Den 8. mars 2024 lanseres en ny bok i Vardø med tittel Steilneset minnested og kvinnedrap. Boken er en essaysamling redigert av Reidun Laura Andreassen og Liv Helene Willumsen. Den utgis på Orkana forlag.
Kvinnedrap
I denne boken reflekterer 18 skrivende kvinner over sammenhengen mellom trolldomsprosessene i Finnmark og kvinnedrap i dag. Med utgangspunkt i Steilneset minnested i Vardø og 1600-tallets forfølgelse av angivelige trollkvinner, rettes søkelyset mot tilsvarende overgrep mot kvinner som stadig foregår. En forbindelse skapes mellom en historisk hendelse og nåtidens utøvelse av vold mot kvinner over hele verden.
Forfatterne
Tekstene er skrevet av et knippe dyktige kvinner, åtte norske og ti utenlandske. Flere yrker er representert: skjønnlitterære forfattere, kunstnere, historikere, spesialrådgivere innen reiseliv og kuratorer innen museumsfeltet. Forfatterne skriver ut fra ulike perspektiv, men har til felles et sterkt engasjement for at vold mot kvinner må opphøre. Alle forfatterne ser nødvendigheten av å få denne problematikken løftet frem til debatt i det offentlige rom.
Bokens ide
Steilneset minnested er bygget av Nasjonale turistveger, Statens vegvesen, til minne om ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark. Minnestedet ble åpnet i 2011. Tematisk kretser boken om Steilneset minnested, kvinnedrap og dagens utøvelse av vold mot kvinner. Bokens ide er å belyse hvordan Steilneset minnested fungerer som en katalysator mellom overgrep under trolldomsprosessene for 400 år siden og overgrep mot kvinner globalt i dag. Overgrep mot kvinner og drap på kvinner skjer fordi de er kvinner.
Steilneset minnesteds funksjon
Hvordan kan forfølgelse av trolldomsmistenkte kvinner i Finnmark på 1600-tallet kobles til drap og vold mot kvinner globalt? Basert på de historiske hendelsene er Steilneset et sted for ettertanke og urett begått mot kvinner. Men innholdet av dette minnestedet er noe mer enn en fortelling om de 91 mennesker som mistet livet i Finnmark, de aller fleste brent på Steilneset, galgeplassen i Vardø. Innholdet peker ut over 1600-tallet som historisk ramme. Steilneset minnested handler riktignok om samfunnsforhold, holdninger og tro i en forgangen tid. Men like viktig: Minnestedet handler om stadig pågående overgrep mot kvinner. Innholdet er dagsaktuelt.
Samme mekanismer over 400 år
Med 400 års mellomrom er det de samme mekanismer vi ser tre i kraft – styrt og utført av offentlighetens representanter i mange land. Mekanismene har å gjøre med at fanatiske tanker finnes inne i hodet på menn med makt og med autoritet til å sette makt ut i livet. På 1600-tallet var dette tankegodset knyttet til rettens utøvere og en lærd europeisk doktrine, demonologi, der Djevelen var en mektig figur og kvinnen hans allierte. I dag er det slik i visse land at kvinner som våger å heve sin stemme, blir fengslet og drept. Ikke minst ble vi påminnet dette ved utdelingen av Nobels fredspris for 2023 til den kurdiske kvinnen Narges Mohammadi for hennes tapre kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle. Hennes engasjement har kostet henne dyrt; hun er dømt til 31 års fengsel og 154 piskeslag.
Under mottoet «kvinne-liv-frihet» demonstrerte flere hundre tusen iranere etter arrestasjonen av den unge kurdiske kvinnen Masha Jina Amini i september 2022, noe som førte til massearrestasjoner og drap av flere tusen mennesker. Det fanatiske og undertrykkende presteregimet i Iran har diskriminert kvinner siden opprettelsen av Den islamske republikken i 1979 og utsatt dem for moralpolitiets barbariske opptreden. Den iranske lovgivning legger til rette for kvinneundertrykking på samme måte som lovverket i Danmark-Norge på 1600-tallet.
Særlig kvinner utsatt
Særlig kvinner ble anklaget for trolldom og henrettet i trolldomssaker. I Europa var det gjennomsnittlig 80% kvinner av dem som ble henrettet, i Finnmark tilsvarende 85% kvinner. Det demonologiske tankegodset, som hadde innvirkning både på rettsvesen og kirke, var gjennomsyret av kvinneforakt: kvinner var svake, lot seg lett overtale til å gå i kompaniskap med Djevelen, og de var tilbøyelig til det onde. Kvinne og Djevel ble satt i sammenheng, ikke mann og Djevel. Dessverre er kvinneforakt og nedvurdering av kvinner fremdeles innvevd i kulturer og strukturer globalt, og kommer kanskje best til uttrykk i patriarkalske kulturer og religioner. Kvinner fra muslimske land blir ofte betraktet som mannens eiendom uten et selvstendig liv, og blir ofte overvåket og kontrollert av mannen og familien.
Vold mot kvinner skal ikke tåles
Steilneset minnested er reist som et monument over mennesker som måtte bøte med livet for 400 år siden for ‘forbrytelsen’ trolldom. Deres skjebner er dokumentert gjennom minnetavler for den enkelte. De fleste var alminnelige, norske kvinner som levde et vanlig liv i Vardø, Vadsø og omliggende fiskevær. De ble uskyldige ofre for en grusom forfølgelse. Samtidig er dagens situasjon dokumentert gjennom Louise Bourgeois sin kunstinstallasjon på Steilneset minnested. Den internasjonalt kjente kunstneren var hele sitt liv opptatt av kvinners situasjon, og hun har gjennom sin kunst utrykt dette ved symboltunge verk som omhandler kvinners undertrykte posisjon i samfunnet.
På Steilneset minnested forenes den historiske og moderne dimensjonen gjennom tema knyttet til kvinneundertrykking og vold mot kvinner som stadig pågående. Steilneset minnested peker mot vår egen samtid. Minnestedet er et varsel om farlig tankegods. Det er et symbol på hva som ikke skal tåles.
