Det er snart tre sesonger siden steinraset på Hornøya med påfølgende stenging av stien. Dette har påført reiselivsnæringen i Vardø store økonomiske tap, men fortsatt foreligger det ingen konkret løsning. Ørjan Jensen i Miljøpartiet mener kommunen umiddelbart må be politiet gjenåpne stien.
– Så langt har Fylkesmannen kommet fram til at eventuelle tiltak for å åpne stien i retning av fyret, vil bli svært kostbart, krevende og det knytter seg usikkerhet til om det vil være hensiktsmessig og riktig å etablere store og omfattende konstruksjoner i et sårbart sjøfuglreservat som Hornøya for å sikre fri ferdsel fra flytebrygga til fyret, skriver Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen, overingeniør miljø for Fylkesmannen i Troms og Finnmark, i en epost til ordfører Robert Jensen.
Kan ferdes på mer risikofylte steder enn Hornøya
Ordfører Robert Jensen skriver i et svar til Aslaksen Simonsen at han ønsker en vurdering på å fjerne steinblokken, en vurdering som ikke skal være gjort, til tross for at dette ville være det rimeligste alternativet.
– Dernest er det politifaglige vurderinger som må ligge til grunn for restriksjoner i ferdsel på stien, og det er påpekt at det i dag er lov til å ferdes i områder som er vurdert mer risikofylt enn der det er stengt, skriver Jensen og henviser til samtaler fra et møte 22. mai i år.
Leder i Miljøpartiet i Vardø, Ørjan Jensen, mener kommunen umiddelbart må ble politiet gjenåpne stien.
NINA-rapporten kan ikke legges til grunn for stenging
Norsk institutt for naturforskning (NINA) kom i 2018 med en rapport om effekten av turisme på Hornøya. «Effektstudie av turisme på sjøfugl – Hvordan påvirker ferdsel hekkende sjøfugl på Hornøya?», hevder følgende i sin innledning:
«Resultatene viste at forstyrrelser fra ferdsel hadde en betydelig negativ effekt på hekkesuksessen hos lomvi og toppskarv. Tilsvarende effekter ble ikke funnet hos krykkje, men det var en svak trend mot lavere hekkesuksess også hos denne arten. Det var variasjon mellom år i hvor store disse forskjellene var.»
Videre hevdes det at dette sammenfaller med en økning i turisttrafikken, og gjør at det er nærliggende å anta at den lavere hekkesuksessen skyldes ferdsel.
«De økte forskjellene i hekkesuksess og den økte ferdselen i de to siste årene tyder på at forstyrrelsen har vært for belastende og har gått ut over foreldrenes evne til å fø opp ungene», skriver NINA.
Ordfører Robert Jensen skriver i sitt svar at han ikke kan se at «den omtalte NINA-rapporten kan legges til grunn for stenging, her er ensidig lagt vekt på menneskelig aktivitet uten at andre mulige forklaringsfaktorer, eks. tilgjengelighet for rovfugl og lengre tidsperspektiv er vurdert».
«Forstyrrelser fra ferdsel kan gjøre at foreldrene avstår fra å verne eller mate ungen, noe som kan påvirke ungens mulighet for vekst og overlevelse, eller bli spist av rovfugler.», kan man lese i NINA-rapporten.
– I en tidligere forskningsrapport, laget av Rob Barrett, fremgår det at menneskelig aktivitet begrenset predatorvirksomheten. Så at det nå er «uteglemt» i den seneste rapporten er jo tøvete, påpeker Ørjan Jensen.
Færre folk – mer rovfugl
Mange lokalkjente stiller seg tvilende til nevnte konklusjon fra NINA. I tiden med mindre ferdsel, både på Hornøya og ikke minst Reinøya, har eksempelvis bestanden av ørn økt betraktelig. I tidligere tider røktet man Reinøya blant annet ved å plukke egg og multer. Det var jevn menneskelig ferdsel på øya, noe som ga måkene beskyttelse mot rovfugler.
