Marie Holm Saba: En kvinne som tok plass

I arbeidet med utstillingen «Det samiske Vardø» har Vardø museum løftet fram den første samiske stortingsrepresentanten, Isak Saba.

Han bodde i Vardø sammen med sin familie fra 1915 til sin død i 1921. Men i kildematerialet rundt Saba trer også en annen skikkelse fram: jordmor Marie Holm Saba.

Der Isak Saba i ettertid har fått minnestein og hedersord, fremstår hans hustru som en mer sammensatt figur: jordmor, organisator, saksøker – og til slutt en omstridt kvinne i offentligheten.

En respektert og dyktig fagperson

Marie Saba, født Holm i 1876, giftet seg med Isak Saba i Nesseby i 1905. Familien flyttet til Vardø da Isak Saba fikk stilling som lærer ved Vardø folkeskole etter to perioder som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. I 1916 ble fru Saba ansatt som jordmor i Vardø, og hun ble samme år medlem av en komité som skulle utrede spørsmålet om et kommunalt barselhjem i byen. I 1925 kunne fru Saba feire 25 års jubileum som fast ansatt jordmor. Finnmarkens Amtstidende omtaler henne i positive vendinger, og hun framstår som en etablert og respektert yrkeskvinne i Vardø: en fagperson med offentlig tillit.

Offentlig stemme og profesjonskamp

Marie Holm Saba var imidlertid ikke bare praktiserende jordmor. Hun tok ordet i offentligheten – og hun gjorde det uten blygsel. I februar 1930 skrev hun i Finmarken at en «uvidende besøkende» på sykevisitt hadde manglet både «takt og god tone». Tilsvaret fra den besøkende kom raskt: jordmoren burde «passe sine egne saker».

Året etter gikk fru Saba enda lenger. I juli 1931 publiserte Finnmarknytt hennes skarpe kritikk av legers kompetanse i fødselshjelp. Hun viste til «30 aars praksis» og stilte åpent spørsmål ved om leger med begrenset praktisk erfaring var skikket til å overta ansvaret i kritiske fødselssituasjoner. Dette kan leses som del av en bredere profesjonskamp i mellomkrigstiden, der legestanden styrket sin autoritet, mens jordmødre – ofte kvinner med lang praksiserfaring – var underlagt legefaglig kontroll (Melby 1990). Når Marie Holm Saba offentlig stilte spørsmål ved legenes vurderinger, utfordret hun ikke bare enkeltpersoner, men en etablert faglig hierarkisk orden.

Konflikt med autoritetene

Konfliktene ballet etter hvert på seg. Allerede i 1925 meldte Finmarken at sykehuslege dr. Borchgrevink hadde anmodet om at fru Saba måtte avsettes som distriktsjordmor, fordi hun «specielt i sanitære henseender ikke fylder de krav man maa sætte til en jordmor». Formannskapet fulgte imidlertid ikke legens anbefaling. I 1933 ble hennes tjenesteforhold på nytt behandlet i bystyret, etter klage fra distriktslegen, og denne gangen resulterte det i at hun fratrådte stillingen som distriktsjordmor i Vardø. I ettertid ble det også vist til en hendelse vinteren 1931–32, der fru Saba ifølge avisen skal ha avslått å rykke ut til en barselkvinne fordi hun var i selskap og «ikke hadde tid til slikt» (Nordkapp, 21. oktober 1935).

I 1934 gikk hun til søksmål mot det offentlige for å få avskjedigelsen prøvd for domstolene. Dette var et uvanlig og kraftfullt grep i en periode der kvinners rettslige og yrkesmessige handlingsrom var strukturelt begrenset (Blom 1992). I stedet for å trekke seg tilbake fra konflikten, valgte Marie Holm Saba konfrontasjon.

Samtidig omtaler pressen «hyppige anmeldelser» fra fru Saba (Finmarken, 23. mai 1934). I flere oppslag får saken en ironisk og smått nedlatende tone, og konflikten fremstilles som en serie av stadig nye utspill fra hennes side. Bildet som tegnes er ikke bare av en kvinne i konflikt med lokale myndigheter, men av en skikkelse som avisen fremstiller som stridbar og vanskelig.

