Ny ytre molo utenfor bymoloene i Vardø havn. Ny ytre molo er gitt prosjekteringsstøtte av Kystverket i 2019, og er ferdig prosjektert våren 2020. Ny ytre molo utenfor bymoloene som dekker for havneinnløpet vil gi god rolighet i Vardø havn. Flere fiskefartøy ønsker å drifte fra Vardø havn og fiskerne har i flere år påpekt viktigheten av å få prosjektet gjennomført.
2. Skuldermolo i leden i Bussesundet, Svartnes havn. Molo Svartnes har tidligere vært med i NTP, og prosjektet er ferdig prosjektert og utredet. Skuldermolo Svartnes havn vil gi stor effekt med hensyn til bedre rolighetsgrad i havna. Svartnes havns geografiske beliggenhet og størrelse er viktig for region og bør gis status som stamnett havn.
3. Kiberg havn mudring i leden og i havna. Mudring Kiberg havn er gitt prosjekteringsstøtte av Kystverket i 2019, og er ferdig prosjektert våren 2020. I Kiberg er det god rolighetsgrad, men utdyping i innseiling og havn er nødvendig.
KYST (Farled og sikkerhet)
Bakgrunn
Fiskeriene i Vardø Kommune har i veldig mange år lidd under dårlige havneforhold. Vardø Havn ligger svært utsatt til ved vindretninger fra nordvest, nord, og nordøst. Slike vindretninger skaper veldig dårlige forhold på Vardø Havn. Svartnes Havn ligger utsatt til ved vind og sjø fra øst.
De dårlige forholdene medfører stor slitasje og mange skader på båter i Vardø og i Svartnes havn. Det sliter også på flytebrygger og kaier i stor grad.
I Vardø kommune er det en stor økning i antall nye fiskefartøy og fremmedflåte som ønsker å drifte fra kommunes havner. Nye fiskeindustribedrifter ønsker å etablere seg i Vardø havn og i Svartnes havn. Skal den positive utviklingen fortsette er det helt nødvendig at Vardø og Svartnes får bedre rolighetsgrad, og i Kiberg havn er det behov for mudring i innseilingen og havnebassenget.
Veldig mange fiskere og rederi kunne tenkt seg å etablere seg i Vardø. Selv om fisket utenfor Vardø er godt året rundt, og har de beste fiskeforholdene i hele landet, så gjør de dårlige havneforholdene at de mange ikke ønsker å etablere seg her. En undersøkelse som nylig er foretatt viser at de fleste fremmedfiskere som ror i Øst-Finnmark ville valgt Vardø- og Svartnes havn fremfor andre havner i regionen, dersom havnene hadde bedre rolighetsgrad. Mange fiskere har også flyttet fra kommunen på grunn av de dårlige havneforholdene.
Vardø Kommune. Utvikling de seneste år:
Gjennomførte havneprosjekter siste år og vedtatte prosjekter
Vardø Kommune har de siste årene foretatt en sterk satsing på fiskeri-, og havneutvikling i kommunen.
Av gjennomførte og igangsatte prosjekter kan nevnes:
- Bygging indre molo Vardø Havn, Kostnad 11 millioner
- Riving av gamle fiskeindustrianlegg Kostnad 15 millioner
- Bygging av industriområder Kostnad 3 millioner
- Investering i kaier og flytebrygger Kostnad 10 millioner
Den neste 4 årsperioden er det vedtatt følgende investeringer:
- Bygging av kaier Kostnad 30 millioner
- Bygging av fiskeriserviceanlegg Kostnad 40 millioner
- Investering i flytebrygger Kostnad 10 millioner
Bygging av ny ytre molo i Vardø vil i svært stor grad sette fart i fiskeriutviklingen i Vardø, og vil være i særklasse det viktigste tiltaket som kan gjennomføres for å få til en enda bedre fiskeriutvikling i Vardø.
Utvikling i fiskeriene i Vardø de siste år
De seneste årene har Vardø sett en positiv utvikling i fiskeriene i kommunen.
- Landet råstoff har økt noe de siste 4 årene.
