Dessverre hører man nå om noen av konsekvensene av at SpareBank 1 Nord-Norge la ned minibanken i Vardø. Ifølge folk vi har pratet med, ble det mildt sagt vanskelig å få ut kontanter til påske. Uten minibank går folk til butikkene for å ta ut penger, slik at butikkene går tomme for kontanter. Og slik fortsetter det.
Dette er ikke en by verdig. Som Bjørnar Jørgensen skriver denne uken, SpareBank 1 Nord-Norge sviktet Vardø. Hva gjør man når slikt skjer? Ikke godt å si. Det er ikke mye mannen i gata har å stille opp med mot store banker og selskaper.
Kanskje trengs det en folkeaksjon. Kanskje noen kunne fri til alle banker i Norge, foruten svikeren, og be om å få opp en minibank igjen. Kanskje er det en bank der ute som skjønner at ved å støtte lokalsamfunnet her, så klarer de kanskje å kapre noen kunder også. Og det skal vel ikke mange kundene til før det burde merkes. En familie har jo fort noen millioner i huslån, forbrukslån, billån, forsikringer osv. Og hvor mye kan det egentlig koste å drifte en minibank? Hvem vet, og kontantstrømmen må vel uansett gå inn og ut av byen ettersom det finnes kontanter i butikkene(?)
Etter påsken fikk vi høre om utfordringer når folk skulle på Votteskarhytta og kose seg. For det fantes jo ikke penger, så dermed ble noen av de heldige nærmest som private minibanker med utlån.
Dette er ikke en by verdig, men hva kan man gjøre? Forhåpentligvis er det noen kloke hoder der ute som kan finne en løsning.
Dan Tore Jørgensen