Blekksprut har de fleste hørt om. Noen har sett blekksprut i live, men de fleste vet lite om den. Ulike myter og skrekkhistorier om blekksprut har versert gjennom tidene. Det er vel nok å nevne kraken som skapte frykt blant sjøfolkene for at skipet deres skulle bli angrepet og dratt ned i havet. Jeg er utdannet fiskerikandidat, men hadde ikke inngående kjenskap om dette merkverdige bløtdyret før jeg leste Henning Røeds nyeste bok «Blekksprut – en kjærlighetshistorie».
Av Thor Robertsen
Boka er utgitt på Humanist forlag i 2021. Da Per Hognestad, en av nestorene innen havforskning, foreleste om livet i havet og fiskens biologi, var ikke blekksprut noe særskilt tema. Henning Røed er marinbiolog og har lang fartstid på ulike felt innen fiskeriene. Han har utgitt flere bøker om fiskerihistorier, dagens forvaltning og fiskerienes fremtid, samt en serie bøker for barn om Havets mysterier. I sin nye bok skriver han med stor kunnskap og innlevelse om blekksprut, et intelligent og gåtefullt vesen.
Det finnes over 700 hundre arter blekksprut som i størrelse varierer fra 1 cm til 17 meter. De har 8 eller 10 armer og 3 hjerter som pumper blått blod rundt i kroppen. Blekkspruten har 9 hjerner. Hovedhjernen sitter i munnleppene, og de andre 8 i armene og styrer armenes bevegelser, og koordinerer seg med de andre armene. Selv om øynene er usedvanlig store, er blekkspruten fargeblind. Derfor er det utrolig å tenke at den er en mester i å kamuflere seg, å skifte farge etter omgivelsene. Når blekkspruten blir truet stikker den av sted som en rakett med en svart sky etter seg. Blekkspruten er et av havets rovdyr som vanligvis bare lever i 2 år. Etter paringen dør hannen og blir spist av hunnen. Når hun har lagt eggene, dør hun. Etter klekkingen må avkommene klare seg uten noen til å veilede seg videre i livet. De er alene, men er fullt ut i stand til raskt å ta fatt på sitt kortvarige liv, jakte mat og kamuflere seg. Forskere har kommet fram til at dette skyldes nedarvede egenskaper i genene. Blekkspruten har stor hjerne og lærer fort å løse problemer som møter den.
Henning Røed dokumenterer stor kunnskap om biologien, levemåten og historier knyttet til dette særegne vesenet gjennom tidene. Han skriver godt og forståelig. Han pirrer oss lesere, ikke minst med egne observasjoner av blekkspruter rundt om i verden. Mens jeg leste boka, viste NRK en film om blekkspruten Heidi som levde i et stort akvarium i stua til en forsker i Alaska. Hans datter på 17 år fikk særlig godt kontakt med Heidi. De lærte å kommunisere med hverandre. Når jeg så filmen, forsto jeg Røeds fascinasjon for dette særegne dyret. Jeg innrømmer at boka og filmen med sine fantastiske bilder ble en sterk opplevelse.
I Norge har vi 25 arter hvorav de fleste er ti armede. Den mest kjente i nord er akkar som tidligere ble fisket til agn for norske linefiskere og til eksport. I mange land er blekksprut en delikatesse som står på menyen i de fineste restauranter. Min befatning med blekksprut er nettopp akkarsom kan bli opp til 75 cm lang. Jeg forhørte meg med min bror Asbjørn som har drevet fiske i over 45 år. Han opplevde akkarinvasjon første gang i 1966. Det dukket opp stimer av akkar både nært land og langt ute på banken. De kunne hanke inn akkar med langkroken når den dukke opp ved båtsiden mens de dro lina. Dekket kunne bli helt svart av blekket akkaren sprøytet ut av seg. Likeså var det på slutten av 1970-tallet og først i 1980 årene. Selv husker jeg hvordan voksne og ungdom sto i fjæra i Østervågen og fanget akkar med hov. De fanget kassevis på kort tid. Akkaren solgte de til fiskerne som brukte det til agn. Jeg hadde lest om delikatesser av blekksprut, og forhørte med hvordan den ble tilberedt. Jeg erkjenner at i disse årene var akkar i ulike varianter fast innslag på menyen. Blant fiskerne i Vardø ble jeg omtalt som «akkaretaren» når jeg besøkte dem i bua. De spanderte mer enn gjerne frossen akkar som de kjøpte fra agnforsyningen. Gode minner, men nok om det. Finnmarken kunne berette om elever ved Lærebruket i Vardø som laget velsmakende fiskekaker av akkar, og en husmor i Kjøllefjord som uttalte at akkar var like god som hyse når hun laget fiskekaker.
Henning Røed har åpnet mine øyne for det mangfoldige livet i havet med sin betagende fortelling om blekkspruten, det merkverdige dyret som bringer tankene til forhistorisk tid. «Blekksprut – en kjærlighetshistorie» er spennende som en velskevet kriminalroman. Hans avsluttende ord «Neste gang du betrakter en blekksprut – vær klar over at den også betrakter deg …» gir grunn til ettertanke. Hva er det vi ikke vet om dette vesenet som trolig er det mest intelligente, som lever så kort tid i havet?
God lesning.