Klima- og miljø engasjerer unge over hele landet. I forrige uke deltok ungdom over hele landet i den landsomfattende klimastreiken, som samlet både ungdomsskoler og videregående skoler. Saken for klimaendringer skapt av CO2-utslipp, har også engasjert Vardø videregående skole. Dette er en global vekkelse blant ungdom. I flere land i Europa har ungdom gått mann av huse for varsle det politiske etablissementet om at det haster å gjøre noe før det er for sent. Det mangler ikke på planer og toppmøter.
Verdens ledere ble i Parisavtalen enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader, og vi skal tilstrebe 1,5 grad, for at vi skal unngå farlige klimaendringer. Siden da har USA trukket seg fra avtalen, og det går trått i også de europeiske landene med å foreta utslippskutt i egne land. Det bekymrer ungdommen med rette. I dag er det nærmest ingen seriøse aktører som betviler at de raske klimaendringene er menneskeskapte. Der er forskerne internasjonalt helt entydige, men unntak av enkeltforskere.
At det går spå sent med satsingen på fornybare energikilder, vil ungdommen ha en slutt på. De går nå til gatene for å påvirke politikerne. Dette er kjempeflott. Det er ikke altfor ofte vi har et så synlig engasjement blant ungdommen, som kan måle seg med de globale studentopprøret i 1968. Det året ble borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King og den radikale presidentkandidaten «Bobby» Kennedy drept i USA. I Europa var det «Prahavår» i Tsjekkoslovakia for oppmykning av den beinharde kommunismen, men det ble effektivt slått ned av Sovjetunionen. Dette satte ungdommen i opprør
I Norge er det lokalvalg i år. Det blir spennende å se om
opprøret blant de unge får følger for valget. Så langt tyder ingenting på at
det er klimapartiene som vinner. SV har gått noe frem. Også Rødt går frem, men
det er ikke først og fremst klima det radikale partiet har profittert på.
Miljøpartiet De Grønne ligger omtrent på stedet hvil, om en skal tro målingene.
På borgerlig side opplever miljøpartiene Venstre og KrF tidenes verste
oppslutning på målingene. Om engasjementet påvirker de store partiene,
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet i en mer
klimavennlig retning gjenstår å se.
Sist det var et «miljøvalg» i Norge var i 1989, da SV oppnådde 10, 1 prosent av
stemmene. På denne tiden engasjerte klassisk miljøvern og hullet i Ozonlaget.
Magne Henriksen