Denne uken kan man lese om en herlig kafé i Hamningberg. Og det må sies, selv uten å ha besøkt Pakkhuskaia kafé personlig, at dette er et fantastisk prosjekt. Der har man tatt vare på historien, gjestene kan gå inn i annen tid og se og ta på det som en gang var. Der er vår kystkultur fra en svunnen tid vekket til livet igjen – som et levende museum.
Jeg tror så absolutt et liknende spise- og samlingssted i Vardø ville blitt populært. Både hos turistene og hos lokalbefolkningen. Som noen turister fra Østlandet sa:
– At vi fant dette var virkelig en fulltreffer. Dette var ekte, ærlig, vennlig og ikke noe tilgjort, standardiserte greier. I tillegg får vi lære, et innblikk i kystkulturen, sentralisering og fiskerihistorien som gjør inntrykk.
Sissel Holt og Torfinn Rasmussen har allerede et liknende lokale i Østervågen som er under restaurering. Vi får bare håpe at de satser videre på den «rødsjåen» også, og kanskje setter opp noe i samme stil her på øya. Jeg tror det er mange turister som håper på nettopp noe slikt når de besøker Nord-Norges eldste by, og en gang et av landets viktigste fiskevær.
Knallgodt jobba!
Behold fyrlykten!
Så ser man at fyrlykten i Kiberg står i fare. Den gjorde i hvert fall det, men det kan se ut til at den blir reddet, selv om ingen vet hvordan. Reaksjonene har vært mange, og ikke uten grunn. Landemerket har tross alt stått der i en halv evighet.
Selv søsteren i Mandal ble nesten søvnløs da historien spredte seg sørover.
– Så fikk jeg melding om at du får bli stående likevel, det var så skjørtet hoppet og lykta fikk en ekstra boost. Du får si ifra om kommunen ikke steller pent med deg etter at de har overtatt ansvaret, så får vi se hva vi kan gjøre, skriver søsterlykten på Sjøsanden i Mandal i et leserbrev denne uken.
Vi håper driftige folk i både kommunen og ikke minst i Kiberg bygdelag, finner en løsning.
Dan Tore Jørgensen