8. mai er det 75 år siden krigen tok slutt for Europa og de fleste land i verden. Som kjent endte ikke 2. verdenskrig før Japan kapitulerte den 2. september 1945. Da byene Nagasaki og Hiroshima ble jevnet med jorden av atombomber. Krigen var en katastrofe som totalt krevde rundt 50 millioner ofre. Denne krigen var bygget på hat og rasisme. Man kommer ikke utenom at flere millioner jøder og andre minoriteter ble utryddet på grunn av naziideologien, når denne krigen skal formidles til nye generasjoner.
Fredag 8. mai markeres frigjøringsdagen i Norge og i mange andre land. I år er det en spesiell situasjon. Vi opplever at verden er i krise på grunn av koronaepidemien. En rekke land har innført de mest drastiske tiltak som noen gang er gjort i fredstid. Landegrenser er stengte. Arbeidsledigheten øker, og verdensøkonomien opplever den største nedgangen siden før 2. verdenskrig. Frigjøringsdagen blir i år viktig på mange måter. For at verden skal komme seg ut av krisen, er samarbeid og fred mellom land løsningen.
Frigjøringsdageni Norge, tirsdag 8. mai 1945, er dagen da tyske, militære styrker kapitulerte, etter at de siden tirsdag 9. april hadde okkupert landet i fem år. Det er altså ikke bare lenge siden Norge ble frigjort. 80 år har gått siden landet havnet i krig. Det betyr at det begynner å bli færre og færre som var voksne under krigen, som lever i dag. De som var barn under krigen, begynner også å bli gamle. På denne måten er det ikke så mange år til det ikke er flere tidsvitner som kan fortelle om krigen, eller dokumentere hendelsene. Det er viktig å ta vare på og formidle historiene fra krigen.
Det gamle slagordet «Aldi mer 9. april» står seg fortsatt godt. Krig er forakt for liv, for å bruke ordene til Nordahl Grieg i sangen «Til ungdommen».