Kjernekraft i Vardø – fra kommunalt initiativ til konkret utredningsarbeid

Torsdag inviterte Vardø kommune til et åpent foredrag om kjernekraft under Pomorfestivalen.

Etter en innledning om energibehov, ulike energikilder og kjernekraft ble det en oppdatering om status i Varanger Kjernekraft AS og arbeidet som pågår der. Interessen viste at mange ønsker mer kunnskap om prosjektet, og det er bakgrunnen for dette innlegget.

Varanger Kjernekraft er et resultat av et initiativ fra politikerne i Vardø tilbake i 2023. Bakgrunnen var en stadig mer krevende kraftsituasjon, og siden den gang er kraftsituasjonen i Øst-Finnmark blitt ytterligere forverret. Nylig senket Statnett grensen for «rask nettilkobling» fra 5 MW til 1 MW i regionen. Dette vanskeliggjør både elektrifisering av eksisterende industri, og ikke minst etablering av ny.

Det er bred enighet om at strømnettet må og skal bygges ut, men et sterkere strømnett skaper ikke ny energi. Dersom Finnmark skal kunne utvikle seg videre, trenger vi både et sterkere kraftnett og mer kraftproduksjon. Vannkraften er i stor grad bygget ut, mens vindkraft flere steder har skapt konflikter om natur og arealbruk. Derfor mente et samlet komunnestyre i Vardø at det var riktig å undersøke om kjernekraft kan være en del av framtidens energiforsyning i Øst-Finnmark.

På bakgrunn av dette ble det etablert et samarbeid mellom Vardø kommune og selskapet Norsk Kjernekraft AS våren 2023, og et omfattende arbeid ble lagt ned for å utarbeide et forslag til konsekvensutredningsprogram. I juni 2024 ble dette forslaget sendt inn til Energidepartementet, og i 2025 ble samarbeidet formalisert ved at Varanger Kjernekraft AS ble etablert med Norsk Kjernekraft og Vardø kommune som medeiere.

Konsekvensutredningsprogram

Programmet for konsekvensutredningen er ennå ikke fastsatt for Varanger Kjernekraft, men vi forventer at det vil bli svært likt programmet som i februar 2026 formelt ble fastsatt av regjeringen for Trondheimsleia Kjernekraft, et av de andre prosjektselskapene til Norsk Kjernekraft AS. For Trondheimsleia er det gitt en tidsfrist på to år på å gjennomføre konsekvensutredningen, som da skal legges ved en konsesjonssøknad. I tillegg er det satt krav om at det skal utredes flere alternative lokasjoner, også nasjonalt. Derfor har vi allerede startet utredningen også i Varanger Kjernekraft, på lik linje med i alle de andre ni prosjektselskapene som Norsk Kjernekraft har etablert rundt om i Norge.

Utredningsprogrammet vi jobber etter etablert av fagdirektoratene NVE, DSA og DSB i felleskap. Programmet er omfattende, med tydelige krav til hva som skal utredes og hvordan det skal dokumenteres.

Vi skal blant annet utrede naturmangfold, kulturminner, økonomi, strålevern, sikkerhet, beredskap, brenselsyklus, energiproduksjon, ringvirkninger, radioaktivt avfall, kraftsystem og nett, kostnader, helse, næringsliv, samfunnsøkonomi og kompetansebehov. For Varanger Kjernekraft ar styret vedtatt at vi også skal gjennomføres en egen utredning av mulige konsekvenser for reindriften.

Konsekvensutredningen handler altså ikke om å argumentere for eller mot kjernekraft. Den handler om å fremskaffe fakta. Målet er altså at både selskapet, myndigheter og lokalsamfunn skal ha et best mulig beslutningsgrunnlag før det tas stilling til om prosjektet skal realiseres.

Medvirkning er et krav

En viktig del av utredningsprogrammet er også kravet om medvirkning.

