Så lenge jeg kan minnes har et bilde av Jesus hengt over senga på soverommet til mine foreldre i Kiberg. Bildet har hengt der og ikke krevd den helt store oppmerksomheten fra omgivelsene. At bilde hadde en noe uvanlig forhistorie ante jeg ikke før her forleden.
På slutten av femtitallet og mange år fremover i tid drev Regine Johansen kafe og pensjonat i Oladalen. På den tida var det vanlig at skrepphandlere besøkte bygda for å selge varene sine. En av dem ble i bygda over flere dager og tok inn på Regines pensjonat. Da oppholdet var over og regninga skulle betales hadde salget gått dårlig og kassa var tom. Han tilbød derfor Regine et bilde som erstatning for pengene han skyldte. Regine så bildet av Jesus og hadde ikke hjerte til å avslå det som betaling. Mannen pakket skreppa og dro. Bildet ble igjen på pensjonatet. Det var stort og uinnrammet, så det ble liggende sammenrullet på et bord i kafeen.
Min kusine, Tove, som da var i tenårene, var stamgjest på kafeen hos Regine. En dag spurte Regine om hun ville ha bildet. Tove ble overveldet og tok det med seg hjem. Der ble det også liggende sammenrullet og glemt. En dag spurte min tante Torhild min mor om hun kunne tenke seg å overta det. Det gjorde hun gjerne, men bildet måtte rammes inn. Veien var da kort til Oladalens handyman, Viktor Jørgensen. Han tok mål av bildet og reiste til Vardø for å kjøpe lister og glass til innrammingen. Da arbeidet var fullført, med stor flid, ble bildet hengt opp. Og der har det hengt siden, bare fjernet ved rundvask, for så å bli hengt opp igjen. Hvor lenge skal det henge der? Det vil bare tiden vise.
Av Kirsti Kemsley Nielsen