I løpet av våren 2020 skal Stortinget behandle Stortingsmelding «Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring» (Stortingsmelding 32). Er det noe Solberg-regjeringen er eksperter på, så er det å pakke politikken sin inn i moteord, som «fremtidsrettet», «moderne» eller «å skape robuste systemer». Sånn er det også med denne kvotemeldingen. Egentlig er det ikke mye nytt her. Dette har Høyre ment i mange år, men de pakker ting inn i et nytt papir for å selge det ut til folk. Selv om stortingsmeldingen skal behandles til våren, har de begynt å sende deler av meldingen ut på høring. Nå ligger forslag til endringer i deltakerloven og havressursloven til høring, der det står følgende: «oppfølging av stortingsmelding 32». Altså skal man følge opp en melding som ennå ikke er behandlet av Stortinget. Dette er en ny måte å behandle viktige saker på. Skal deler av meldingen behandles politisk før hele meldingen skal opp i Stortinget? Og hva er hensikten?
Med tanke på at fiskeripolitiske forslag har kommet ut stykkevis og delt gjennom hele perioden til denne regjeringen, er det nå viktig at kysten er på vakt.
Tidligere har regjeringen fått kritikk for dette, og Stortinget har etterlyst en helhetlig melding for å følge opp arbeidet til Eidesen-utvalget. Dette utvalget ble nedsatt av regjeringen, der mandatet har vært å se på kvotesystemet i fiskeriene. Nok om det, og tilbake til innholdet. Stortingsmeldingen har møtt kraftig kritikk fra fiskerne og fiskernes organisasjoner. Om forslagene i meldingen blir vedtatt i Stortinget, vil det være enda et steg i retning av å gi de store aktørene i fiskerinæringen mer kontroll over ressursene.
Det foreslås å låse trålstigen, slik at trålerne sikres 32 prosent av totalkvoten til trålerne – uavhengig av hvor stor totalkvoten er til enhver tid. Regjeringen foreslår å fjerne ordningen med samfiske for den minste flåten under 11 meter, uten at konsekvensene synliggjøres. Dette har vært en populær ordning for den minste flåten. Begrunnelsen for å fjerne samfisket, er at det er en snikinnføring av ordningen med kjøp og salg (Såkalt strukturering) av fiskekvoter for den minste kystflåten. Noe annet må ligge bak dette forslaget, da regjeringspartiene Høyre og Frp aldri tidligere har så mye imot at det innføres mer strukturering i fiskeflåten. Var de opptatt av dette, så fins det mekanismer som kan settes inn for å forhindre mer strukturering, uten at man fjerner ordningen. I meldingen er det enda flere forslag som direkte favoriserer de med mest makt og penger i næringen, uten at jeg nå skal komme nærmere inn på det.
Samtidig som regjeringen la frem stortingsmeldingen om kvotesystemet, igangsatte også Riksrevisjonen en omfattende gransking av hele fiskerinæringen. Ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Therese Johnsen, uttalte til Dagsavisen i juni følgende:
– Veldig mange har synspunkter på forholdet mellom lønnsomhet i næringen og hensynet til sysselsetting og bosetning. Mange mener at det er lagt for stor vekt på lønnsomhet, og for liten vekt på de andre hensynene, sier Johnsen. Riksrevisjonen påpeker også at det er svakheter i forvaltningen i fiskeripolitikken. Det pekes på at det er altfor dårlig kunnskapsgrunnlag på hvilke effekter og konsekvenser endringer i regelverket får.
Før regjeringen begynte å sende ut ting på høring, skulle de heller avventet rapporten fra Riksrevisjonen. Stortinget bør kreve at kvotemeldingen legges på is og ikke behandles før man får synspunktene fra Riksrevisjonen. Fiskeripolitikken har altfor lenge vært utenfor demokratisk kontroll.
Magne Henriksen