Det betyr at prosjektet ikke skal utvikles bak lukkede dører, og presenteres som et sluttprodukt når alt er avgjort. Innbyggere, grunneiere, reindriften, næringslivet,organisasjoner, kommunen og offentlige myndigheter skal involveres tidlig nok til å kunne påvirke prosessen. Dette skal skje på en planmessig og dokumenterbar måte.

Vi utreder inntil 600 MW

Utgangspunktet for Varanger Kjernekraft er å utrede et kjernekraftverk med en samlet installert effekt på inntil 600 MW elektrisk effekt. Siden kjernekraftverk har en svært liten grad av nedetid (dvs høy kapasitetsfaktor) vil et slikt kraftverk kunne produsere c. 5,2 TWh årlig, til sammenligning er Melkøya sitt behov for elektrifisering omlag halvparten av dette.

Hvor mange reaktorer anlegget vil bestå av, avhenger av hvilken teknologi og leverandør som velges. En samlet effekt på rundt 600 MW kan for eksempel tilsvare to BWRX-300-reaktorer fra GE Vernova Hitachi, én reaktor fra Rolls-Royce SMR eller flere mindre SEALER-reaktorer fra svenske Blykalla. Dette er eksempler på teknologier og leverandører som er valgt å gå videre med i andre land og blant de som vurderes av oss.

Hensikten med utredningsarbeidet er å etablere et faglig grunnlag for å velge den løsningen som samlet sett er best med hensyn til sikkerhet, økonomi, tidsplan, kraftbehov og mulighetene for verdiskaping og nye arbeidsplasser i Øst-Finnmark.

Vi har altså ikke valgt verken reaktorteknologi eller leverandør på forhånd. Noe av hensikten med konsekvensutredningen vil bli å få et faglig grunnlag for å velge den løsningen som samlet sett er best – både når det gjelder økonomi for prosjektet, sikkerhet, tidsplan, evnen til å dekke regionens framtidige kraftbehov og mulighetene for verdiskaping og nye arbeidsplasser i Øst-Finnmark.

Arbeidsplasser og kompetanse

Som nevnt gjennomføres store deler av utredningsprogrammet som et samarbeid mellom de ti prosjektselskapene til Norsk Kjernekraft. De ulike fagtemaene er fordelt, og resultatene deles på tvers. Dette muliggjør deling både av kostnader, men også av kunnskap. Varanger Kjernekraft har fått ansvar for fagtemaet Kompetansebehov, og for kort tid siden ble det første utkastet av denne fagrapporten ferdigstilt. Temaet er omfattende, og skal se på kompetansebehovet i hele prosjektets levetid fra oppstart til avvikling.

• Beznau kjernekraftverk, Sveits. Sammenlignbart i effekt og areal med tenkt anlegg
• Hele anlegget 0,15 km² (150 mål) areal.
• 2 x 365 MWe. Lettvannsreaktorer av SMR-størrelse.
• Årlig 6 TWh elektrisitet og 150 Gwh varme til industri og 12000 boliger
• Direkte kjøling fra elv
• Lokasjonvalg Desember 1964, konstruksjonsstart november 1965, i drift fra mai 1969
• Byggetid av reaktor 1 tok fire år, mens for reaktor 2 var tre år
• Like mye strøm som åtte Alta-kraftverk på 150 mål.
• Kilde: Axpo Holding AG

Antall ansatte og involverte vil avhenge blant annet av hvor stort kraftverket blir (antall reaktorer), men også av hvilken teknologi som velges. Store deler av kjernekraftverket vil leveres som ferdige moduler, som transporteres til lokasjon hvor anlegget monteres. I anleggs og byggeperioden (3–5 år), vil det være behov for om lag 500 personer, og ambisjonen er at lokale entreprenører og fagarbeidere skal benyttes i størst mulig grad. Skulle det bli politisk vilje til å sette fart på prosjektet ser vi for oss at byggestart kan skje rundt 2032, etter alle konsesjonssøknader er godkjent.

