Mine barndomsår i Østervågen

Av Wenche Melhus

I Østervågen, ja der vokste æ opp
Med fiskehjellan som lekeplass, ja det var topp
På runde stokka der balanserte vi
Når vi ramla ned da kunne det jo svi

Når sola skinte ekstra fint, da var det jo som oftest vind
Og da gikk turen opp på berget i ly for østavind
Med saft og kjeks og teppet under armen vi fór
Der kunne vi spise, sole oss og synge i kor

Om sommeren var det tid for fisketur
På Østervågen i en robåt vi dro på tut
Tre unga i en båt vi visstnok hadde lånt
Ikke alltid at dem der hjemme visste sånt

Og fisken som vi fikk, ja den var riktig stor
Da vi fikk den opp til rekka, kveita på oss glor
Men så kom ferga inn med bølgan blå
Og da ville kveita ned til botten gå

Vi tre små fiskera klarte ikke å holde den mer
Måtte slippe kveita med hele snøret med
I farta en av anglan i handa mi tok fatt
Det ble tur til sykehuset i ei sabla fart

At æ ikke fór med til botten ned, ja det var bare flaks
Og om flere fisketura ble det ingenting mere sagt
Men et lite minne om denne kveita har æ da
For en liten angel så fin vises i handa enda i dag

Og så skulle man jo lære å egne lina
En stamp med 600 angla tok hele seks lange tima
Det her var nok ikke noe for mæ, æ nå visste
Så denne stampen ble både den første og den siste

Høsten nittenfemtiseks var samfunnsbrakka samlingssted
Det var danseskole som et dansende par kom til oss med
Og vi var mange som var klar for å lære trinn
Ja, både tango og vals det fikk vi jammen inn

Når sneen kom da ventet vi bare på
At fotballbanen skulle bli klar med isen nå
Der møttes alle både store og små
Med bandy-, lengdeløp- eller danseskøyter på

Med musikk i høytaleran og flombelysning på
Var det kjempetrivelig og ingen hjem ville gå
Og etter mye trening ble vi ganske flinke og
Selv om noen deler også kunne bli litt blå

Utpå vinter`n kom også radioreporteran med skøytesport
Satt klistra til radioen for å høre om dem som gikk så fort
Kupper`n, Fred Anton Maier og Per Ivar Moe var med
Og rundetidan ble sirlig ført i boka mi ned

På kino vi hver onsdag eller søndag dro
Og mang en gang vi i den lange kinokøen stod
Litt bråk i kinosalen det jo ofte blei
Men da dukket Rikard opp og stille det blei

Så var det lørdagskveld og radioteateret stod for tur
Opp i godstolen med ei epla på lur
Nu var det spenning på radioen som
Med Dicky Dick Dickens og Effie Marconi kom