Nybygget på Vårberget skal erstatte Globus I og forventes operativt i 2022. Dette er en nødvendig modernisering og skal ikke være en del av det amerikanske, eller noe annet lands, missilforsvarssystem, ifølge Forsvaret.
Forsvaret har på sine egne nettsider publisert en artikkel om denne nye milliardinvesteringen. Der hevdes det at anlegget er under fullstendig norsk kontroll og at det ikke er koblet til, eller formidler data i sanntid, til andre lands missilforsvarssystemer.
Forventes operativt i 2022
«GLOBUS I-radaren ble bygget på slutten av 1980-tallet og nærmer seg slutten av sin forventede levealder. Det er derfor satt i gang arbeid for å oppgradere og forlenge systemets levetid. GLOBUS I-radaren skal erstattes av en ny radar i et nytt bygg. Arbeidet med et nytt bygg begynte høsten 2016 og ble i hovedsak ferdigstilt sommeren 2018.», skriver Forsvaret på sine nettsider.
Når bygget står ferdig vil den nye radaren komme på plass, og et omfattende testprogram vil bli gjennomført.
Ikke en del av noe missilforsvarssystem
Radarsystemet har vært et samarbeidsprosjekt med USA siden 50-tallet. Likevel skriver Etterretningstjenesten at Globus-systemet «aldri har vært en del av det amerikanske, eller noe annet lands, missilforsvarssystem. GLOBUS er ikke koblet til, eller formidler data i sanntid til, amerikanske, eller noe annet lands, missilforsvarssystem – noe som er nødvendig for at et missilforsvarssystem skal kunne fungere.»
Samtidig sier Forsvaret at den nye oppgraderingen ikke vil endre på dette, og at det er Etterretningstjenesten som drifter og opererer systemet.
«All operasjon av GLOBUS-systemet, herunder styring og kontroll med radarsystemet, utføres av norsk personell. Innsamlede data er under norsk kontroll og eventuell deling med samarbeidspartnere gjøres i henhold til eksisterende avtale. Det er også norsk personell som avgjør hvilke data som deles,», ifølge Forsvaret.
Oppgavene til Globus er, ifølge Forsvaret, å overvåke, følge og kategorisere objekter i verdensrommet. Overvåke vårt nasjonale interesseområde i nord, samt å gjennomføre innsamling til nasjonal bruk innen forskning og utvikling.
– Forsker Michael Mayer ved Institutt for forsvarsstudier mener den nye etterretningsradaren under bygging i Vardø kan være en del av omstridt rakettskjold mot atomraketter, skrev NRK i juni i år.
I tidsskriftet LUFTLED skrev Mayer at Vardø er et ideelt sted å plassere systemer som skal oppdage og følge raketter i det nordlige Europa, og spesielt raketter som går over Nordpolen mot USA.
En av de største arbeidsplassene i Vardø
Etterretningstjenesten er en av de største arbeidsplassene i Vardø og den pågående moderniseringen innebærer at E-tjenesten vil opprettholde virksomheten i lang tid fremover.
– Det er også regelmessig besøk ved stasjonen. Dette er noe som kommer flere virksomheter og næringer til gode, eksempelvis hotell, spisesteder og flyplass, sier etterretningssjef, generalløytnant Morten Haga Lunde.
Ellers nevner Forsvaret at arbeidet med den nye radaren har medført at flere lokale entreprenører har blitt benyttet samt at kraftforsyningen til kommunen har blitt oppgradert. I tillegg nevnes det at E-tjenesten har inngått en avtale med Vardø kommune som gir husstander i Vardø mulighet til å koble seg til fibernett for TV og bredbånd.
Innenfor grenseverdiene for stråling
Et gjentagende argument mot radarene på Vårberget har stråling. Forsvaret hevder at den elektromagnetiske strålingen fra GLOBUS-radarene i Vardø er innenfor grenseverdier satt av Statens strålevern.
Det er gjennomført flere målekampanjer i regi av Statens strålevern og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og disse rapportene er offentlig tilgjengelige.
I 2009 ble det gjort en omfattende måling av GLOBUS-radarene, inklusive andre militære og sivile strålingskilder. Konklusjonen var: «I alle målepunktene var nivåene langt under grenseverdiene, både for gjennomsnittsverdier og for pulsverdier. Det er ikke grunnlag for å anta noen helserisiko forbundet med eksponering fra radarene eller fra de sivile systemene. Det er ikke grunnlag for å anbefale noen feltreduserende tiltak.», ifølge Forsvaret.
Østhavet har tidligere skrevet om dette, og seksjonssjef i Frekvensavdelingen/Seksjon for frekvenskontroll i Nkom, Per Eirik Heimdal, sa den gang til Østhavet at målingene ble foretatt etter en henvendelse fra E-tjenesten selv.
Når oppgraderingen er ferdig vil nye målinger gjennomføres.