11. desember ble en merkedag for fiskerinæringen i Vardø kommune, dagen da totalkvantumet levert over kaiene i Vardø og Kiberg passerte 7 millioner kg. Ved utgangen av året var kvantumet kommet opp i 7,3 millioner kg, inkludert 150 tonn kongekrabbe og vel 100 tonn reker. Noe som tilsvarer 1,3 prosent av det totale kvantumet landet i region nord (Troms og Finnmark).
Av Svein Hågensen
Det er nå 5 fiskemottak i virksomhet i kommunen, to på Vardøya, to på Svartnes og ett i Kiberg. Ikke minst påvirker de to nye mottakene som kom i gang tidligere i høst, tallene positivt. Til sammen har de to tatt imot godt over 1,3 millioner kg. Det er også verdt å merke seg at fremmedflåten det siste året har stått for en svært stor andel av fisken som er levert til Vardø og Kiberg.
Inkludert i totaltallet finner vi også over 150 tonn kongekrabbe. Det er også levert et betydelig kvantum med reker., godt over 100 tonn. Rekene har imidlertid blitt levert for direkte videretransport med hurtigruten, og er dermed ikke registrert av Fiskeridirektoratet som landinger i Vardø.
Stor deltakelse i fisket
Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet ble det registrert landinger fra 50 båter til Vardøbruket, 132 båter leverte til Arctic Catch, mens 4 båter leverte til Molnes Seafood og 6 båter til Vardø Fiskeriservice. Til Storbukt Fiskeindustri i Kiberg ble det registrert leveranser fra vel 30 båter.
Flere av båtene leverte til mer enn ett anlegg, slik at man kan regne med at opp mot 200 forskjellige båter deltok i fjorårets fiske i Vardø kommune. Det har kommet til enkelte båter med fiskemerke for Vardø, men fremmedflåten er svært viktig for driften av landanleggene i kommunen. Uten disse ville det nok kommet et adskillig mindre kvantum inn til anleggene. Det er derfor viktig for båtene som i sesongen soknet til Svartnes, at Vardø Havn har sørget for å anlegge nye flytebrygger i havna der.
Svartnes og Vardøya like store
De to mottakene på øya har tatt imot om lag 3,2 millioner kg, mens det er levert et litt større kvantum til de to bedriftene på Svartnes. Hvilket indikerer at Svartnes faktisk er den største fiskerihavna i Vardø kommune akkurat nå. Ved anlegget i Kiberg er det landet vel 660 000 kg, inkludert i dette tallet er et mindre kvantum til Kiberg Fiskekjøkken.
På topp blant båtene rager «Ragnhild Kristine» med 532 000 kg levert. På andreplass kommer så «Fay» med rundt 512 000 kg. Begge disse mørebåtene som drifter med autoline, kom i drift her nå i høst og er tilknyttet Vardø Fiskeriservice på Svartnes. «Fay» forliste for øvrig 28. desember nordøst for Magerøya. Alle 12 om bord ble reddet.
Inn i det gode selskap igjen
Når det gjelder kystflåtens kommunevise kvoter så er tallene i øyeblikket noe uviss. Men for 2017 har avisa «Kyst og Fjord» tidligere meldt at båtene i Vardø kommune hadde en samlet totalkvote på 1 170 000 kg. Noe som utgjorde en tiendeplass blant kommunene i Finnmark. Blant annet lavere kvote enn for eksempel Alta. Med årets totalkvantum er altså Vardø nå inne i «Det gode selskap» blant fiskeværene igjen. Det har vært landet mer fisk i Vardø kommune tidligere, men det er nok noen år siden.
I år foregår det et større modernisering i fiskeindustrien i Båtsfjord. Flere båtsfjordbåter har derfor indikert at de vil levere til anleggene i Vardø i denne perioden. Fremmedsjarkflåten som for en stor del drifter i åpen gruppe vil også komme tilbake til vår- og sommerfisket, slik at vi nok kan regne med et minst like bra årsresultat som fjoråret.
Store økonomiske verdier
Tallene nedenfor er beregninger, eller kvalifisert gjetning, som det gjerne heter. De viser imidlertid viktigheten fiskeriene utgjør for kommunen.
Nå er det jo forskjellige arter av sjømat som landes. Dersom man regner med en førstehånds snittpris for ilandbragt sjømat på 15 kroner (reke- og krabbefisket bringer inn store verdier), så utgjør årets fangst rundt regnet hele 110 – 115 millioner kroner. Men nå har det jo vært levert til anleggene fra ganske mange båter utenfra. Disse har da tatt med seg en stor del av inntektene til sine hjemkommuner.
I tillegg kommer så inntektene til de 100-150 som direkte arbeider ved mottaksanleggene og i egnebuene. Det er tall som er med og holder handels- og servicenæringen oppe.
Flere kommer i arbeid
Sysselsettingstallene har også vist seg positive. Ved utgangen av desember var det bare registrert 30 helt arbeidsledige. Det utgjør 2,9 prosent av den totale arbeidsstyrken i kommunen, og fører til at Vardø kommune nå ligger på niende plass bant finnmarkskommunene. Ved utgangen av desember 2018 var antallet helt ledige 48 personer.
For Finnmark som helhet lå arbeidsledigheten på 2,7 prosent, det samme som landsgjennomsnittet.
Også synergieffekter
Stort sett så blir all fisk som landes i kommunen sendt ut med trailere. Man kan kanskje regne med at hver trailer tar med seg rundt 20 tonn. Det indikerer, som et gjennomsnittstall, at det går en trailer med fisk ut av kommunen stort sett hver yrkesdag. Trailerne må jo også komme til Vardø, slik at den totale tungtransporttrafikken langs E-75, inkludert busstrafikk, utgjør vel tre tusen enheter på årsbasis. Sammen med annen nytte- og persontrafikk krever dette tallet en sikker og godt vedlikeholdt veistrekning innover fjorden.
Et økt antallet større båter vil etter hvert skape behov for et større bunkringsanlegg enn det som er her nå. Flere båter må nå gå til Båtsfjord for å bunkre.
Fiskerivirksomheten fører altså til at det forbrennes en stor mengde fossilt drivstoff innen kommunen. Meteorologisk institutt betegner på sin nettside luftforurensningen i Vardø som liten. Lokalpolitikerne stilles derfor ovenfor et dilemma – Skal man satse på fiskeriene, eller på klima/miljø?