«Nu får det for satan i hølevte være nok. Stjæl for milliarder og tilbyr oss drit tebake. Vi ska ha fesken våres tebake arme hæstkuka!»
Frank Cato Lahti, listekandidat MDG Vardø
Ørjan Jensen hadde et utrolig godt videoinnlegg i forbindelse med det forestående lokalvalget. Og han klarte å sette fingeren på ka det valget her handler om for oss i Vardø, egentlig for hele kysten vår. For det her valget vi har foran oss handler om så mye mer enn partier og de store «ullne» tingene. For det handler om hverdagen vår. Det handler om nuet, om framtiden og om vårt livsgrunnlag.
Det handler om å skape arbeidsplasser, framtidsrettede arbeidsplasser, i næringer som ikke ødelegger for de evigvarende naturressursene vi er så heldige å ha i vårt land. Og med evigvarende så mener vi de er evigvarende så lenge vi forvalter de rett.
Og evigvarende ressursgrunnlag gir grunnlag for evigvarende arbeidsplasser, og med evigvarende arbeidsplasser så mener vi arbeidsplasser som er direkte og indirekte et resultat av at vi har disse ressursene, selv om arbeidsmetoder og yrker vil endre seg, så er de linket til naturressursene og at vi har evnet å forvalte disse riktig.
Det handler rett og slett om fisken vår!
Slik fiskeriet gjøres i dag hvor trålerne står for store deler av ilandbringingen av fisken, så sysselsetter det for lite mennesker ift potensialet. Og vi ønsker arbeidsplasser, vi ønsker å skape levende, trygge forutsigbare arbeidsplasser.
Og det var jo den opprinnelige hensikten til at trålere fikk innpass i norsk fiske. Vi hadde en kystflåte da som var mer sårbar ift vær enn dagens kystflåte. Og det gjorde at kystflåten deler av året ikke fikk sørget for stabil leveranse av fisk til fiskeindustrien på land. Derfor fikk trålere deler av kystflåtens kvoter, for å sørge for stabile leveranser av fisk til fiskeindustrien hele året, slik at arbeidsplassene var stabile og trygge, og at næringen var i stand til å levere til markedet hele året. En god tanke. Det sørget for gode, helårlige stabile arbeidsplasser og en trygg og god næringsutvikling og samfunnsutvikling langs hele kysten. Folk tjente penger, folk betalte skatt, samfunn ble bygget og man hadde trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge og man hadde en trygg alderdom som gammel, for kommunene hadde god økonomi.
En god tanke.
Slik ble det ikke.
Vi mener at man kan skape flere arbeidsplasser, atskillig flere arbeidsplasser, både på havet og på land, med bedre samfunnsøkonomi, enn det som skjer i dag. Vi har en kystflåte som er mindre sårbare ift vær og kan ro større deler av året enn de kunne tidligere. Kystflåten driver med mindre utslipp pr kilo landet fisk enn hva trålerflåten gjør. Kystflåten som leverer lokalt på kysten til den lokale fiskeindustrien skape atskillig flere arbeidsplasser pr kilo fisk enn trålerne gjør. Fisk som leveres lokalt skaper atskillig flere økonomiske ringvirkninger lokalt enn hva trålfisken som leveres til fryselager for utskiping til utlandet gjør. Det betyr flere jobber i handel og service lokalt. Det betyr trygge arbeidsplasser langs hele kysten som skaper levende samfunn.
La meg vise det ved et konkret eksempel.
I fjor ble det landet ca 160 millioner kilo fisk til de to fryseterminalene i Tromsø. De hadde en lønnskostnad på 12,5 øre pr kilo fisk. Hadde disse blitt levert fersk til den lokale fiskeindustrien langs kysten så hadde det ført til 40 ggr mer sysselsetting pr kilo fisk, i og med at den nordnorske fiskeindustrien har omkring 5 kroner i lønnsutgifter pr kilo sløyd fisk som den håndterer.
Så kommer evt verdiskapning av ytterligere foredling. Noe som i dag gjøres mye av utenlands, i Kina og i EU. I EU er det etablert 20.000 arbeidsplasser som videreforedler norsk fisk. I all hovedsak foregår verdiskapningen på den fisken som fiskes utenfor vår stuedør utenfor landets grenser. Den skaper vekst og stabile arbeidsplasser langt unna Vardø, Finnmark og Norge.
