«Det første vi gjør når vi etablerer oss i en fjord, er å ta kontakt med lokale fiskere»

Lisbeth Berg Hansen i selskapet JMJ Invest AS, som har erfaring fra oppdrettsnæringen siden 1985, mener næringen stadig blir bedre på å håndtere miljøproblemene. Norges største fortrinn er at vi har gode havområder og laksen trives i masse sjø.

Lisbeth Berg Hansen fra JMJ Invest AS og Vardiar AS orienterte tirsdag formannskapet om planene med oppdrett utenfor Langbunes i Vardø kommune. Møtet var åpent for publikum, og mange stilte opp for å få svar på de miljømessige konsekvensene av oppdrett.

JMJ Invest AS eies Lisbeth Berg Hansen og sønnene Jørgen Kvarsvik og Martin Kvarsvik, som også var med på møtet med formannskapet. Fra Vardiar AS møtte Morten Gamst Pedersen, Kjetil Olsen og Fredrik Michaelsen. Med i selskapet er også Jarno Gamst Guttorm som også sitter i formannskapet.
Publikum og politikerne hadde mange spørsmål til aktørene når det gjaldt luseproblematikken i næringa, rømming, konsekvenser for villaks, konsekvenser for gyteområder og forurensing som påvirker fiskeslagene.
– Vi var alle enige om at det var et godt møte med formannskapet. Mange gode og viktige spørsmål. Der vi ikke hadde svar med to streker under, håper vi at både forskingen og forhåpentligvis en eventuell framtidig etablering vil gi flere svar. Vil også presisere at jeg og mine to sønner (Kvarsvik) ikke representerte SinkabergHansen AS, men vårt lille familieselskap JMJ Invest AS. Erfaringene fra oppdrett som vi refererte til er allikevel fra SinkabergHansen AS, sier Lisberg Berg Hansen, som var fiskeriminister i den siste perioden av den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg.

Brenner for fotballbane

Selskapet Vardiar AS fortalte om planene, at de ønsker å bidra til utvikling av flere arbeidsplasser i kommunen. I samarbeid med de erfarne aktørene i JMJ Invest AS er planen å ta i bruk en teknologi som har vært i bruk i to år hos SinkabergHansen. Denne teknologien bygger på senkbare merder som er under vann med en luftkuppel under selve anlegget. Vardiar AS driver nå med strømmåling der anleggene er planlagt. Lokaliseringene er foretatt ved hjelp av lokale fiskere, slik at det ikke kommer i konflikt med fiske og krabbefelt.
– Vi i Vardiar AS er en gruppe som vil jobbe for å utvikle Nord-Norge. Det er et og et halvt år siden vi startet opp. Vi er nordfra og vil skape noe i nord, forteller Morten Gamst Pedersen.
Han er fra Vadsø, men forteller at nå har mer familie i Vardø. Om selskapet starter opp og det gir lønnsomhet, ønsker de å bidra til lokal kultur og idrett. Fotballspilleren Gamsten var særlig åpen for at selskapet kunne bidra til å bygge en innendørs fotballbane om inntjeningen ble bra.

Lisbeth Berg Hansen forteller at oppdrettsvirksomheten hun er en del av har sponset mange prosjekter i lokalsamfunnet.

– Lukkede anlegg ikke drivbart

Jarno Gamst Guttorm forteller at de driver med strømmålinger ved Langbunes i Vardø kommune, og ved Paddeby og Høvik i Vadsø kommune.
– Nå har vi satt ut strømmålere i samarbeid med lokale fiskere. Neste skritt er bølgemodulering og undersøkelser av bunnforhold med en såkalt grabbtest. Bunnen skal kartlegges også for å se om det er sjeldne eller truede dyrearter der, sier Gamst Guttorm.

Han forteller at de har deltatt på havbruksmessen i Trondheim.

– Næringene er i en stor utvikling. Gammel teknologi fases ut. Det stilles strenge krav fra myndighetene og oppdretterne stiller strenge krav til seg selv, sier Gamst Guttorm.
Lisbeth Berg Hansen sier at det ikke er aktuelt for dem å satse på anlegg på land, eller lukkede anlegg i havet.
– Det handler om at teknologien på landanlegg ikke er utviklet til å drive i en hel syklus. Med landbaserte anlegg er jeg redd for at næringen flyttes til Florida og Kina. Det er helt meningsløst å ta bort det beste fortinnet vi har, havområdene våre. Laksen liker best å ha mye sjø rundt seg. Da trives den best og vokser best. Når teknologien på landbaserte anlegg og lukkede merder ikke er drivbart, vil ikke vi bruke penger på dette, sier Berg Hansen.

