Arbeiderpartiet og Høyre garanterer velgerne om at de kan være trygge på at de ikke vil åpne for oppdrett om miljøet og fiskeriene kommer uheldig ut.
– Nå føler selvfølgelig Arbeiderpartiet og Høyre at det brenner under føttene deres, og de ønsker å modere seg, svarer Ørjan Jensen i Miljøpartiet de grønne.
Både
Høyre og Arbeiderpartiet mener det er større enighet blant partiene om oppdrett
enn det som har kommet frem i mediene, som de mener spisser sakene.
– Alle har jo sagt ja til oppdrett. Jeg stiller meg åpen for alle som vil drive
her. Så må vi ha på plass utredninger på om det er miljømessig forsvarlig. Jeg
oppfattet det slik i debatten på hotellet at Venstre, Sp, SV og Mdg ville ha
anlegg. Forskjellen er at Ap vil ha mer kunnskap før vi tar stilling til om vi
skal ha oppdrett, sier ordfører Robert Jensen.
Høyres Christine Nilssen understreker at det er delte meninger i Høyre lokalt,
men hun påpeker at hun selv ikke er mot oppdrett i åpne merder om miljøet blir
ivaretatt gjennom innhenting av fakta og kunnskap.
– Vi skal ikke ha denne næringen her for enhver pris. Man skal gjøre
undersøkelser for miljøet og rådføre seg med fiskerne. Jeg forstår det slik at
det allerede er en dialog mellom aktørene som vil etablere seg her og fiskerne.
– Det ene skal ikke utarme det andre. Mitt standpunkt er at vi skal være positiv til alle som ønsker å starte opp. Det er ikke vanlig at en kommune pålegger en aktør å bruke en spesiell type teknologi som ikke er i bruk. Dette er ei næring som er underlagt strenge krav. Vi skal også stille strenge krav fra kommunens side, om det blir realisert, sier ordførerkandidaten til Høyre.
– De er lobbyister
Miljøpartiet de grønne er det partiet som har holdt høyest fane i oppdrettsdebatten i valgkampen, både i de redigerte mediene og på sine valgkamplattformer i sosiale media. Partiets ordførerkandidat, Ørjan Jensen, regnes som en av de største utfordrerne til Ap i ordførerkampen.
Ørjan Jensen mener at slike utspill fra ordførerkandidatene i Ap og Høyre er et forsøk på å løpe fra tidligere uttalelser. Han mener at det har gått opp for dem at det er stor motstand mot oppdrett i åpne merder blant folk flest i kommunen.
– Både Arbeiderpartiet og Høyre åpner i sine lokale valgprogram for at de ønsker oppdrett i Vardø.
Vardøs Ap-ordfører og Ap-varaordfører og Stein Erik Johnsen (Ap), leder av styret i Vardø havn, har løpt rundt i valgkampen og snakket varmt om oppdrettsnæringen. De er lobbyister for oppdrettsnæringen og de ønsker oppdrettsnæringen velkommen, sier Ørjan Jensen, og han tilføyer:
– Nå
føler selvfølgelig AP og Høyre at det brenner under føttene deres, og de ønsker
å modere seg.
Ørjan Jensen sier at Christine Nilssen og Robert Jensen ikke har nok kunnskaper
når de fremstiller det slik at det ikke finnes alternativer til den
tradisjonelle oppdrettsteknologien.
– Teknologien fins. Det eneste problemet er at oppdrettsnæringen anser det som
et problem, fordi de tjener mindre penger. Selskapene fører pengene sørover,
legger dritten tilbake. Mdg ønsker lukkede anlegg, flere lokale anlegg og
større lokal verdiskaping, sier Miljøpartiet de grønnes ordførerkandidat.
– Dumt å si nei
Arbeiderpartiet står hardnakket på at de er en like stor garantist som
Miljøpartiet de grønne for at Komagelva, fiskeriene, og fuglelivet blir
ivaretatt. Robert Jensen garanterer at de vil stoppe alle planer som kommer i
konflikt med miljøet og fisket.
– I Mdg fremstiller de det slik at alt er farlig. Det er dumt om vi sier nei
til oppdrett, slik Mdg gjør, før vi vet om det vil komme i konflikt med
fiskerne, Komagelva, og at det ikke berører fiskeslagene i området. Vi går
glipp av ny kunnskap som kan fortelle oss om dette er bra, og om de bruker en
teknologi som gjør at miljøkravene er så strenge at det ikke kommer i konflikt
med miljøet. Arbeiderpartiet skal stoppe oppdrett i åpne anlegg om det har
uheldige konsekvenser, fastslår ordfører Robert Jensen.
Mdg sier nei til oppdrettslegg i åpne merder og vil ikke gi opsjon til selskapet Vardiar As, slik at de kan videre med planene om å etablere oppdrett i Vardø.
– Dersom Vardø kommune setter i gang en prosess for å åpne området for oppdrett, så fanger bordet. Sier man A så kommer resten av seg selv. Før man vet ordet av det, så har vi oppdrett i Vardø. Den eneste måten å være helt trygg på at det ikke blir etablert oppdrett i åpne merder på i Vardø er å stemme Mdg, parerer Ørjan Jensen.
