Arkivfoto: Dan Tore Jørgensen
Vardø bystyre har behandlet oppfølging av regjeringens forslag til endringer i deltakerloven i fiskeriene og havressursloven. Bystyret mener at behandlingen i Stortinget bør vente til Riksrevisjonen er ferdig med granskingen av fiskeripolitikken og at prosessen til regjeringen kan undergrave demokratiet. Her er høringssvaret fra bystyret.
Fremtidig kvotesystem
Vardø bystyre reagerer sterkt på at det sendes ut høringer på oppfølging av NOU 32 før den er demokratisk behandlet i Stortinget. Dette kan sees på som en undergraving av demokratiet, og man bør vente med en slik prosess til Riksrevisjonen har utført sin granskning om fiskeripolitikk, samt til NOU er behandlet i Stortinget. Dette for å oppnå intensjonen om en helhetlig behandling av norsk fiskeripolitikk. Vi velger samtidig å gi vårt høringssvar som følger.
Den viltlevende fisken, som det norske folk eier i fellesskap, må først og fremst komme kyst- og fjordbefolkningen til gode i form av arbeid og inntekt og som er stabil og varig.
Fiskefartøyenes fangstrettigheter i torskefiskeriene har over tid utviklet seg i retning av at fiskekvoter er blitt overført fra kystfiskeflåten til havfiskefartøy.
Etablering av en egen flåte, som fangster kun med et trålredskap og som i dag disponerer om lag en tredjedel av den samlede norske torskekvote, var ment for å sikre helårlige og stabile arbeidsplasser og med alminnelige lønnsbetingelser for arbeidstakere i landbasert fiskeforedling.
Trålerflåten har i alt vesentlig grad sluttet å levere sine fangster til landbasert industri. Dette har rammet sysselsettingen og lønnsforholdene til arbeidstakerne i fiskeindustrien svært negativt.
Dersom dagens fordeling av kyst- og trålerflåten (trålstigen) skal videreføres med at 30 % av norsk totalkvote avsettes til trålerflåten, vil det ikke ha virkning for tilbakeføring av tapt fiskeråstoff til fiskeindustrien på land og som var forbundet med leveringsplikt til landbasert fiskeindustri
30 % avsetning til trålerflåten vil endog kunne bety et økt kvantum fiskeråstoff overført fra kyst- til trålerflåten. Totalt har denne utviklingen i betydelig grad svekket grunnlaget for stabil sysselsetting og bosetting i en rekke kyst- og fjordsamfunn.
Vardø kommune vil derfor endre dagens fordeling av fangsttillatelsene fra havfiskeflåten til kystflåten, og slik at det gir ringvirkninger lokalt for økt sysselsetting i landbasert fiskeforedling.
Utslippene fra fiskeflåten er svært store og utgjør en betydelig andel av norsk utslipp av skadelige miljøgifter. Omlegging til et kystfiske er påkrevet også av miljøhensyn. Vardø kommune vil derfor gå inn for at flåtegruppene under 21 meter skal få tilbakeført historisk andel av den totale fiskekvote.
For bedre utnyttelse av de marine ressursene, større nasjonal verdiskaping og sikring av arbeidsplasser og bosetting i Vardø må kvotesystemet sikre en fortsatt differensiert kystflåte. Det må rigges for en fremtid hvor man går bort fra å kun tenke kvantum og i langt større grad optimaliserer utnyttelse av de marine ressursene gjennom fokus på kvalitet, verdi og miljø.
Det må sløses mindre og skapes større verdier av hver kilo fisk. Derfor må en større andel av fiskeressursene landes fersk og bearbeides lønnsomt i Vardø. En fremtidsrettet fiskerinæring må etterstrebe leveranser av best mulig råstoffkvalitet gjennom fangstmetoder og driftsmønster som også bidrar til lave klimautslipp. Samtidig må rammebetingelsene sikre sammenheng mellom kvalitet og pris.
Vi må sørge for å bygge et kvotesystem og en moderne kystflåte som ivaretar målene om økt verdiskaping, bedre kvalitet og økt miljøfokus.
