Østhavet
11 minutter lesetid

– Vi kan bidra til at folk kommer seg videre i livet med utdanning og jobb

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.
HATET HISTORIE: Rita Dutkeviciene forteller at hun hatet historie på skolen, men synes det er interessant å overføre gamle brev og dokumenter for Frammuseet til digital tekst. Alle foto: Magne Henriksen

Saken om en kvinne som ble besvangret av tre menn på midten av 1800-tallet, er blant de mer groteske tingene de beskjeftiger seg med på DigForsk. Mer hyggelig er det at de tilbyr folk utdanning og arbeidspraksis, samt bidrar til å ta vare på viktig nasjonal og lokal historie. 

Saken fortsetter etter annonsen
NY EIER: DigForsk eies nå av Universitetet i Tromsø.

DigForsk har nå funnet seg til rette i de nye lokalene i andre etasje i det samme bygget som Sparebanken Nord-Norge og Råfisklaget er. I løpet av fjoråret flyttet de virksomheter ut fra den gamle «gulskolen». Nytt er det også at eierskapet er flyttet fra Universitetet i Oslo til Universitetet i Tromsø, Norges arktiske Universitet, med ny direktør som holder til på DigForsk i Kirkenes.

ØNSKER MER NETTBASERT UTDANNING: Roald Jentoftsen ønsker flere nettbaserte studier til Vardø, slik at folk ikke trenger å flytte om de ønsker å ta en utdanning.

– Vi trives i nye lokaler. Nå er vi midt i sentrum og lokalene er mindre. De tidligere lokalene var litt for store til vårt behov, sier Roald Jentoftsen.

Han jobber 50 prosent på DigForsk og 50 prosent på Vardø videregående skole, siden DigForsk har et samarbeid med Vardø videregående skole om å gi folk muligheter til å fullføre studiespesialisering og fag på videregående skole. I tillegg gir de et eget nettbasert tilbud om utdanning innen kontorfag. Det vanlige er at de som er på DigForsk har arbeidspraksis halve dagen, mens de bruker tid på studier resten av tiden. Nå har DigForsk for første gang et tilbud om norskopplæring for fremmedspråklige.

Mange oppdrag for Fram

Totalt har DigForsk 10 studieplasser i Vardø, hvorav åtte plasser er fylt opp.
– Det er NAV som rekrutterer folk hit. Vi har et godt samarbeid med Vardø videregående skole og oppfølgingstjenesten for de som faller ut av videregående skole. Per i dag tar folk studiespesialisering her, og på yrkesfag har vi folk som tar kontorfag. Kontorfaget er et nettbasert kurs, der folk gjør ferdig den teoretiske delen. Etterpå må de tilegne seg praksis på egenhånd, slik at de kan ta fagbrevet. En del av praksisen får de her, siden de jobber halve tiden. Vi kan bidra til at folk kan komme seg videre i livet med utdanning og jobb, sier Jentoftsen.

Når folk ikke studerer, jobber de oppdrag for ulike institusjoner og aktører. Blant annet tilbyr DigForsk transskribering av gamle dokumenter, brev og filmfiler, slik at det blir digitalt tilgjengelig. –  Vi har gjort mange oppdrag for Frammuseet. De må være fornøyde med jobben vi gjør, siden de stadig gir oss nye oppdrag, forteller Tone Elverum, daglig leder på DigForsk i Vardø.

IKKE HELT GRESK: I første øyekast ser de gamle tekstene DigForsk transkriberer for Frammuseet, uforståelig ut. På DigForsk har de fått god kompetanse på å tyde den gamle skriften.

Å transkribere gamle brev mellom Colin Archer og Fridtjof Nansen for Frammuseet, er blant oppgavene de jobber med for tiden. Colin Archer var en norsk båtkonstruktør med både båtbyggeri og skipsverft. Archer er særlig kjent for polarskipet «Fram» til Fridtjof Nansen, og for sin forbedring av losskøytene og for å ha skapt redningsskøytene.  Disse brevene er skrevet for hånd med en håndskrift som ikke er helt lett å kjenne igjen for folk i dag, men DigForsk har opparbeidet seg god kompetanse for å kunne utføre slike oppgaver.

– Fatter og begriper det ikke

Videre får de oppdrag på bestilling fra kommunen, fylkeskommunen og Vardø museum. Blant annet har de scannet bygningsmassen til Vardø videregående skole, og de skal digitalisere gamle mikrofilmer og scanne gamle kart for museet i Vardø. Den eldste filmen er fra 1843. DigForsk har tidligere digitalisert ordrebøker fra den nedlagte slippen i Vardø

– Det er verdifullt å ta vare på slike ting for historien. Da jeg holdt på med ordrebøkene på slippen, fant jeg gamle båter jeg kjente fra Vardø. En av ordrene var faren min, forteller Elverum.

SKREKKBLANDET FASCINASJON: Tone Elverum er daglig leder på DigForsk. Akkurat nå transkriberer hun rettsdokumenter fra en spesiell sak fra et mer mørkt kapittel i Norges rettshistorie, Saken både fascinerer og sjokkerer.

