Første skoledag gjennom tidene

Alle oss har vært gjennom førsteskoledag. Vi har tatt en prat med noen utvalgte som var med på årets første skoledag og hørt va de husker fra sin skolestart opp gjennom tidene.

– Jeg var spent på hvilket klasserom datteren min Ingrid skulle få. Det var morsomt å se hun fikk det samme som jeg hadde. Jeg husker spenningen ved å starte på skolen, og at vi fikk hver vår pult med navneskilt. Det forteller Svein Harald Holmen.

Første oppgave

Den første oppgaven for klassen til Svein Harald Holmen var å tegne bakpå navneskiltet, men det gikk visst ikke så bra.

– Stian Madsen var så flink å tegne, og jeg husker han tegnet et F-16 fly med piloten inni som satt med tommelen opp. Jeg prøvde å etterligne det, men man kunne hverken se at det var et fly eller en fyr inni.

Holmen avslutter med å si at dagen og skolestarten har vært fin.

– Det virker som det er en fin gjeng og flinke lærere som starter i årets førsteklasse. Velkomsten har vært fin og det har vært god informasjon fra skolen. Nå kan vi senke skuldrene og nervøsiteten litt.

Turte gå opp alene

– Jeg husker jeg var nervøs. Jeg gikk på gammelskolen, og husker hvordan lukten av gammelt treverk var når vi gikk inn i skolen. Vi var mange elever. Totalt var vi vel 90 i kullet, fordelt på tre klasser. Jeg husker det var en spennende opplevelse i klasserommet. Foreldrene sto bak, og vi gikk en og en opp og hilste på læreren. Jeg turte gå opp alene, sier Stig Werner Nilsen og forteller videre.

– Heldigvis var jeg ikke alene i skolehverdagen. Med fem søsken på skolen, så slapp nervøsiteten. Vi passet på hverandre. Når jeg startet hadde jeg en to år eldre bror på skolen, så han passet på meg. To år senere startet søsteren min på skolen. Da var det jeg som passet på henne.

– Nå er det litt samme med Rebekka som begynner i førsteklasse. Fra før har hun broren Liam i andre klasse. Vi har et godt inntrykk av skolen og synes skolen gjør en kjempejobb, avslutter han.

Husker de rareste ting

-Jeg husker spesielt da vi gikk inn i klasserommet. Det var ikke navnelapper på pultene, og jeg og ei som het Veronika begynte å krangle om en bestemt pult. Hvem av oss som fikk den husker jeg ikke, ler Liane Eines.

I kullet var de vel rundt 40 elever. Liane gikk på gammelskolen, siden hun bodde midt i byen. Hvor mange som gikk på Engelsvika vet hun ikke. Minner fra vinteren som fulgte etter skolestart har hun også.

– En dag på vinteren sto vi ved trappa. Med sekken på ryggen ventet vi på å slippe inn. Da var det noen eldre gutter som kastet snøballer mot oss. I sekken hadde jeg en metallmatboks. Den ene snøballen traff sekken og matboksen. Da begynte guttene å flire mot oss, og jeg synes det var litt flaut at de lo mot meg og matboksen min. Ja, det er nå de rareste tingene man husker, ler hun.

Vage minner

– Oi! Du lurer på min første skoledag? Den hadde jeg ikke ventet, ler ordfører Ørjan Jensen.

Han sier han ikke helt vet om han tør si dette, men fortsetter.

– Vi var vel 75 elever og tre fulle klasser. Det var mange her da. Jeg husker ikke det helt klart, men husker det vart mange «skumle» jevnaldrende og at jeg var spent på hvordan det skulle gå. Men det ble veldig fort veldig koselig, avslutter ordføreren.

– Jeg husker ikke så mye, men jeg har et vagt minne om at jeg sto på trappa med mamma og ventet. Det sier Kjetil Sund.

Heller ikke Karoline Hurthi Karlsen husker noe spesielt, hennes enkle svar på om hun husker første skoledag var: Nei!

En som derimot husker mer fra barneskolen er Bjørn Rune Karlsen.

Med frakk og to par briller

-Jada, jeg gikk på folkeskolen i Hamningberg tidlig på 60-tallet. Der gikk vi alle sammen på samme trinn og i ett og samme klasserom. Vi var vel rundt 12-14 elever, forteller Karlsen. De største elevene var i Kiberg på internat.

Læreren var Nils A. Normann. Karlsen husker læreren med lagerfrakk, med belte stramt rundt midjen og to par briller på samtidig.

– Jeg husker en gang det skulle være filmfremvisning og læreren skulle tre filmen gjennom fremviseren. Det var ikke bare-bare, og alle i rommet satt flirfulle og så på. Det endte med en alvorlig overhøvling, mimrer han, mens smilet brer seg om munnen.

Da Hamningberg ble fraflyttet, ble elevene ført over til skolen i Vardø. Det var litt av en overgang og overveldende å begynne på skolen i Vardø. Man kan vel nesten sammenligne det som å flytte fra skolen i Vardø til Oslo, sier Karlsen.

– Jeg husker klasserommet. Jeg var 8,5 år og jeg kjente en av de andre guttene i klassen. Det var 3 klasser på hvert trinn, og jeg gikk i den siste rene gutteklassen. Ja, i A-klassen, selvfølgelig, ler han.

Man måtte velge sine venner med omhu. Noen var rolige og hyggelige, mens andre var store og uromomenter. Det gjaldt å velge de rette kompisene, ja de største ble en slags bodygarder ler han, og avslutter med at det gikk jo bra alt i alt.

På skole i Kiberg

– Jeg gikk på skole i det gamle samfunnshuset i Kiberg. Vi hadde klasserom i det som helt restauranten, forteller Janet Kjeldsen.

– Barn både fra Smelror og indre Kiberg kom og gikk med oss på skolen i Kiberg. Vi hadde også egen gymsal og det var en fin tid på skole i Kiberg, avslutter hun.