Men tilbake til sysselsettingen og verdiskapningen av lokalt landet fersk fisk langs kysten.
I tillegg til den ovennevnte verdiskapningen så viser en rapport fra SINTEF fra 2016 at for hvert årsverk knyttet til fiske og fangs så skapes det 0,8 årsverk bakover i verdikjeden (leverandører, egnere osv osv) og 0,9 årsverk framover i verdikjeden (foredling, salg osv osv).
Dette er god samfunnsøkonomi, når ett årsverk skaper 1,7 årsverk rundt seg! Det er framtidsrettet! Det gir handlingsrom og utviklingsrom!
Det bør få enhver til å tenke på hvordan vi forvalter våre fiskeressurser, både i nuet og for framtiden. Og det bør få enhver til å tenke konsekvenser når vi utsetter havområdene for utslipp, overfiske, trålskader og miljøgifter.
For det er her ikke bare Vardøs framtid ligger, men hele nasjonens framtid.
Oljealderen er bare et blaff i det historiske perspektivet. Vi er avhengig av å ha kontroll på havområdene og havressursene våre, for det er det vi skal leve av i framtiden.
Så må vi tenke oss om hvordan vi skal forvalte dette.
Skal vi sørge for at våre ressurser skaper livsgrunnlag for samfunn og mennesker langs kysten?
Eller er det greit at noen få aksjonærer får utbytte på våre nasjonale verdier når de eksporterer ressursene som råvarer, mens de ville bygget samfunn om de ble foredlet lokalt?
Glem Nord Norge banen, glem fylkessammenslåingen, glem alle de andre viktige sakene vi sloss for her i nord… Alt det vil falle på plass når vi har kontroll på de viktigste ressursene og verdiskapningen den gir!
Kraftsamle om å få fisken tilbake og foredlet lokalt! Når verdiskapningen skjer lokalt og ferdigvarer skal eksporteres så kommer Nord Norge banen. Da vil de måtte lytte til det økonomiske kraftsentrumet Nord Norge ville vært. For da ville verdiskapningen skjedd i Vardø, i Båtsfjord, i Gamvik og da ville det vært lyttet til når det gjaldt fylkessammenslåingen. For det var ingen som lengre kunne si at vi her i Nord ikke hadde riktig og nok kompetanse til å drive et fylke og de tjenestene som en fylkeskommune skal ivareta. Fylkeskommunen og kommunene ville hatt ressurser nok, vekst nok og kompetanse nok til å drive hva det enn skulle være. Det ville i realiteten ført til en geografisk maktforskyvning.
For det er kysten vi skal leve av i framtiden. Det er så viktig at vi skjønner det og allerede nå setter oss i posisjon til å vinne den kampen, og ikke la oss lede ut i mange andre disputter og kamper som bare vil ta fokus fra den ene kampen som er kampen om framtiden. For uten fisken og ressursene kysten representerer så trenger vi ikke en jernbane her nord, vi trenger ikke et eget fylke.. For vi er alle sammen bare feriegjester her i vårt elskede Finnmark og Vardø noen uker i året. For livsgrunnlaget er tatt fra oss og vi var nødt til å klippe håret til hverandre i Viken.
I Vardø så må vi som Ørjan Jensen sier begynne med å legge til rette for fiskeri og kystflåte igjen. Igjen ta tilbake vår status som DET stedet man ønsker å drive fiske fra. Vi må sørge for gode havne- og serviceforhold for lokal og fremmedflåte, vi må jobbe politisk for en enda bedre havn, herunder en ny ytre molo som skaper gode liggeforhold i havnen, vi må jobbe for mottaksanlegg og videreforedlingsanlegg. Vi får nå en nasjonal sjømatlinje som er naturlig, når den har fått gått seg til, å samarbeide tett med for produktutvikling, markedskompetanse, ledelse og kvalitet. Vi må sørge for en god og stabil lokal rekruttering i alle ledd av verdikjeden, fra fiskeren til markedskunnskap. Vi må sammen med skolen alltid sørge for å være i forkant av hva markedet vil ha og serve de best betalende markedene med de produktene de vil ha. Vi må altså være omstillingsdyktige og -villige.
Da tror jeg vi ville fått en ny oppblomstring i Vardø. Basert på det de første Vardøværingene kom hit for og levde av. Nemlig fisken! Vår naturgitte fordel.