Kystflåten er den delen av flåteleddet som leverer mest fersk fisk til lands, har størst potensiale til å levere fisk av høy kvalitet og som på grunn av nærhet til ressursen har størst potensiale for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Kvotesystemet må derfor sørge for at kystflåten fortsatt får en sentral plass i flåteleddet, at man opprettholder en differensiert kystflåte, og at kystflåtens andel av fiskeriressursene økes i stedet for å krympes.
Fiskeritillatelser
Vardø kommune er positive til en innføring av fiskeritillatelser til erstatning for dagens ordning med spesielle tillatelser og årlige deltakeradganger under forutsetning om at myndighetene fortsatt har mulighet til å tilbakekalle fiskeritillatelsene med bakgrunn i at fisken tilhører fellesskapet, at dette ikke endrer fiskeritillatelsens rettslige status eller bidrar til ytterligere pulverisering av skillet mellom hav- og kystfiskefartøy. Konsekvensene av en omlegging er etter vårt syn ikke tilstrekkelig belyst.
Ut ifra et juridisk ståsted (utredning av Svein Kristian Arntzen, 2017: Tidsuavgrensede fiskeritillatelser i kystfiskeflåten) er det stilt betenkeligheter ved en slik innføring, som bekrefter at konvertering av deltakeradganger til tidsuavgrensede fisketillatelser vil endre den rettslige statusen. Det har fra flere hold også blitt hevdet at fjerning av paragrafen i deltakerloven som sier hva som kan regnes som havfiskefartøy vil bidra til ytterligere pulverisering av skillet mellom hav og kyst.
Faste kvotefaktorer
Vardø kommune kan ikke akseptere en overgang fra dynamiske kvoter til faste kvotefordelingsnøkler. Vardø kommune mener at eksisterende fordeling må gjennomgås før man tar endelig stilling til spørsmålet om faste kvotefaktorer. Forutsetningene som lå til grunn for dagens etablerte kvotenøkler er vesentlig endret siden de ble opprettet, og det er rimelig å kreve at det gjøres en faglig og uavhengig gjennomgang av kvotefordelingsnøklene, herunder naturligvis også trålstigen, før nytt kvotesystem vedtas. For at et nytt kvotesystem skal svare til fremtidens behov er man avhengig av en ressursfordeling som baserer seg på legitimitet blant fiskere og befolkning for øvrig.
Vardø kommune ber om at myndighetene fremskaffer oversikt over statusen til de enkelte trålkvoter med gjennomgang av hvilke kvoter som er knyttet til pliktsystemet innenfor trålsegmentet.
Vardø kommune mener at forslaget om en fast avsetning på 5 pst. av torskekvotene til ekstrakvoteordningen er langt under det som i realiteten trengs for å kunne utvikle kysten. Vardø kommune mener avsetningen må økes til minimum 20 pst.
Markedsplass for kvoteutveksling
Vardø kommune går sterkt imot opprettelsen av egen markedsplass for kvoteutveksling for ut- og innleie av kvoter innenfor et kvoteår. Etablering en slik ordning for ubenyttede kvoteandeler, som i dag er gratis, vil være et steg i retning av å privatisere fellesressursene i havet. Dette er i strid med
det grunnleggende prinsippet i Havressursloven om at de marine ressursene tilhører fellesskapet og kan ikke aksepteres.
Hvis det mot vår formodning blir aktuelt med en ut- og innleieordning av kvoter, må det være staten, og ikke enkeltredere eller selskaper som leier ut kvotene. Kvotene som leies ut av staten skal gå til rekrutteringsformål, samt til å sikre spredt og jevn råstofftilførsel og fiskeriaktivitet i kystsamfunn
Vardø kommune mener at dagens ordning med kvotefleksibilitet kan videreføres og økes i omfang og innenfor flere fiskearter for å gi samme effekt og fleksibilitet som regjeringens forslag om egen markedsplass. Fordelen med kvotefleksordningen er at den vil kreve langt mindre administrative ressurser og er innarbeidet som en relativt ny praksis i dagens fiskerireguleringer. En ordning med økt grad av kvotebytte mellom hav- og kystfiskeflåte og bruk av overregulering i de sammenhenger hvor det er gunstig, vil også kunne brukes som virkemidler for å få til en bedre utnyttelse av ressursene i havet og gi landindustrien en jevnere råstofftilførsel gjennom året.
