Onsdag i forrige uke var det UKM-show i Valhall. Dessverre var det få bidrag, men til gjengjeld fikk publikum se alle bidragene to ganger og kvaliteten var upåklagelig.
I tillegg til tre flotte dansenummer stilte fire unge kunstnere ut noen av sine verker. Alt i alt en herlig ettermiddag i Valhall, men det kunne absolutt blitt enda bedre med noen små grep.
Unge kunstnere
Det er godt å se at ungdommene satser på billedkunst i tillegg til alle andre aktiviteter – inkludert dansenumrene i det samme showet. Til årets lokale UKM stilte fire unge damer ut et utvalg av sine verker, både foto og andre teknikker.
Vivian Bye stilte med to tegninger, et portrett av Yoon San-ha fra det sør-koreanske bandet Astro og en litt dypere tegning (også av San-ha?). Sistnevnte var et melankolsk og kanskje ironisk bilde av en person som kunne virke noe sorgfull. Teksten var en kontrast i så måte med «Such a good night». Et bilde med langt mer dybde enn bare god teknikk og fine farger. Stilen kunne minne om japansk manga, men var ikke like tydelig innenfor denne stilen som bidraget til Vivians søster.
Marion Bye stilte ut bildet «Entrer dimensjon M004». En tegning som var tydelig inspirert av den japanske manga-stilen – både i fargevalg og stil. Tematikken var også innenfor fantasy-sjangeren.
Hedda Robertsen stilte med to bilder hvor begge motivene var i silhuett mot bakgrunnen. Teknikken så ut til å være en blanding mellom tegning og akryl på «Høstnatt» og «In to the sea» mistenkes å være et akrylmaleri.
Tiril Antonsen stilte ut tre fotografier. Både «Lagune» og «Rolling stones» var landskapsbilder fra fjæra, mens «To tårn» var et nærbilde av sopp.
Til tross for få utstillere var det god kvalitet på de fire kunstnerne som deltok. Forhåpentligvis kommer det enda flere på banen til neste år.
Fra dommerne var det stort sett bare kommentarer om fine motiv, fine farger og fin skyggelegging, samt god eksponering av fotografiene.
Danset med egen koreografi og til egen miks
Første dans ut var «Fantasi» med de eldste danserne i Ænniti. Dansegruppen hadde selv stått for koreografien til musikken «Hvor langt jeg må» av Nora Gjestvang fra Disney-filmen Moana (Viana).
Dommerne fremhevet fine effekter med bruk av slør, god koreografi og en dans som gjenspeilet sangteksten. Alt i alt en fin helhet.
Deretter fulgte ByeBye, en danseduo bestående av søstrene Marion og Vivian Bye. De danset til K-poplåten «Shangri la» av VIXX med koreografi av Keone og Mari Madrid.
Her kommenterte dommerne den gode koreografien, viftene og at det var en vanskelig dans.
Kveldens avslutning var et eksplosivt show med ni av Ænnitis jenter. De hadde selv stått for koreografien til musikken de også hadde mikset selv. Og de militærinspirerte kostymene hadde de fått sponset.
Et av stikkordene til dommerne var her «Girl power». De mente danserne var trygge på scenen, med mye attityde, og mente det var tydelig at jentene hadde øvet mye.
Kulturskolen trenger enda en linje
Med så mye god dans, med så mye trykk og energi, er det litt trist med de kjedelige omgivelsene. Lyd- og lysansvarlig for kvelden, Odd Erik Sandbakken, gjorde så godt han kunne med det som var tilgjengelig. Likevel kan man gjøre så mye, mye mer.
Dette handler ikke om kritikk, men om en idé om hvordan bli enda bedre på noe vi i Vardø allerede er sabla gode på. Hvorfor ikke se om det finnes interesse blant ungdommene for en linje på Kulturskolen som tar for seg show- og sceneproduksjon?
Noe ekstra lyskastere på scenen, en røykmaskin eller to, en konfettikanon, litt dekor på det sorte, kjedelige sceneteppet og ellers rundt på scenen, kunne hevet UKM-showet til uante høyder. Mulighetene er uendelige og det trenger absolutt ikke koste skjorta.
Vi har sett over tid at Ænniti har hatt suksess med dansingen, og de tilbyr dette som et produkt til forskjellige klienter og arrangementer. En kulturskolelinje innenfor show- og sceneproduksjon kunne absolutt gjort det samme.
Hvor mye heftigere kunne ikke en bymusikk-konsert blitt om de kunne satt vekk sceneproduksjonen til noen andre, eller i hvert fall fått kreative bidrag og inspirasjon utenfra? Og det samme gjelder en rekke andre arrangementer som gjennomføres i Vardø hvert eneste år. Her er enorme muligheter for å heve det allerede fabelaktige kulturlivet i kommunen.