Stort behov for fagfolk

Når anlegget settes i drift, vil det ha en levetid på 60–100 år før det skal avvikles. I hele driftsperioden vil det være behov for rundt 300 heltidsansatte årsverk. Bare en svært liten andel vil ha direkte kontakt med reaktoren og det radioaktive materialet, og det er derfor kun 1–2 prosent av de ansatte som trenger spisskompetanse innenfor nukleære fag (4–6 personer). I tillegg til rundt 50 sikkerhetsvakter vil en stor del være fagarbeidere som jobber med kontinuerlig drift og vedlikehold av anlegget.

Her trengs det fagfolk innenfor sveising, elektro, rørleggerfag, maskin, mekanikk, prosess og automatikk, i tillegg til renholdere og andre innen forpleining. 30–40 prosent av de ansatte vil være akademikere innenfor administrative- og ingeniørfag. Årsaken til at det trengs så mange ansatte er at et kjernekraftverk er i kontinuerlig drift, og krever folk på jobb hele døgnet, hele året. Mange stillinger vil derfor være skiftbaserte, men hvis prosjektet realiseres er det snakk om flere hundre godt betalte faste arbeidsplasser i opp til 100 år, noe som vil gi store ringvirkninger lokalt og regionalt.

Smelror

I utredningsprogrammet som er foreslått for Varanger Kjernekraft tar vi utgangspunkt i en lokalitet på Smelror i Vardø kommune, og i arbeidet videre tar vi også utgangspunkt i dette arealet. Vi har fått utarbeidet noen skisser som viser hvordan anlegget kan bli seendes ut. Som illustrasjonen viser har vi tatt utgangspunkt i to reaktorer a 300 MW. Anlegget, inklusiv sikkerhetsone vil da beslaglegge et areal på 150 mål (0,15 km²), dvs under en promille av hvor stort område en vindpark ville trenge om den skulle produsere samme mengde strøm.

• Hele anlegget ca 0,15 km² (150 mål) areal.
• Antatt 2 x 300 MWe. Lettvannsreaktorer av SMR-størrelse.
• Årlig 5,2 TWh elektrisitet.
• Direkte kjøling fra hav.

Som det fremgår av skissene er det ikke tegnet inn store kjøletårn som de fleste forbinder med kjernekraftverk ellers i verden. Årsaken er at vi langs hele norskekysten har naturgitte forhold som muliggjør direkte kjøling med kaldt vann fra havet. Dette er ikke bare positivt fra et estetisk ståsted, men også for prosjektøkonomien. Man slipper utgiftene med kjøletårnet, og ikke minst så muliggjør det effektiv, trygg og stabil drift av kraftverket hele året.

Mer enn strøm

Likevel, til tross for arbeidsplasser og mulighet for mye strømproduksjon er ikke selve kjernekraftverket målet i seg selv verken for lokalsamfunnet eller for nasjonen. Den største verdiskapingen kan komme dersom ny industri etableres i tilknytning til et eventuelt anlegg på Smelror. Mange industribedrifter har behov for både stabil elektrisitet og prosessvarme. Når strøm og varme kan leveres direkte til virksomhetene, utnyttes energien bedre og ikke jo mer av kraftproduksjonen og varmeoverskuddet som kan benyttes lokalt jo mer reduseres behovet for å transportere store kraftmengder over lange avstander. Det kan igjen begrense behovet for omfattende nettutbygging sammenlignet med en situasjon der all kraft må føres ut av regionen.

Vår ambisjon er derfor ikke bare å produsere strøm. Vår visjon er rett og slett å legge grunnlaget for ny industri, nye arbeidsplasser og økt verdiskaping i Øst-Finnmark!

Susanne Møgster Sperrevik, styreleder Varanger Kjernekraft AS, og direktør for virksomhetsstyring i Norsk Kjernekraft AS

Tor-Erik Labahå, styremedlem Varanger Kjernekraft, og ordfører i Vardø kommune