Kvinner fra flere ulike partier har nå tatt initiativet til å danne et kvinnepolitisk nettverk i Vardø. Noen vil nok hevde at det ikke er nødvendig med slike nettverk for kvinner i 2019. Men det er fortsatt slik i kommunepolitikken at det er vesentlig større representasjon av menn enn kvinner. I den sentrale politikken er det langt bedre. Det har ikke kommet av seg selv. De sentrale politiske partiene har kvinneorganisasjoner eller nettverk som bidrar til politisk skolering av kvinner. Det er veldig positivt at det nå lokalt settes fokus på kvinners deltakelse i samfunnet.
Etter kommunevalget 9. september står kvinneandelen i
bystyret på stedet hvil med en kvinneandel på rundt 20 prosent, selv om det var
mange dyktige kvinner på listene.
Også i administrasjonsledelsen i kommunen er det et overveldende flertall av
menn. Kun en av enhetslederne er kvinner.
Målet med kvinnenettverket i Vardø er at damer skal tørre å ta del i politikk
og samfunnsliv, samt ha styreverv og lederroller i bedrifter.
Sett i et historisk perspektiv hevdet kvinnene seg tidlig i samfunnsarbeid i Vardø. Byens første kvinneforening ble stiftet i 1862. Kvinnene så de store sosiale utfordringene knyttet til alkohol, slik at de første kvinneforeningene var engasjert i avholdssaken. I 1886 fikk Vardø også ei kvinneforening for Den Indre Sjømannsmisjon som arbeidet for fiskernes velferd og åpnet Fiskerhjemmet i 1900. Kvinnene så tidlig de helsemessige og sosiale utfordringene i samfunnet, og ville arbeide for bedre levekårene for folk.
Det er slik i dag også at kvinner oftere er engasjert i velferdsspørsmål enn menn. Det så vi under valgkampen i Vardø år. Kvinner satte mye større fokus helse og skole enn de mannlige politikerne. At Vardø bystyre har så lav kvinnerepresentasjon, kan faktisk føre til at viktige politiske saker i samfunnet ikke kommer på dagsorden.
Magne Henriksen