Aldri før har Vardø sjøtrafikksentral registrert så mange risikofartøy eller fartøy med risikolast i havområdene i nord. Nå forbereder sentralen seg på å følge containerfartøy i en helt annen størrelse en tidligere, i «nytt» farvann.
Vardø sjøtrafikksentral sin årsrapport «Petroleumstransporter innenfor norsk og russisk rapporteringspliktig område», er nå ferdig. Tallene viser at utviklingen i de nordligste områdene har vært stor de siste årene. Blant annet har drift på Goliat og oppstart av LNG-produksjon på Sabetta berørt aktiviteten. Ved Vardø sjøtrafikksentral har man som følge av dette registrert rekordhøye mengder transporterte petroleumsprodukter i 2018. Det var en økning på hele 54 prosent fra 2017, påpeker Elisabeth Sørnes ved Vardø sjøtrafikksentral, NOR VTS.
Råolje og LNG
Når det gjelder volum ble det registrert 18 018 107 megatonn råolje i 2018, mot 14 737 472 megatonn i 2017.
– Det er det høyeste
volumet transportert råolje som noen sinne er registrert ved Vardø
sjøtrafikksentral. Imidlertid var det transport av LNG som hadde størst økning
i volum, sier Sørnes
Transporten av LNG økte med over 234 prosent. I 2018 ble det registrert hele 13
480 280 megatonn, mot 4 028 633 megatonn året før. Barer fra LNG-anlegget på
Sabetta kom det 8 228 735 megatonn i 2018.
Risikofartøy
Rapporten viser videre at sjøtrafikksentralen aldri tidligere registrert så mange risikofartøy eller fartøy med risikolast i området. Når det gjelder fartøy med risikolast, det vil si last oppført i den internasjonale koden for transport av farlig last til sjøs, ble det i 2018 registrert 570 fartøy mot 406 i 2017 og 392 fartøy i 2016. Her var det altså en økning fra 2017 til 2018 på 40 prosent. Den største økningen ser man der fartøyene hadde en alder mellom null og fem år, hvor det var en oppgang på 216 prosent, fra 55 fartøy i 2017 til 174 fartøy i 2018.
I 2018 var det også stor økning i forhold til risikofartøy, det vil si alle fartøyer over 5000 bruttotonn (lengde ca 130m) uavhengig av last, samt fartøy som fører radioaktivt materiale. Her registrerte man 2245 risikofartøy, mot 1875 i 2017 og 1831 i 2016.
Går gjennom is i nordøst
2018 viser at fartøy mellom 125 000 og 150 000 bruttotonn har økt kraftig, fra null i 2016, til ett i 2017 og 77 i 2018. Videre var Liberia den dominerende flaggstat for de fartøyene vi registrerte, og Rotterdam er fremdeles den dominerende destinasjon.
Andre ting Vardø sjøtrafikksentral spesielt merket seg i 2018 var MV Venta Maersk, eid av Maersk Line, verdens største containerrederi. Fartøyet seilte fra Busan i Sør-Korea til Bremerhaven i Tyskland med seilingsrute Nordøstpassasjen.
– Det spesielle med MV Venta Maersk er at fartøyet har is-klasse og kan seile i farvann med is-tykkelse på opptil en meter, samt at fartøyet har kapasitet på 3 600 containere. Det vil si at Vardø sjøtrafikksentral nå forbereder seg for å følge containerfartøy av en helt annen størrelse enn tidligere, i et «nytt» farvann, påpeker Sørnes
Fartøy av typen MV Venta Maersk vil man mest sannsynlig se mer av i de nordligste farvann framover. Maersk Line bygger nå flere fartøy i samme kategori. MV Venta Maersk er 200 meter langt og har et bruttotonn på 34 882 og som nevnt kapasitet til 3 600 containere.
Rapportering av skip i Barentsområdet
Norge og Russland inngikk i 2006 en intensjonsavtale for å styrke samarbeidet om sjøsikkerhet, og for å øke sjøsikkerhetsnivået på seilingsrutene i nordområdene. På bakgrunn av denne avtalen er det utarbeidet et norsk-russisk påbudt skipsrapporteringssystem i Barentsområdet.
Kartet viser «Barents SRS” sitt virkeområde med nærmere angivelse av det norske ansvars- og rapporteringsområdet. Barents SRS er et pålagt rapporteringssystem som gjelder innenfor norsk og russisk rapporteringspliktig område (se kart). Innenfor området er følgende pålagt å rapportere tankskip, fartøy med farlig eller forurensende last, fartøy som har slep og der avstanden fra det slepende fartøys akterende til akterenden av slepet er større enn 200 meter, fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere, samt øvrige fartøy på 5000 bruttotonn eller mer. Det er kun fartøy som faller under dette og som går i transitt eller som internasjonal seilas som tas med i rapporten, med unntak av utskiping fra Melkøya og Goliat samt omlasting av LNG ved Nordkapp.