Vardø og Varanger var godt representert på den internasjonale mat, landbruks og reiselivsmessa Grüne Woche, i Berlin som gikk av stabelen forrige uke.
Både Varangerkokken Tor-Emil Sivertsen, hans to lærlinger Paal Hansen og Patrik Olsen, undertegnede fra Østhavet og Siv Anita Pedersen var vardøværinger som var å treffe på messa. Messa var et sammensurium av lukter, mat, språk, kulturer, tradisjoner og mennesker fra hele verden
En kokk i verdensklasse
Tor-Emil Sivertsen, også kjent som Varangerkokken, var plukket ut til å delta for Norge på messa i Berlin. Med seg hadde han sine to lærlinger, Paal Hansen og Patrik Olsen.
– Det er utrolig artig at jeg får muligheten til å ta lærlingene med ut i felten for å se og oppleve den store verden. Det er en god erfaring å jobbe i et slikt hektisk miljø med så mange besøkende, samtidig som det er god nettverksbygging. En kjempeopplevelse for både meg og lærlingene, forteller Varangerkokken, som også hadde fått den ærefulle oppgaven å lede det nordnorske kjøkkenet i Berlin.
Travelt opptatt på den nordnorske standen, hadde de ikke mye tid til å utforske den enorme messa som rommer 1800 utstillere fra nær 70 land, og med nærmere 500.000 besøkende.
I tillegg var Sivertsen plukket ut til å delta i en paneldebatt på den norske ambassaden i Berlin med fokus på rekruttering til yrkesfag. Her deltok både statssekretærer, NHO, fylkeskommuner, Innovasjon Norge og mange flere. Og rekruttering er noe Varangerkokken brenner for.
– Man bør begynne mye tidligere med rekruttering til yrkesfag, og særlig matfagene. Mat og helse i barnehage og skole må få mye mere fokus. Ikke bare er mat veldig viktig, men i skolen kan man bruke mat i mange fag, både matte, norsk, samfunnsfag og engelsk. Og mat er god samhandling, man skaper noe felles, kan nyte god mat sammen og skaper gode opplevelser, avslutter Sivertsen.
Kanskje dette er noe Vardø som ligger midt i verdens råeste matfat kan gå frem som pilotkommune på. Hvordan man kan starte rekruttering til yrkesfag også med tanke på Vardø videregående skole og den nasjonale sjømatlinja, bør komme på dagsorden til våre folkevalgte snarest. I tillegg tiltak på hvordan man kan fremme mat og ernæring i skole og barnehage. Man kan stille seg spørsmålet, hvor ofte ville du ha spist kneippbrød til lunsj hver uke og måned?
Praksisuke
Som en del av praksisuka i faget Nyskaping med Høgskulen for grønn utvikling (tidligere Høskulen for landbruk og bygdeutvikling), var også jeg med mine medstudenter på feltarbeid på GrüneWoche. Våre oppgaver var knyttet både til landbruk, reiseliv, mat og stedsformidling.
På messa traff jeg også på vardøværingen Siv Anita Pedersen, som jobber ved Landbruksskolen i Tana. Hun var også var en del av den nordnorske delegasjonen.
-Utrolig artig, lærerikt og hektisk for oss alle, nådde hun å si med et smil før hun må skyndte seg videre for å ekspedere flere kunder.
Verdt pengene?
Norges deltakelse på Internationale Grüne Woche (IGW) har som overordnet mål å bidra til å utvikle Norge som en anerkjent mat- og reiselivsnasjon med tydelig lokal og regional identitet. Deltakelsen skal stimulere til næringsutvikling, samarbeid, nettverksbygging og innovasjon på tvers av regionale- og næringsmessige grenser.
Satsingen er ett av tre store omdømmeprosjekt for mat og landbruk; Matstreif nasjonalt, Det Norske Måltid og IGW internasjonalt. Norges deltakelse i Berlin er et tett samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, den nasjonale prosjektledelsen hos Innovasjon Norge, de regionale prosjektlederne og Norges ambassaden i Berlin.
Etter å ha opplevd messa på nært hold over flere dager og vel hjemme med øresus og bilder av hundretusenvis av mennesker og inntrykk, klarer jeg ikke å la være å tenke på kostnaden Norge bruker på dagene i Berlin.
Dersom disse pengene, flere titalls millioner, hadde vært brukt til å bygge bedrifter og stimulere til næringsutvikling i distriktene, tror jeg man kunne fått adskillig mer utav pengene. Selv om det var en utrolig flott stand Norge hadde, kan jeg ikke si at jeg fikk følelsen av å treffe det Varanger eller Norge jeg kjenner i Berlin. Det var en slags olymipatopp-stemning, og ikke det ekte og naturlige vi selger til våre besøkende. Man forsøkte å selge Norge som helhet og de ulike produsentene ble i liten grad løftet fram.
Her bør Norge se til Finland, hvor hver region har et visst antall produsenter som får presentere sin bedrift og sine produkter, samtidig som landet promoteres som helhet. Iveren i utstillerne og kontakten, var en helt annen enn hos veldig mange andre land. Det ble mye mer ekte.
Nederland hadde virkelig en stand som fikk fram det nederlandske. Helt fra du gikk inn på Nederlands stand, fikk du opplevelsen av å være i landet. Fargene, himmelen, tulipanene, ulik mat fra både sjø og land og mennesker – her traff du alt. Lysten til å reise dit igjen, kom umiddelbart!
Det som også slo meg, var mangelen på promotering av norsk sjømat og bilder av det ekte Nord-Norge. Greit at landbruksdepartementet står for store deler av kostandene, men sjømat er også mat. I tillegg til at det er vår nest største eksportnæring.
Det er på tide å begynne å tenke helhetlig når man snakker om norsk mat. Når jeg så på fiskedisken til det tyske forskningsinstituttet for fisk, ønsket jeg at Norge og gjerne vår egen Kaikanten fiskebutikk, kunne stått ved siden av med sin egen disk. Fylt med førsteklasses råvarer, og ikke slik sjømat ble framstilt på messa. Ukesvis gammel, trålfanget fisk, falmet i fargen og med innsunkede øyne. Ikke noe jeg ville tilberedt til mat i alle fall.
Å hente inspirasjon hjem
Det er utrolig spennende å gå å utforske verden på et og samme sted. Men det var både kaotisk og stressende og oppleve den menneskestrømmen som var på messa.
Messa er fordelt på over 25 haller, på størrelse med Varangerhallen, og noen over to etasjer. Da var det utrolig godt å komme til streetfoodhallen. Her var stemningen en helt annen. Folk kavet ikke rundt i leten etter det ukjente, men tok seg tid til å utforske mat og smaker fra hele verden. Man kom i godt kontakt med både mennesker og mat, og folk hadde tid til å snakke med hverandre. Både selgere og besøkende.
Her fikk man også mye tydeligere se de globale trendene, med bio, grønn og økologisk mat og produkter. Køen foran insektsvognen var preget av både latter, iver og nysgjerrighet. Og nei – jeg klarte ikke å smake på dette.
Jeg tenker at denne måten å presentere mat på, er noe vi kan hente inspirasjon til hjem til Vardø. Når man tenker på vår internasjonale historie og kultur og innbyggere fra mange land, ville det vært utrolig spennende å kunne samlet alle disse til en internasjonal dag, hvor tradisjonell mat og kultur samles under ett og samme tak.