Menneskeskapte problemer

Lakselus, rømming og kjemikalier var temaer folk var opptatt av. Aktørene betrygget folk med at det er strenge krav og de hele tiden har fokus på god teknologi. Problemene skyldes mer menneskelige feil enn selve teknologien.
– All rømming som har skjedd er knyttet til menneskelige feil. Der det er mennesker kan det skje feil. Det gjelder også på sykehus. Det svakeste leddet i kjeden er at mennesker må håndtere dette. Vi har helt klart hatt rømminger som er menneskeskapt, sier Lisbeth Berg Hansen.
– Gjødsling i havet er ingen problem. Det vi gir laksen er ikke så langt unna det fisken spiser til vanlig. Det er jo ikke gift vi gir til fisken, sier Berg Hansen.

Martin Kvalsvik i JMJ Invest As sier at næringen er opptatt av å ha gode miljøforhold under merdene.

– Krav til labprøver. Oppdretterne ønsker et godt miljø under merdene. Dårlig miljø betyr at de må legge området i brakk i lengre tid før det normaliserer seg. Det fins også dårlig miljø i fjorder der det ikke er oppdrett. Men det kan jo være mer under oppdrettsanlegg. Det må vi være ærlige på, sier Martin Kvarsvik. 

De understreker at de ikke bruker medisinfôr.

Fiskeri og gyteområder
Aktørene mener de har et godt forhold til fiskerne der de har etablert seg.

– Det første vi gjør når vi etablerer oss i en fjord, er å ta kontakt med lokale fiskere. Ingen oppdrettere ønsker å tvinge en annen aktør bort. Vi vet jo at næringen er omdiskutert. Godt samarbeid er viktig. Der det er oppdrett er det også bedre tilbud til fiskerne. Det gjør at det blir et faglig større miljø, ikke minst utstyrsmessig, sier Lisbeth Berg Hansen.
Hun sier at de ikke har noen problemer med lakseelver der de er etablert, og trekker blant annet frem Namsen som er i et område med mye oppdrett. Berg Hansen sier at oppdrett og gyteområder ikke er noe problem. Hun viser til Lofoten og Senja.

– Der er mye oppdrett i Lofoten og på Senja. Oppdrettsnæringen har eksistert i 30 år. Lofotfisket pågår fortsatt. Hva som gjør at det varierer om det er tilsig av skrei på yttersiden eller innersiden, vet ikke forskerne.

Etter at resultatene fra prøvene og testene er klare, må selskapet få godkjent lokalitet. Oppdretteren må ha tillatelse til å drive oppdrett og ha utstyr som er godkjent. Det skal på høring til blant annet Fiskeridirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Mange etater er med i prosessen før det blir åpnet for oppdrett i et område.

Kommunen gir kun et råd, men det tillegges stor vekt i slike saker.

Fornøyd og misfornøyd

Ørjan Jensen fra Mdg var ikke fornøyd med møtet. Tom Rainer Mikalsen Fjelde fra Høyre hilser aktørene velkommen.

–  JMJ representerer kommersielle aktør som driver med oppdrett, og de taler selvfølgelig godt for sin sak, og kjører et opplegg hvor de på best mulig fremstiller sin næring og virksomhet i best mulig lys. Representantene for selskapene er flinke folk med som taler varmt for sin egen sak. Dette er totalt forståelig. Det er også en svakhet med møtet i dag, som grunnlag for å skape kunnskap for folks beslutninger om de er for eller imot oppdrett i åpne anlegg i Vardø Kommune, at ikke motstemmer til oppdrettsnæringen var invitert, sier Ørjan Jensen (Mdg).

– Jeg synes dette er bra. Bra at Vardiar AS har adresse i vardø og vil bidra lokalt. Om det blir stort kan vi få en vekst og kapital til samfunnet som vi trenger. At selskapet har fått godt etablerte aktører med seg er bra, sier Mikalsen Fjelde (H).