Vardø og Tana videregående skole har fått tilskudd fra RUP-midlene til et forstudium, og skal i samarbeid med Barents Seaweed AS initiere et forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekt omkring dyrking og utnyttelse av tang og tare i Barentsregionen, skriver Barents Seaweed i en pressemelding.
De to skolene skal sammen med Barents Seaweed kartlegge og konkretisere mulighetene for hva taredyrking i Barentshavet kan gi innenfor egne næringer dvs. hhv. sjømat og landbruk / reindrift. Tang og tare har en rekke bruksfelt, eksempelvis mat, helsekost, fiske- og dyrefôr, kosmetikk og farmasi. Tang og tare er ofte betegnet som havets grønnsaker, forteller Barents Seaweed, som denne uken deltar på et stort skoleseminar i Vardø.
Stort potensial
SINTEF har, ifølge Barents Seaweed, anslått at denne næringen kan utvikles til en milliardindustri langs kysten. Volumet globalt for alger skal være beregnet til 180 milliarder i 2024 og vil således være på størrelse med laksenæringens globale produksjon.
– Potensialet er stort for å etablere en bærekraftig algenæring i landsdelen, hvor fjordene kan utvikles til et nasjonalt spiskammers for tang og tare basert blant annet på de gitte naturressurser og den eksotiske geografiske posisjonen og klimatiske fordeler. Potensialet i dag er lite kjent og skal utforskes og kartlegges systematisk. Tare som råvare kan utvikles til å brukes til ulike formål, skriver Barents Seaweed.
Vardø og Tana videregående skole skal i samarbeid med Barents Seaweed velge noen satsinger for forstudiet og utfra dette vurdere behov for infrastruktur, materiell, bygningsmessige endringer i skolene for å kunne gå i gang med utprøvingen.
– Det er en viktig milepæl som nå passeres, når tang og tare skal lanseres i den videregående skolen i Finnmark. Det er også en viktig del av å styrke grunnlaget for den nasjonale sjømatlinen ved Vardø vgs., skriver Barents Seaweed.
Onsdag og torsdag denne uken arrangeres det to fulle dager med en rekke foredrag samt workshoper.
Forskere lager spesialbåt for storskala tarehøsting
SINTEF skriver på sine nettsider at det i dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Høstingen går derfor sakte og blir kostbar. Nå utvikles det imidlertid et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt, noe som skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig.
– Tare kan være en kjempenyttig ressurs, men har hittil vært relativt lite utnyttet i Norge og Europa. Mye av dette handler om at det ikke finnes teknologi som er utviklet for dyrking i stor skala. Dette skal vi nå gjøre noe med, sier prosjektleder Brage Mo ved SINTEF Ocean.
Prosjektet designer fartøyet slik at det kan brukes til hele prosessen, fra taren settes ut på kimplantetau til høsting.
– I dag er det vanlig å benytte mindre båter som får til å høste kun tre tonn i timen, mens man med det nye taredyrkingsfartøyet har ambisjoner om å kunne høste så mye som 40 tonn i timen, sier Mo til SINTEF.no.
– Kvaliteten på taren degraderes hurtig i luft, så når taren tas ombord i fartøyet er det viktig å håndtere den raskt slik at kvaliteten blir stabilisert.