Både i høst og til våren er det markeringer for å minnes at det er 75 år siden 2.verdenskrig tok slutt i Norge. Sovjetiske soldater ankom Bjørnevatn 25. oktober 1944, og banet vei for frigjøringen av Øst-Finnmark. De sovjetiske styrkene nådde Vardø 7. november 1944. Da hadde de tyske troppene flyktet fra Vardø og Kiberg. Resten av Finnmark ble frigjort samtidig med resten av Norge 8. mai 1945. Etter at Øst-Finnmark ble frigjort, ble resten av fylket tvangsevakuert. De tyske soldatene fikk fritt spillerom til å jakte på folk som hadde fulgt rådet fra kongen og regjeringen i London om ikke å la seg evakuere. Som kjent tok det tyske naziregimet i bruk den brente jords taktikk i Finnmark på slutten av krigen, for å hindre fremrykking fra den Røde armé.
Finnmark havnet midt i et strategisk område for tyskerne med angrepet på Sovjetunionen gjennom «Unternehmen Barabarossa» i 1941. I Vardø og Kiberg sies det at det på det meste var stasjonert 10 000 tyske soldater under krigen. De fysiske minnene etter den tyske okkupasjonen er synlig og tilstede den dag i dag. På Kibergneset etablerte det tyske Nazi-regimet et av de største fortene i Norge. I alt var det stasjonert 200 000 soldater i Finnmark. Fylket ble et krigsområde under hele 2. verdenskrig. Allerede før det tyske angrepet på Sovjet-Russland, kunne krigen merkes tydelig i Øst-Finnmark. Vinterkrigen, det sovjetiske angrepet på Finland 1939, bidro til at folket i Øst-Finnmark fikk krigens grusomheter tett på seg.
Ennå den dag i dag setter krigen dype spor i enkeltmennesker,
familier og samfunn. Historiene er mange og sterke.
Blant historiene fra verdenskrigen som har fått økt anerkjennelse, er
partisanvirksomheten. Flere nye bøker om denne delen av vår nære krigshistorie,
har satt nytt søkelys på partisanvirksomheten. Varanger museum har i flere år
gjort en fremragende jobb med å dokumentere historiene. Museet arbeid for få
etablert et nasjonalt senter for partisanvirksomheten og krigen i Finnmark i
Kiberg. Når det gjelder partisanvirksomheten kommer en ikke utenom Kiberg.
Bygda ofret mer enn de fleste steder under krigen, noe som kom til å prege
fiskeværet og de som deltok i virksomheten gjennom hele den kalde krigen.
Historiene fra krigen engasjerer og interesserer fortsatt, både den store krigshistorien og historiene til enkeltskjebner som brutalt ble dratt inn i verdenskrigen. I forbindelse med at vi markerer at krigen tok slutt for 75 år siden, vil Østhavet kjøre artikler med lokalt stoff fra krigen i Vardø og Kiberg. Dersom noen har historier fra krigen som bør formidles, ta kontakt med redaksjonen i lokalavisa.
2. verdenskrig krevde rundt 70 millioner liv. Bakgrunnen for denne krigen er nazismens raseideologi, der alle mennesker som ikke passet inn i ideologien skulle tilintetgjøres og utryddes. Seks millioner jøder, i tillegg til hundretusener av sigøynere, homofile, utviklingshemmede og politiske motstandere ble regelrett drept i et industrielt massemord. Dette var hatets krig. I Hitlers bok, Mein Kampf, kommer dette tydelig frem. Boken er fylt med hat fra perm til perm.
Magne Henriksen