Tidsbegrensning av kvoter
Avklaring rundt tidspunktet for tilbakefall vil være helt avgjørende å få klarlagt før detaljene i et nytt kvotesystem kan diskuteres, især rammebetingelsene for kystflåten under 28 meter. En ytterligere forlenging av strukturperioden vil forsinke overgangen til nytt kvotesystem og komplisere reguleringene tilsvarende, samt skape mer usikkerhet for denne flåtegruppen i tiden som kommer.
Vardø kommune støtter ikke regjeringens forslag til ny innretning av strukturkvoteordningene, som innebærer å gå bort fra opprinnelige avtaler om hjemfall til opprinnelige fartøygrupper.
Dagens tidsbegrensning med hjemfall av kvoter må videreføres. Ved utløpet av strukturkvotene tilbakeføres kvoter til fartøygruppene, slik intensjonen med ordningen hele tiden har vært.
Når strukturkvoter faller tilbake til fellesskapet etter inngåtte avtaler, må de tilbakeføres til sin opprinnelse i fartøygruppene under 11 meter, 11-14,99, 15 til 20,99 og 21 til 28 meter. Det vil si at strukturkvoter på fartøy over 28 meter tilfaller de kvotegruppene de tilhørte før oppheving av lengdebegrensninger.
15 års forlengelse av strukturperiode ønskes ikke av Vardø kommune, da det strider med forutsetningene for Finnmarksmodellen og inngåtte strukturkvoteavtaler. Myndighetene må påse at tidsfristene for inngåtte strukturavtaler overholdes og tilrettelegge for ordninger som muliggjør tilbakefall innen rimelig tid. Med rimelig tid menes en tidshorisont på anslagsvis 3-5 år, ut ifra gjenstående tid av opprinnelig strukturavtale.
Strukturkvoter hvor tidspunkt for hjemfall nærmer seg må ikke kunne omsettes videre i markedet, men gå tilbake til sin opprinnelige gruppe. Dette må gjøres før overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde inntrer i reguleringer og nytt kvotesystem.
Rammebetingelser for sjarkflåten
Vardø kommune mener at en overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde vil gi et ryddigere og mer oversiktlig kvotesystem. Vi går imidlertid sterkt imot forslaget om at fartøyene dette gjelder tar med seg kvotegrunnlaget opp i ny lengdegruppe. Undersøkelser viser at dette vil bety at 20-25 % av det samlede kvotegrunnlaget til dagens gruppe under 11 meter tas permanent ut. Dette er sterkt i strid med målsetningen om å sikre gode rammebetingelser for sjarkflåten.
Hjemfall av kystflåtens strukturkvoteandeler til sine opprinnelige lengdegrupper er en forutsetning for forutsigbare rammebetingelser for bredden av kystflåten og i overenstemmelse med hva intensjonen med inngåtte strukturkvoteavtaler hele tiden har vært.
Vardø kommune krever at prosessen med hjemfall av strukturkvoteandeler gjøres i henhold til opprinnelige avtaler før innføringen av en ny gruppeinndeling etter faktisk lengde finner sted.
Åpen gruppe og rekruttering
Vardø kommune ønsker at åpen gruppe fortsatt skal være åpen. Det må derimot være strengere kontroll på at fisken blir fisket med båten den blir levert på, samt at fartøyeier står ombord på fartøy. Så lenge åpen gruppe skal ivareta rollen som både rekrutterings- og nedtrappingsarena for fiskere, er det en forutsetning at gruppen tilføres en større kvoteandel av norsk totalkvote før fordeling. Dette for å sikre et forutsigbart driftsgrunnlag i åpen gruppe.
Vardø kommune er positive til at fiskere under 30 år i tillegg gis et kvotetillegg. Kommunen mener imidlertid at dette tillegget må tas fra totalkvoten før fordeling, og ikke fra gruppekvoten til åpen gruppe. Dette da rekruttering er et anliggende som angår fiskerinæringa som helhet.