Hun forteller at de også får oppdrag om å transkribere og digitalisere dokumenter fra privatpersoner. En av oppdragene skiller seg litt ut. En mann har sendt over en rettsprotokoll fra 1864, som forteller mye om hvordan forholdene var for kvinner i vår nære historie. De enorme dokumentene i saken er sjokkerende lesing. Saken fant sted på Østlandet.

– Protokollene er skrevet av dommerne i en sak fra 1864. Dette er en grotesk historie om en kvinne som lot seg besvangre av tre forskjellige menn. De hadde ikke lovet henne ekteskap. Det er enorme dokumenter i saken. Jeg kan ikke fatte og begripe at det går an. Historien endte med at Sigrid Olsdatter Mosætern ble dømt til fengsel på vann og brød, forteller Elverum.

NORSKOPPLÆRING: Tomas og Artour får opplæring i norsk og driver med språktester fra Kompetanse Norge. Tomas skal drive fiske fra egen båt. I løpet av våren kommer båten han har kjøpt fra Ålesund.

– Godt arbeidsmiljø

Foran dataskjermene jobber folk med å digitalisere gamle skrifter, eller de driver med studier. De fremmedspråklige på norskopplæring tar ulike norsktester. Rita Dutkeviciene fra Kiberg holder på med kontorfag og innføring i administrasjon. Hun hatet historie da hun gikk på skolen, men de historiske tekstene de driver å digitaliserer på DigForsk, synes hun er spennende å jobbe med

– Brevene fra Fram er veldig spennende. Jeg synes det er artig å jobbe med den gamle håndskriften, og jeg lærer mye om norsk historie. Det er også et veldig hyggelig og godt arbeidsmiljø her, sier Dutkeviciene.

TAR MATTE OG FYSIKK: Kenneth Wilhelmsen tar fagene matte og fysikk.

Kenneth Wilhelmsen er enig i at DigForsk gir et godt tilbud til folk som vil ta en utdanning.

– Det er absolutt et godt tilbud. At man kan ta studier lokalt, slik at man ikke sendes ut av byen med en gang, er bra, sier Wilhelmsen

Han tar matematikk og fysikk for å kunne ta videre studier

– Jeg vil studere datateknikk eller romteknikk.

Muligheter for jobb

Mariann Mathisen Pedersen fra Kiberg er den eneste som går på skole fulltid på DigForsk. Hun tar også kontorfag og administrasjon. Hun synes det er bra at hun kan være der, fremfor å ta nettstudier alene hjemme

– Det er fint å ha plass her. Jeg kunne jo gjort det hjemme, men det er greit å være i et miljø. Man får gjort mer. Hjemme er det alltid andre ting som kan ta fokus bort, sier hun

Saken fortsetter etter annonsen

Da Østhavet er innom, lager hun forretningsplaner, utfra en fiktiv bedrift eller en bedrift de jobber i.

GODT MED ET MILJØ: Mariann Mathisen Pedersen sier at hun kunne ha studert hjemme, men hun synes det er godt å være i et miljø.

– Jeg tror ikke alle vet hva DigForsk driver med. Det gjelder både befolkningen og politikerne, påpeker Mathisen Pedersen.

Kontorfag er et populært tilbud på DigForsk. Mange av de som har tatt kurset her har fått fast jobb i kommunen etter fagbrev.

– Det er jo endel som har kommet i jobb. Det er jo mange kontorjobber i Vardø.

Ønsker flere nettstudier

At folk kan ta studier fra Vardø, synes Roald Jentoftsen er positivt. Det jobbes også for å få på plass flere nettbaserte studier, der folk kan delta på undervisning over Skype.

–  Universitetet i Tromsø jobber med å få flere studier ut i distriktene. Mange er etablerte, og teknologien er ikke veien for at folk kan studere der de bor. Det passer også bra for folk i yrker som ønsker å videreutdanne seg, sier han.

Universitetet i Tromsø og DigForsk planlegger å komme til Vardø på besøk for å informere om virksomheten, ifølge Jentoftsen

DigForsk

DigForsk AS er et nasjonalt senter for digitalisering av arkiv og samlinger som har relevans for forskning, utdanning og formidling. Innspill fra museer og forskningsmiljø viser at det er behov for digitalisering av fysiske arkiv og samlinger. Det ligger mye informasjon omkring i kataloger, hefter, manuskript, bøker og på arkivkort. Slik informasjon er ofte vanskelig tilgjengelig. For å bedre tilgjengeligheten, slik at materialet lettere kan brukes til forskning, undervisning og formidling, er det derfor ønskelig at informasjonen digitaliseres. I 24 år har DigForsk samarbeidet med museer og universiteter, noe som har resultert i at en rekke fysiske arkiv og gjenstandssamlinger fra museer, forskningsarkiver og bibliotek nå foreligger i elektronisk form.