Økonomien til Vardø kommune er dramatisk endret. Om det ikke foretas grep for å kutte i utgiftene, kan kommunen gå med et underskudd 9,5 millioner kroner. Formannskapet har vedtatt at enhetene må holde stram budsjettdisiplin. Enhetslederne har fått i oppgave å tilpasse driften til de økonomiske rammene de har fått. Denne situasjonen skyldes flere forhold. Det har kommet frem at det blir et inntektstap på fire millioner kroner i 2018, som man ikke hadde beregnet. Dette skjer blant annet fordi kommunen hadde beregnet kompensasjon fra staten på utgifter det ikke kompenseres for fra staten. I tillegg taper kommunen inntekter som følge av at de ikke har fått tildelt det antallet flyktninger de hadde sagt ja til å ta imot. Utgiftene til betjening av lån har også økt som følge av at nedbetalingstiden på gjelden for flerbrukshuset må betales ned på 30 år. Opprinnelig hadde lånet en nedbetalingstid på 40 år, men ny kommunelov og forskrifter har blitt strammere på at lån nedbetales i takt med levetiden på bygget. At sentralbanksjefen har justert styringsrenten noe opp, gir et utslag på nærmere en million kroner i økte renteutgifter for kommunen.
Det som gjør situasjonen så alvorlig er at det er et merforbruk i enhetene på vanlige driftsoppgaver. Etter at det ble kjent at kommunen har mindre handlingsrom enn tidligere antatt, har formannskapet vedtatt at det skal komme en egen sak til bystyret i juni om budsjettregulering for finansiering av merforbruket på 9,5 millioner. Fordelingen mellom enhetene viser at grunnskole og barnehager må redusere forbruket med 0,5 millioner kroner, mens teknisk, næring, plan og kultur må redusere med en million kroner. Størst er merforbruket innen pleie, omsorg, helse og sosial som må få ned utgiftene med åtte millioner kroner.
Økonomirapporten for pleie og omsorg er ikke lystelig lesing. Her ser en tydelig at merforbruket er på driften som må ned. Fastlønnen holder seg innenfor rammene. Det er overtid og kjøp av vikarer som gjør at lønnsutgiftene er høyere enn budsjettert. Om driften fortsetter slik som nå vil sykehjemmet ligge an til å få et merforbruk på en million kroner, hjemmetjenesten vil få et mer forbruk på 1,5 millioner kroner. Vernet botilbud har budsjettert med refusjoner for ressurskrevende brukere på 3,25 millioner kroner i 2019, men det er ikke sikkert det blir noen ressurskrevende brukere i år. Noe av dette tas inn på drift, men det kan ligge an til et merforbruk på to millioner kroner på vernet botilbud. Det sier seg selv at det vil bli tøft å ta ned utgiftene med så mye.
Endringene i den økonomiske situasjonen kommer kanskje ikke på det mest gunstigste tidspunktet for lokalpolitikerne. Det er valg om få måneder. Vanligvis pleier utgiftene til kommunene å øke litt i valgår. Det siste bystyremøtet i denne valgperioden er i juni. Da skal budsjettet reguleres. Det kan bli tøffe tak og smertelige kutt. Det er i alle fall ikke et stort spillerom for politikerne til fremme gode tiltak som øker utgiftene. På den andre siden er det kanskje i tøffe perioder politikerne får vist hva de er laget av. Nå må de fortelle velgerne hvor de skal kutte for å finansiere hjertesakene sine. Å prioritere og fordele knappe midler slik at de forvaltes på en god måte, er også en dyd.
Magne Henriksen