Koronaen påvirker oss alle. Næringslivet sliter, folk sliter og kulturlivet sliter ekstra mye. I Vardø har vi vært heldige med knapt en håndfull smittetilfeller, og nabokommunene klarer seg også godt. Likevel ser vi at det ene kulturarrangementet etter det andre avlyses. Er alle avlysningene nødvendige? Ikke vet jeg.
Det startet med avlysning av Yukigassen 2020, og deretter har det ene etter det andre fulgt etter.
- Blues i Vintermørket – avlyst.
- Julemarkedet – avlyst.
- Konsert med Vardø Bymusikk – avlyst.
- Quiz Night med Vardø Bymusikk – avlyst.
- Yukigassen 2021 – avlyst.
Det er liksom ingen ende på hvor mye som skal avlyses… Er det virkelig nødvendig? Jeg vet ikke, men jeg vet at mange gjør det motsatte. I byer med langt større smitte ser man det ene arrangementet etter det andre bli gjennomført, ja selv i Vardø ser det ut til å komme en konsert eller to frem mot jul.
Ellers har Folkeakademiet i Vardø klart å kjøre småkonserter – for ikke å glemme Pomorfestivalen. Midt i den verste panikken presterte man å arrangere en, etter forholdene, knallfin festival i sommer.
All ære til de som ikke bare gir opp, men som bruker sin kreativitet til å finne nye løsninger når man blir utfordret. Riktig nok er det ikke alt som kan justeres til å passe regjeringens påbud og påfunn.
Uansett hvordan man snur og vender på det, har jeg liten tro på nødvendigheten av å avlyse alt i vår kommune. Et utendørs julemarked burde være mulig å få til. Folk handler jo innendørs i butikkene(!) At bluesen ble avlyst er så, det ville aldri blitt det samme. På den andre siden er det jo ingenting som er eller blir det samme i disse tider. «Rock i Bekmørket», med for eksempel lokale og regionale band, kunne vært en grei erstatning.
Om vi fortsetter å avlyse hver lille ting, av ren tvil og bekymring, hva har vi igjen å glede oss over da? Har vi virkelig kommet dithen at vi lar frykten og panikken få bestemme, at vi kapitulerer ved den minste motstand? Pandemien er på langt nær over. Selv om det skulle komme en vaksine før nyttår så er ikke den distribuert over natten, og mange har allerede en hverdag som er tung nok.
Jeg minnes historien om kommandant Roald Rye Rynning og flaggstriden på Vardøhus. En historie som er inspirerende for enhver trassig vardøværing som ikke gir opp mot overmakten. Og Rynning var ikke vardøværing engang(!)
Nok en gang: All ære til dere som har trosset omstendighetene, kommet opp med alternative løsninger og gitt oss kulturelt påfyll i denne tunge tiden. Vi trenger virkelig slike som dere!
Dan Tore Jørgensen