- Det er etablert 2 nye fiskeforedlingsbedrifter i kommunen siste året.
- Antall fartøy har økt betydelig
- Antall større kystfiskefartøy har gått ned, mye på grunn av dårlige havneforhold for større båter.
Vardøs historiske betydning
Vardø har i snart 800 år markert Norges yttergrense i nord og i øst. Vardø har alltid vært flaggpost og grensepost for nasjonen Norge. Statens engasjement fra år 1300, gjennom forsvar og festningsverk, kirker, og offentlig administrasjon av landsdelen, har sikret Norges interesser i hele landsdelen, både innenfor fiske, mineraler, og olje og gass.
Vardø er fortsatt Norges yttergrense i nord og øst. En fortsatt sterk satsing i Vardø vil være med på å sikre Norges interessesfære i Arktis og i Barentshavet, det være seg fiskeressurser, mineraler eller olje og gassforekomster.
Satsing på havneprosjekter over NTP i Vardø vil være en sterk markering av Vardø som grensepost i Barentshavet.
TILTAK 1. YTRE MOLO UTENFOR BYMOLOENE I VARDØ HAVN
Ytre molo utenfor bymoloene, Vardø havn, har fått midler fra Kystverket i 2019 til prosjektering. Ytre molo er ferdigprosjektert våren 2020, med ferdigregulerte arealplaner som kan iverksettes raskt etter vedtak om finansiering.
Ytre Molo, Vardø Havn, er prosjektert til å koste 110 millioner NOK.
Mål med prosjektet
Etablering av en ytre molo vil umiddelbart bedre havneforholdene på en svært god måte. Etablering av en ytre molo vil umiddelbart bedre lønnsomheten i fiskeriene og i havnerelatert virksomhet, og vil umiddelbart øke aktiviteten blant både fiskere og fiskeindustri.
En ytre molo vil bidra til at Vardø havn utvikles til å bli en foretrukken fiskerihavn i Barentshavet. Videre effekter vil være:
- Flere fiskere etablerer seg i Vardø
- Større aktivitet i fiskeindustrien i Vardø
- Etablere gode havneforhold for godstransport og annen sjøtransport
- Etablere gode havneforhold for samfunnssikkerhet, beredskap, og lostjeneste
- Reduserte klimagassutslipp gjennom bedre havnefasiliteter nærmere fiskeriaktiviteten
- Sikring av Norges tilstedeværelse i Nordområdene og Arktis
Fiskeflåten, sikkerhet og skader
Oversikt fra Fiskeridirektoratets statistikkbank, viser at Vardø i 2018 har nest flest fiskefartøy i Finnmark med 100 registrerte fiskefartøy. Tallene viser også at rundt 200 fiskefartøy leverer fangst i Vardø i løpet av året.
Vardø gir et meget godt utgangspunkt for et effektivt og lønnsomt fiske. Men som nevnt innledningsvis kan værforholdene i Vardø Havn være utfordrende. De dårlige forholdene i Vardø Havn medfører mange skader på fiskeflåten, stor slitasje på båter og kaianlegg, økte utgifter, flere havari, og meget stor misnøye blant fartøyeiere og fiskere. Fiskerne må ha nærmest daglig tilsyn med fartøyene, og dette vanskeliggjør normalt arbeids- og familieliv.
På tross av at Vardø havn er hjemmehavn for den nest største fiskeflåten i Finnmark, og på tross av de særdeles utfordrende værforholdene, så har Vardø havn falt utenfor offentlige prioriteringer av havnetiltak.
Moloene i Vardø havn ble bygget i 1890, og havna er stort sett uforandret siden da. Fiskerne i 2020 krever helt andre sikkerhets- og arbeidsforhold i dag enn for 130 år siden. Klimaendringer og økt forekomst av sterk vind og ekstremvær har derimot ført til at havneforholdene i Vardø havn er blitt verre de siste 130 år.
Bygging av ytre molo for Vardø havn vil i meget stor grad bedre sikkerheten til fiskere og sjøfolk, den vil i veldig stor grad redusere skader på båter, anlegg og utstyr, og den vil bedre økonomien for fiskerne som benytter Vardø Havn.