Kommentar: Pomorfestivalen 2019 – Fargerikt og spennende innhold i grått og kjedelig vær

Godværet kom noen dager for tidlig i år, og dermed måtte Pomorfestivalen ta til takke med tåke og regn. Likevel ble det som vanlig levert god kvalitet og noe for enhver smak.

Til tross for store utfordringer klarte arrangørene å få på plass en fin festival med både norsk og russisk innhold og deltakere, inkludert Taibola som ga Vardø det herlige kunstverket «Holding the Light».

Trang start med et slag i magen

Årets festival fikk ingen god start da Barentssekretariatet valgte å ikke bevilge en eneste krone til dette viktige folk-til-folk-samarbeidet i nord.

Pomorfestivalen har jevnlig mottatt sårt trengte midler fra Barentssekretariatet de siste årene, både direkte og indirekte, så årets avgjørelse ble et skikkelig «slag i magen», slik ordfører Robert Jensen beskrev det i sin åpningstale.

Likevel ble det fin festival med god blanding av norsk og russisk innhold. Været kan ingen gjøre noe med, selv om det nok satte sitt preg på noen av dagene og arrangementene.

Med klassisk sang, piano, trekkspill og DrumTamTam

Bill Iversen ledet publikum gjennom åpningskonserten, hvor underholdningen kom fra Veronika Karlsen, Ken-Roger Halvorsen Sund og Mikkelsens Orkester m/ Olga Jørstad. Og selvfølgelig de hamrende russerne i trommegruppen DrumTamTam.

Mikkelsens Orkester startet kvelden i kjent stil sammen med Olga Jørstad. Deretter ble scenen fylt med 10 russiske perkusjonister som virkelig fikk det til å svinge på både trommer, tamburiner og kjøkkenredskaper.

Konserten ble avsluttet med Veronika Karlsen på sang og Ken-Roger Halvorsen Sund på piano. To fantastiske musikere på hver sine felt som virkelig fikk vist hva som kan gro frem i vår egen kulturskole.

Velfortjent Kulturpris

Vardø Kommunes Kulturpris for 2018 ble tildelt Tore Solstad. Solstad har i lang tid vært en ildsjel i Kiberg og aktiv i forbindelse med en rekke forskjellige arrangementer der. En velfortjent prisvinner som man helt sikkert blir å se i mange år fremover.

Variert program

Varangerkokken hadde mer enn nok å gjøre med matservering på en rekke steder. Han lanserte også sin egen vin under årets festival, nemlig VK Tinto og VK Branco.

Små konserter fant man på en rekke steder, Einar II holdt åpen båt for de som ville se nærmere på den velkjente båten. Demonstrasjon av redningsflåte og overlevelsesdrakt på Vestervågen Brygge og rotur med Nordlandsbåt sto også på plakaten, Tedans, boklansering, besøk av redningsskøyta og Elias, Stand-up, allsang og en rekke foredrag kunne man også få med seg.

Barna fikk kose seg med Ravi-konsert, basseng, kino og en rekke forskjellige aktiviteter i Valhall.

På kaia ble det også arrangert tautrekkekonkurranse hvor fire lag kjempet om å bli tidenes første Pomortrekkmestere. Vardø Trimsenter, Team Rønningen, Blålysetatene og Finnmark Entreprenør viste krefter, men vinneren var det ingen tvil om. Med Asbjørn Daugaard i spissen var det lite håp for de andre lagene. Det ble en hard finale mot Blålysetanene, men ikke verre enn at Daugaards lag halte i land seieren.

Og selvfølgelig gikk den tradisjonelle Pomormarsjen i Kiberg.

Ensidig propaganda fra begge sider?

Det sto flere forskjellige foredrag på programmet. Ett av dem var Kirsten Engelstads «Krim – et tegn på russisk aggressivitet?». Med en relativt ensidig og propagandistisk mediedekning av Russland, var det kanskje på sin plass med et innslag om Krim sett fra en annen vinkel.

Dette var et veldig interessant foredrag, men jeg ble likevel sittende med en følelse av å ha blitt presentert for propaganda fra den andre siden. En rekke påstander ble stående uimotsagt, men det var kanskje formålet også denne gangen. Temaet hadde nok fortjent et debattpanel, og da gjerne i en større sammenheng med riksmediene tilstede. Samtidig er det kanskje ikke så interessant for de fleste riksmediene å snakke om verken vennskapelige bånd over grensene eller om å se ting fra russisk side.

Sannhetene om Krim-konflikten ligger nok et sted i midten av de sterke motpolene. For er det noe som er helt sikkert, så er det at det finnes flere sider av en sak, og at begge partene i denne saken har alt for mange stygge svin på skogen.

Fest og musikk

Russiske DrumTamTam leverte syv opptredener mens de var i Vardø, og så ut til å storkose seg. Mikkelsens Orkester hadde også en rekke spillejobber rundt omkring.

Torsdag kveld var det to lokale band som stod for musikken i festivalteltet, Güt en Båj fra Båtsfjord og The Heelclickers fra Vardø. To ganske så forskjellige musikkstiler, men så absolutt høy kvalitet fra begge bandene som virkelig skapte liv og røre.

På hotellet var det Baluba Band og Arctic Band som fikk den dansende delen av publikum til å svinge seg på både fredag og lørdag.

– Takk gud for glasshuset!

Kulturpilot, Gry Anita Kristiansen, er glad for mulighetene man har i glasshuset når værgudene ikke stiller opp.

– Vi synes det har gått strålende til tross for været. Vi sier bare takk gud for glasshuset, sier Kristiansen.

Hun forteller at barnefamiliene har vært særdeles fornøyde med det utvidede programmet for de minste. Åpningskonsert og utdeling av kulturprisen, samt avslutning i Kiberg ble også godt mottatt, forteller hun. Og til tross for de økonomiske utfordringene har festivalen klart seg.

Nå er det bare å se frem til neste års store sommerfest i Vardø. Så langt har vi i hvert fall ikke sett så mye til sommeren, og om det finnes noen rettferdighet i denne verden, bør sommeren 2020 bli et gjensyn med sommeren 2013 – minst!