De senere år har Fylkesmannen gitt så små kvoter på måkeegg på Reinøya at det har blitt uinteressant å bruke tid og energi på dette. I fjor ble det gitt tillatelse til å sanke inn 100 egg totalt. I 2019 ble dette redusert til 75.
I tillatelsen for eggsanking står det ironisk nok at «Når hekkende fugler blir forstyrret og letter fra reiret, må det tas høyde for at noen arter (for eksempel ravn og svartbak) benytter muligheten og spiser (predaterer) egg». Dette er nøyaktig det samme som skjer når en eller flere av de mange titalls ørnene på Reinøya og Hornøya flyr over områdene. Fuglene letter fra reirene og ravn, kråker og andre hopper inn og forsyner seg med egg og fugleunger.
Det er all grunn til å tro at menneskelig ferdsel utgjør en langt mindre fare enn rovfugler. Til og med fugleforsker fra NINA, Tone Kristin Reiertsen, skriver at krykkjer som hekker nært mennesker gjør det godt.
– Krykkja er en rødlistet art som går sterkt tilbake i hele Nord-Atlanteren. Men krykkjer som hekker i byer og nært mennesker øker (også i Norge). I prosjektet «Urbane krykkjer i Tromsø» studerer vi dette fenomenet nærmere. Er urbanisering nøkkelen til krykkjas overlevelse?, skrev Reiertsen på Instagram 28. mai i år.
Under et jubileumsmøte for Norsk Ornitologisk Forening Finnmark bekreftet hun også at menneskelig ferdsel i hvert fall kan hjelpe enkelte fuglearter.
Det kan vel ikke være slik at mennesker på Hornøya og Reinøya er verre enn folk i byen?
I 2018 skrev Østhavet om problemene med det store antall ørn i våre områder.
– Vi har vel aldri opplevd mer ørn og ravn enn i år. Vi telte jevnlig mellom 30 og 40 ørner. Og mer enn 40 ravner. Årsaken til at nesten ingen lomvi-unger klekte skyldes nok både direkte og indirekte ørnas nærvær. (…) Under årets sesong vedvarte dette hele sesongen, og antall ørner var flere, uttalte Reiertsen den gang, og la til at de daglig observerte at ørn tok voksne lomvier og krykkjer.
Da er det kanskje på sin plass å spørre om dagens fuglepolitikk i Vardø fungerer etter hensikten.
I rapporten om Hornøya er det altså menneskelig ferdsel som er problemet, til tross for mer ørn og ravn enn man noen gang har opplevd – samtidig som krykkjer i nærheten av folk har suksess og øker.
Ørjan Jensen mener det umiddelbart bør iverksettes tiltak for å redusere både ravn og ørn i naturreservatet samt at stien åpnes igjen.
Varsler forskriftsendring for naturreservatet
Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen fra Fylkesmannen skriver i sin epost til ordføreren at de vil «ta kontakt med politiet for å få en vurdering av ferdsel i rasfarlig område, og at en fra 01.09.2019 vil melde oppstart av forskriftsendring for reservatet. I lys av dette arbeidet, kan det også bli aktuelt å gjøre endringer i besøksstrategien for reservatet og forvaltningsplanen».
Til dette svarer ordføreren i Vardø at om fylkesmannen vurderer å stenge Hornøya for ferdsel, må dette fremkomme med begrunnelse. Det forventes også at fylkesmannen drøfter et slikt tiltak med Vardø kommune før eventuell gjennomføring.
– Fylkesmannen hadde forøvrig ikke vurdert tiltak for å begrense antall predatorer på Hornøya og Reinøya, forteller Ørjan Jensen.
Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen ved Fylkesmannen i Troms og Finnmark, har ikke vært tilgjengelig for kommentar, men Østhavet kommer tilbake med eventuelle svar fra Fylkesmannen.