Vardiar
orienterte
På slutten av valgkampen har havbaserte oppdrettssamlegg i kommunen blitt et
enda hetere tema. Denne uken møtte Vardiar AS, som står bak planene om å søke
om konsesjoner på ni oppdrettsanlegg i kommunen, i formannskapet for å
redegjøre for planene. Investor Morten Gamst Pedersen i selskapet og Lisbeth
Berg Hansen fra samarbeidspartner SinkabergHansen orienterte tirsdag formiddag
lokalpolitikerne om prosjektet. Selskapet ønsker å inngå en konsesjonsavtale
med kommunen på områder i havet og på land.
Også dette er Ørjan Jensen svært kritisk til. Han påpeker at det også burde
vært en motstemme til oppdrettsindustrien, siden man er midt i en
lokalvalgkamp, der nettopp oppdrett er høyaktuelt.
– Nå har Ap invitert til åpent møte hvor oppdrettsindustrien ensidig får legge
fram sin propaganda.
Miljøpartiet ba om at det i en slik setting måtte inviteres motstemmer til oppdrettsindustrien. Dette avviste ordføreren, og han har således tatt sterkt parti for oppdrettsindustrien, hevder Ørjan Jensen.
– Det
fins forskning nok
Arbeiderpartiets Robert Jensen påstår at Mdg baserer seg på forskning fra
organisasjoner som er mot oppdrett, og at man må ta utspillene fra partiet med
en klype salt.
Ørjan Jensen i Mdg synes dette er en påstand som bevitner at tilhengerne av oppdrett i åpne merder løper oppdrettsindustriens ærende.
– Forskning fins det nok av. De gidder ikke å sette seg inn i dette. Før de kritiserer andre, må de selv innhente viten.
Han viser til at Kystfiskarlaget er mot oppdrett, en rapport utarbeidet av Riksrevisjonen i 2017, Havforskningsinstituttet (2017), Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og fra konklusjoner tatt av Nærings- og fiskeridepartementet selv, samt at det finnes internasjonal forskning på at oppdrett skader fuglelivet.
Planlagt
i fiskefelt
Ørjan Jensen er svært bekymret for at det planlagte området for oppdrett,
havområdet fra Kibergsneset til Kramvik, ligger i et fiskeområde.
– De aller fleste fiskerne i Vardø er i åpen gruppe, hvilket betyr at de har relativt små båter,
og fisker relativt nært kysten. Det planlegges oppdrettsanlegg midt i fiskernes fiskeområde. I Vardø har vi ingen alternative fiskeområder. Andre kommuner har kanskje fjorder å legge oppdrettsanlegg, – Rundt Vardø og inn Varangerfjorden er det gytefelt og oppvekstområder for lodde, torsk, kongekrabbe, flere andre fiskearter, kongekrabbe og reke. Lodde og torsk gyter ikke i forurenset vann og i forurensede områder. Økosystemet, og fiskernes inntektsgrunnlag er truet ved etablering av oppdrettsanlegg.
– Det er 100 vardøfiskere og 200 fiskere fra Nord-Varanger som benytter det tiltenkte oppdrettsområdet, sier Ørjan Jensen.
Kritikk av oppdrettsnæringen
Riksrevisjonen 2017:
Riksrevisjonen konkluderer med at oppdrettsnæringen fortsatt står ovenfor store utfordringer, blant annet med lakselus, fisk som rømmer, og høy dødelighet.
Havforskningsinstituttet om norsk fiskeoppdrett i 2017.
Havforskningsinstituttets risikovurdering for norsk fiskeoppdrett 2017 konkluderer med at lakselus og rømming fortsatt er de to største miljøutfordringene for havbruksnæringen.
Nivået av lakselus var noe høyere våren og sommeren 2016 sammenlignet med i 2015.
Troms opplevde et høyere smittepress i 2016 enn i 2015. Havforskningsinstituttets vurdering er at risikoen for smitte for vill laksefisk økte betydelig langs hele kysten utover sommeren 2016.
Havforskningsinstituttet peker på at avlusing bidrar til økt dødelighet.
Nærings- og fiskeridepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet opplyser at Mattilsynet har avdekket enkelttilfeller med svært omfattende lakselusskader på oppdrettslaks.
Nærings- og fiskeridepartementet opplyser at laksesmolten sannsynligvis ble negativt påvirket av forhøyede nivåer av lakselus i store områder langs Vestlandet og Midt-Norge.
Det ble observert en økning av lakselus på sjøørret og sjørøye utover sommeren langs det meste av kysten. Som en følge av dette ble sannsynligvis ørret og røye negativt påvirket av lakselus de fleste steder i 2016.
Veterinærinstituttet
20 prosent av fisken dør eller forsvinner i sjøvannsfasen, og Veterinærinstituttet vurderer tapstallene som høye for både fiskevelferd, økonomi og bærekraft.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har kommet fram til at 80 prosent av villaksbestandene ikke når kvalitetsnormens krav om minst god kvalitet. Av disse har 52 prosent dårlig eller svært dårlig kvalitet. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks er framhevet som en viktig årsak til at mange bestander har dårlig kvalitet. Bare en tredel av bestandene har ikke genetiske spor av rømt oppdrettslaks.
Folkehelseinstituttet
Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at salget av midler mot lakselus i norsk fiskeoppdrett var lavere i 2016 enn i 2015, men forbruket er fortsatt høyt.
Nedgangen skyldes at parasittene blir fjernet ved hjelp av andre metoder på grunn av resistens mot legemidlene. Veterinærinstituttet anså resistenssituasjonen ved behandling av lakselus som alvorlig langs hele kysten. Antiparasittmidler kan måles i lang tid i havbunnen ved anlegget og i villfaunaer.