Det var plass til flere i salen da konsertforestillingen Haíresis – til hvem gir du din sjel? kom «hjem» til Vardø. De som var til stede, fikk i iallfall en opplevelse utenom det vanlige. Som ventet dukket også Vardø Damekor opp.
For oss i Vardø var ikke historien rundt de trolldomsdømte ny, men Valkeapää har trukket inn både andre steder i verden, i nyere fortid og nåtid inn i forestillingen.
– Det er en stor ære å stå her, sa scenekunstner og prosjektleder Ida Løken Valkeapää, før hun tok publikum med på den en time og et kvarter lange turen gjennom sted og tid.
Ikke kun Vardøs historie
Forestillingen åpnet for refleksjon om hvordan man ser på hva annerledeshet er og hvordan man møter den, og ble avsluttet med at alle navnene, deler av dommen og bosted til de dødsdømte ble lest opp. Under denne delen fikk man i større grad enn tidligere mer bevisst over det geografiske området hekseprosessene foregikk. Det er ikke kun Vardøs historie, men hele Finnmarks og Norges.
Vardø Damekor har vært en sentral del av produksjonen, og denne gangen fikk de også være med. Et lite overraskelsesmoment gjennom forestillingen var da damekoret reiste seg opp midt i publikum og framførte deler av sitt bidrag til Haíresis.
Stort å være i Vardø
– Dette er den største produksjonen i mitt liv. Det har vært et eventyr. Å få være her med Vardø Damekor er helt fantastisk. Det skjer noe spesielt når de er tilstede i forestillingen og ikke kun på opptak, sa Valkeapää etter forestillingen.
Videre fortalte hun at det var utrolig stort å være i Vardø med forestillingen etter en så lang prosess.
– Det var helt nydelig å få være her å dele dagen med Vardø og Vardø Damekor. Dagen begynte med å stå og se på det området hvor festninga var. Da tenkte jeg at her er det noen historier som ikke skal bli borte. Selv om den er borte, skal ikke historia forsvinne. Dette er mitt bidrag, sa hun og sier at det nå jobbes med å få satt opp forestillingen i Oslo, Trondheim og andre store norske byer og forhåpentligvis turne i Troms og Finnmark.
Både gurgling og stønning
Damekoret selv er også fornøyde og synes det å ha få vært med i produksjonen har vært veldig gøy, og forteller at de er 13 stykker som har vært med, så om lag halve koret har bidratt.
– Det har vært fantastisk og så var det jo veldig artig å høre sluttproduktet etter å ha jobbet med det over flere år. Det har vært en lang vei fra da vi startet og Ida oppdaget oss under jubileumskonserten vår da hun var på ferie til nå i dag, sier noen av koristene etter forestillingen.
Samtidig har det vært mye øving og lyder de har måtte testet.
– Det har vært mye rare lyder og lydeffekter vi har vært med å lage underveis, allslags gurgling og stønning. Ei i koret sa underveis at hun ikke visste om mennene våre engang hadde hørt oss lage alle disse lydene, ler de.
Stolt over Steilneset minnested
En annen som fikk med seg forestillingen var Lisbeth Sandtrøen, som vi kjenner som en av initiativtakerne, pådriver og med i prosessen for å få Steilneset minnested realisert. Hun synes det var fantastisk flott og at scenekunstnerne med koret var veldig flinke. Sandtrøen var med på oppsettet Vin og Viten, og sier det var hennes bidrag i dette jubileet. Samtidig er hun veldig stolt over resultatet minnestedet har blitt.
– Jeg er fryktelig stolt over resultatet, og glad jeg var med å fatte beslutningen om å gå i retningen mot å ha + Peter Zumthor og de med på å lage det flotte minnesmerket. Både han som arkitekt og ikke minst Louise Bourgeois som den verdenskjente kunstneren hun er. Hennes kunst viser de som er undertrykt og rammet av terror, det er en diamant som er her midt i Vardø, sier Sandtrøen.
Historien er utømmelig
Hun mener videre at Vardø er utrolig heldige. og at man bør se mot reiseliv og nabokommuner med denne delen av historien.
– Dere har Bourgeois sitt siste kunstverk her og det eneste som er i offentlig eie. Det har tatt litt tid for folk i Finnmark å oppdage dette, men det er deres historie også. Trolldomsprosessene rammet flere ulike steder i Finnmark og jeg anbefaler alle å ta turen hit, sier hun.
Sandtrøen forteller også om heksekonferansene i perioden 2004-2007 som hun hadde sammen med Riita Leinonen og Torill Olsen og sier man kanskje framover bør ta opp litt den tråden, og
– Kanskje i en litt annen form, og se på hva som skjer i verden med terror og undertrykkelse. Det stopper aldri, både for kvinner, med annerledes tenkende. Det er utømmelig, avslutter hun.
