Så var samfunnet åpent igjen. Nesten i hvert fall. Noen steder er det fortsatt restriksjoner, som for eksempel på grensen. Har man ikke koronasertifikat så kan det bli karantene. Hvor lenge dette varer er det vel ingen som vet, i sann tradisjon for hele pandemien og de restriksjoner som har vært. For hvor mange kan egentlig si at de har vært godt informert over hvilke regler som gjaldt til enhver tid? Ikke jeg i hvert fall, og jeg mener jeg har fulgt ganske godt med det siste halvannet året.
Vi gikk fra full panikk og mediehysteri i mars, til god og enda bedre forskning og forståelse for hva vi kjempet mot. Og jo mer vi visste, jo strengere ble samfunnet, med nye regler fra dag til dag, time til time. Erna & Co overkjørte medisinske eksperter i tide og utide og laget mer og mer kronglete regler.
Etter alt for lang tid fikk vi vaksiner til landet, men det tok tid – pinlig lang tid sammenliknet med mange andre land. Og hadde det ikke vært for svenskene som hjalp oss der, så må gudene vite hvor vi hadde vært i dag.
Heldigvis ser vi slutten av panikken og mediehysteriet nå, og jeg lurer på hva riksmediene («riskmediene») nå skal selge oss av frykt og elendighet. Og hva skal Erna & Co finne på i deres siste dager med regjeringsmakt. Får vi lov å glede oss over friheten eller skal de fortsette å kontrollere oss unødvendig med plutselige endringer, påbud og restriksjoner.
Alt i alt klarte vi oss bra, til tross for en elendig beredskap. Kun 850 personer er i skrivende stund registrert døde av eller med korona. Det er mindre enn en normal influensasesong, og pandemien har pågått mye lengre enn det.
Jeg lurer også på hva som gjøres med beredskapen nå, etter den flaue starten på pandemien da vi verken hadde håndsprit, hansker, visir, munnbind eller annet nødvendig utstyr. Dette fordi vi hadde gjort oss 100% avhengige av andre land. Hva nå? For dette blir ikke siste pandemi, det er alle med peiling enige om. Hva nå?
Gratulerer med friheten, måtte den vare evig!
Dan Tore Jørgensen