Arrestasjon og psykiatrisk erklæring

Høsten 1935 tar livet til fru Saba en dramatisk vending. Flere aviser melder i oktober 1935 at Marie Holm Saba var arrestert, siktet for ildspåsettelse og falsk anmeldelse. Ifølge avisene begynte det å brenne i Janna Tillers gård i Vestervågen en lørdag ettermiddag. Brannen skal ha vært begrenset til matter og en dør i Sabas leilighet, og det ble opplyst at mattene var overøst med parafin. Politiet iverksatte etterforskning samme dag, og fru Saba ble anholdt og innsatt i Vardø hjelpefengsel. Avisene opplyser at hun først hadde anmeldt vertinnen og to andre kvinner for ildspåsettelse, men at politiets undersøkelser førte til at mistanken ble rettet mot henne selv. Derved ble det avsagt fengslingskjennelse, og besluttet mentalundersøkelse.

I februar 1936 meldes det at fru Saba har blitt erklært sinnssyk og at hun vil bli innlagt på asyl.

Etter dette forsvinner Marie Holm Saba ut av kildematerialet i noen år. I 1939 sender hun en hilsen i anledning Vardø bys 150-års jubileum, og i 1951 omtales et telegram fra henne til ordføreren i Nesseby i forbindelse med minnesteinen på Isak Sabas grav. Når hun igjen nevnes i pressen, er det altså først og fremst som enke etter stortingsmannen, bosatt i Drammen. I november 1961, melder Finnmarken om Marie Holm Sabas bortgang, 85 år gammel i Oslo.

Mer enn en enke

Å lese Marie Holm Sabas historie gjennom lokalavisene gir en framstilling av et liv slik det ble formidlet i pressen. Det gir ikke et fullstendig bilde av sakenes rettslige eller medisinske sider. Samtidig viser materialet at Marie Holm Saba var aktiv i kvinnesakorganisering og politiske miljøer i Vardø. Hun var blant annet revisor for Arbeiderpartiets kvinneforening, revisor i Kooperative kvinneforening, deltok i kronerulling for Arbeiderpartiet og var sentral i etableringen av Søsterhytten.¹

Ofte blir kvinner i historien stående som «den andre», forstått i forhold til menn – de er hustruer, mødre, enker (de Beauvoir, 1949). Marie Holm Saba trer fram som noe mer enn det. Hun er ikke bare «en stortingsmanns enke», men en selvstendig aktør i lokalsamfunnets organisasjonsliv. Hun er jordmor, organisator, polemiker og rettslig part – en kvinne med egne standpunkter og egne konflikter. Hun tok ordet, tok plass og lot seg ikke tie. Nettopp derfor er hennes historie viktig å løfte fram.

God 8. mars!

1 Søsterhytten var en mindre hytte på Skagen, etablert gjennom lokalt kvinneengasjement tidlig på 1930-tallet. Ifølge avisene tok Marie Holm Saba initiativ til å samle kvinner på Bedehuset for å danne styre for Søsterhytten (Vardø-Tidende, 24. april 1931), og hun deltok selv i kronerulling for prosjektet (Vardø-Tidende, 10. mai 1932). I et innlegg i 1935 omtaler hun seg som «ophav til Søsterhytten» og presiserer at den ble utleid «kun til kristelige formål» eller til sammenkomster søstrene selv ønsket (Finmarken, 29. juni 1935).

Kilder

Blom, I. (1992). Kvinnehistorie i Norge. Universitetsforlaget.
de Beauvoir, S. (1949). Det annet kjønn. Pax.
Express Nyhets- og annonceblad. (1915, 4. desember).
Finmarken. (1930, 8. februar).
Finmarken. (1930, 12. februar).
Finmarken. (1933, 8. februar).
Finmarken. (1925, 17. oktober).
Finmarken. (1930, 16. april).
Finmarken. (1931, 25. april).
Finmarken. (1932, 9. november).
Finmarken. (1932, 12. oktober).
Finmarken. (1934, 23. mai).
Finnmarken. (1961, 4. november).
Finnmarkens Amtstidende. (1925, 14. januar).
Finnmarkens Amtstidende. (1934, 27. januar).
Finnmarknytt. (1931, 14. juli).
Finnmarksnytt. (1933, 11. april).
Folkets frihet. (1936, 22. februar).
Melby, K. (1990). Kall og kamp: Norsk jordmorforening gjennom 75 år. Norsk jordmorforening.
Nordkapp. (1935, 21. oktober).
Vadsø Arbeiderblad. (1935, 12. oktober).
Vardø-Posten. (1916, 21. mars).
Vardø-Posten. (1916, 1. august).
Vardø-Tidende. (1931, 24. april).
Vardø-Tidende. (1932, 10. mai).
Vardø-Tidende / Finnmarkens Amtstidende. (1935, 8.–9. oktober).
Vestfinnmark Arbeiderblad. (1934, 26. januar).