Jeg kan nesten ikke huske sist vi hadde en lengre periode med fred og ro. Har det ikke vært tragisk dødsfall, så har det vært brått avtroppende redaktør. Og var det ikke det, så har det vært andre utfordringer. Jeg skulle ønske vi kunne konsentrere oss om å lage avis. Hvorfor skal det være så mye dramatikk i lille Østhavet…
I ukens styremøte, forøvrig det minst trivelige styremøtet i løpet av mine snart 9 år i bedriften, klarte vi dessverre ikke å få underkjent aksjesalgene som har blitt utført på en mer eller mindre tvilsom måte. Likevel har salgene heller ikke blitt godkjent, så inntil videre er saken utsatt.
Jeg har godtatt at Hulda Tronstad kommenterte en post på facebooksiden vår, hvor hun påstår at Østhavet risikerer å miste 700 000 kroner i offentlig støtte i 2023. Jeg har latt dette stå fordi jeg tror så inderlig på ytringsfriheten, men det tallet har ingen rot i virkeligheten, ifølge andre og langt mer troverdige kilder. Tvert imot sier vår organisasjon, LLA, at situasjonen ser bedre ut enn denne aksjespekulantens krisemaksimering.
Så spørs det hva som skjer videre. Skulle Sør-Varanger Avis’ (SVA) aksjepost / majoritet bli større enn den er i dag, kan det se mørkt ut. I dag sitter SVA med ca 38% av aksjene. Det betyr i praksis at de bestemmer nesten alt på en generalforsamling. Og nå som Amedia har kjøpt SVA, så vil dette storkonsernet etter hvert få denne makten.
Jeg har liten tro på at Amedia vil fortsette å støtte vår lille lokalavis når den tid kommer, og hvis de faktisk velger å beholde aksjeposten. Østhavet er ikke lønnsomt i kroner og ører for aksjonærer. Hos oss handler det om idealisme og patriotisme – noe Amedia neppe bryr seg så mye om, uten at jeg skal si det 100% sikkert. Vi har i hvert fall ingen økonomisk gevinst i første omgang å by på til storkonsernet. Samtidig bør man ikke avvise et samarbeid med storkonsernet i fremtiden, men i mine øyne handler det i så fall om Østhavet AS’ uavhengighet blir stående. I dag er uavhengigheten vår på gyngende grunn.
Jeg skulle gjerne ønske at vi ansatte kunne få fred og ro til å lage avis, men det er andre krefter som sørger for at redaksjonens fokus havner andre steder. Det er en slitsom situasjon å være tvunget inn i, og det er beklagelig overfor våre lesere når og hvis det går ut over innholdet i avisen. Men det er ikke enkelt å gjøre jobben man er satt til, når selve jobben er truet og man må forholde seg til hissige spekulanter som forsøker å rive i stykker røttene som er dyrket frem i over 25 år.
En klok mann sa en gang at man bør ta vare på de som jobber i de små avisene med idealisme og patriotisme i hjertene, for det er ikke enkelt å erstatte dem. Dessverre er det ikke alle som er av samme oppfatning…
Likevel håper jeg fortsatt at Østhavet skal forbli et uavhengig selskap, og jeg tror på at vi skal klare å overleve uten aksjespekulanter og andre som ikke nødvendigvis vil oss godt.
Dan Tore Jørgensen