Folkemøte om fiskeri: – På Stortinget er det veldig mye flinke folk, og veldig mye rart

Rødts leder Bjørnar Moxnes lover å koble partiets arbeid med fiskeri opp mot Kystopprøret og kystfiskarlaget. Partilederen støtter kampen for at fiskeriressursene skal komme kystfolket til gode.

– Fisken skal tilhøre folket, ikke kvotebaronene, fastslår Moxnes.

Det var fullsatt på gamle Grand Hotell da den populære partilederen Bjørnar Moxnes deltok på et folkemøte i regi av Kystopprøret. Det ble lagt opp til et panel som besto av Moxnes, ordfører Ørjan Jensen (Mdg), Jens Ingvald Olsen (Fylkestingsrepresentant for Rødt) og Arne Pedersen (leder i Norges Kystfiskarlag).
Fiskeripolitikk er for tiden høyaktuelt og mange saker som vil være viktige for kystflåten og fiskeriavhengige samfunn skal avgjøres det neste året. Solberg-regjeringen har lagt frem ei ny kvotemelding, som så pent heter «Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring». 

Meldingen har nærmest blitt møtt med sterk kritikk fra en samlet fiskerstand. Mest sannsynlig vil meldingen passere Stortinget, selv om fiskermiljøene mener meldingen bør sendes tilbake til regjeringen. Regjeringen derimot kjører sitt eget løp, og mener fiskerne bør kjenne sin besøkelsestid nå og komme med konstruktive innspill. Blant fiskerne på folkemøtet, var Kent Are Esbensen. Han mente denne meldingen var et takk for sist fra regjeringen, som for få år siden ble stanset av blant engasjementet til Kystopprøret og fiskerne. Den gangen foreslo daværende fiskeriminister Per Sandberg å oppheve pliktsystemet for trålflåten.

– Dette er et takk for sist fra regjeringen. Kvotemeldingen som nå er lagt frem er verre enn sist, sier Esbensen.

Har mistet trua

Ordfører Ørjan Jensen påpeker at samfunnet er under press.
– Kvoter samles på færre og færre hender. Det er en utrolig skummel utvikling. Kvoter selges ut av kommunen. Fisket i åpen gruppe, som de fleste fisker på her, utgjør kun seks prosent av. Man snakker om at vi skal leve av kysten, oppdrett og fiskeri, etter oljen. Men samtidig bygges de her samfunnene ned, sier Jensen.

Fra publikum tok flere ordet. Jørn Jensen har mistet trua på at man kan nå frem gjennom de vanlige, trauste politiske prosessene. Han tok til ordet for aksjoner som vekker oppmerksomhet.
Med glimt i øyet og samtidig stort alvor lurte han på om vi måtte sette fyr på gamle hus for å få oppmerksomhet. Noe måtte i alle fall gjøres med kraftigere lut, mente Jørn Jensen, som jobber som lærer.
– Vi har vært for snill altfor lenge. Jeg har ikke tro på at vi skal jobbe opp mot Stortinget. Jeg har tro på fysiske aksjoner. Å gå stille i dørene tjener ingen, sier Jørn Jensen.

Kjøper seg makt

Rødts leder Bjørnar Moxnes, er selv Oslo-gutt, men han har stor forståelse for frustrasjonene ute i landet.

– På Stortinget er det veldig mye flinke folk, og veldig mye rart. En del folkevalgte har sluttet å lytte til de som har skoene på. Mange stoler blindt på utredninger og dokumenter fra departementene, sier Moxnes.

Han trakk frem at stortingsflertallet av Ap, Mdg og regjeringspartiene har valgt å gi vekk råderetten over vannkraften til Brussel, fremfor å tenke på landets egen industri og en samstemt fagbevegelse. Videre trakk han frem at store mektige aktører kjøper politisk kompetanse og påvirkningskraft via byråer som First House.
– Det er ikke Kystopprøret som har penger til å kjøpe seg makt, fastslår han.
Likevel påpeker han at det er gode nyheter.

– Den gode nyheten er høstens valg. Folk ute i landet gjorde opprør mot sentraliseringen og økende forskjeller. De store verdiene skapes ute i landet. Ap gikk kraftig tilbake. De fikk tydelig beskjed fra folk. Hvis distriktsopprøret tiltar i styrke og kobles opp mot fagbevegelsen, kan vi få snudd politikken, sier partilederen.
Moxnes sier at det av og til høres ut som om distriktene får almisser fra regjeringen, mens det egentlig handler om å tilbakeføre verdier slik at distriktene får muligheter til å skape verdier.

Spikeren i kisten for V og KrF?

Moxnes forteller videre at han ikke er ekspert på fisk, men at han var her for å lytte og lære.

– Før Kystopprøret var fiskeri for spesielt interesserte å ta opp fiskeripolitikken. Jeg har inntrykk av at det er bevegelse på rødgrønn side, men jeg er litt usikker på hvor langt Ap har kommet. Jeg håper på forlik på rødgrønn side når kvotemeldingen skal behandles. Hvor Ap og Sp lander, blir viktig. Venstre og KrF svetter litt nå. Det går dårlig for dem. Presser de gjennom en kvotemelding som ødelegger for kystflåten, er det spikeren i kisten for dem, sier Moxnes.

Arne Pedersen i Kystfiskarlaget påpeker at regjeringen vet hva de gjør.

– I meldingen pekes det på at det må gjøre grep fordi det er uenighet, at kvotesystemet må bli forutsigbart. De sier ingenting om hvilke hensyn de vil ta, og at fiskeripolitikken skal bygge samfunn, sier Pedersen.

Sikrer mer til trålerne

Rødt-veteran Jens Ingvald Olsen, som sitter på fylkestinget hadde med seg stortingsmeldingen fra regjeringen, der det står at det skal være «en total gjennomgang» av kvotesystemet.

– Det skal lages systemer som viser regjeringens prioriteringer. trålstigen skal låses til 32 prosent av samlet kvote, uavhengig av hvor stor totalkvoten er. Tidligere skulle trålerne få mindre ved lav totalkvote og mer ved økt totalkvote. Solberg vet best hvordan fordelingen skal være. Det er det skumleste med meldingen, sier Olsen.

Kystfiskarlagets Arne Pedersen er helt enig.
– Å låse trålstigen er for å ivareta de som har kjøpt dyre båter. De ofrer gjerne kystsamfunn for å maksimere gevinsten til de som har kjøpt kvoter. Debatten må dreie seg om hvem som skal eie ressursene. Man må tørre å ta fra de store, fordi det tjener folket best. Rettighetene til å fiske må tas i folkevalgte organer, sier Pedersen.