Utforsk fortiden, for nåtiden og framtiden

Turistsesongen er på hell og det merkes på besøkstallene på Pomormuseet. Det som bare skulle være en kjapp tur innom museet, endte med nysgjerrige spørsmål, ny kunnskap og mange tanker om samfunnets vårt sin historie. Et besøk innom her før sesongen er over bør flere av oss lokale ta seg tiden til.

Han har tatt turen hjem fra «skarrebyen» Bergen hvor han har bodd de siste årene. Særlig interessert i historie og lokalhistorie er det en fryd å høre han fortelle om vår egen historie og betydningen av å ta vare på og bringe historien ut i livet. Da er det vel heller ikke rart at han skal tilbake til Bergen for å jobbe på Norges Fiskerimuseum når sommeren er over. Andreas Haukenes, en av museets sommerguider, gir oss en kjapp omvisning på Pomormuseet og det gir mersmak.

Godt besøkt

– Det har vært mange innom her i sommer. Særlig mange finske turister, som er historisk interesserte. Noen kjenner til historiene vi formidler, men den er ukjent for mange. Det har faktisk også kommet veldig kunnskapsrike mennesker innom, så har endt opp med å belære meg om ting. Det er litt spesielt og morsomt, humrer han.

 ­– Tallene de siste dagene har vært på 10-20 besøk daglig, men for et par uker siden var det over 70 på en dag, så det er gode besøkstall. Dessverre har det ikke vær mange lokale innom, i alle fall ikke nok. Det skulle vært mange flere, og de er hjertelig velkommen. Vi har jo også en «framifrå» butikk her. Den er veldig fin. Det er blitt gjort en ekstrem god jobb her, og Pomormuseet og butikken har fått et sårt tiltrengt ansiktsløft.

Siden 2007 har han jobbet i perioder ved museet. Andreas forteller i vei mens vi går rundt og ser på utstillingen. Stadig kommer han med nye glimt i fra en tid som har vært med på å forme Vardø til stedet det er i dag. Selv om jeg føler meg godt belest og oppdatert på egen bys historie, lar jeg meg være nysgjerrig. Jeg stiller spørsmål, kanskje mer enn vanligvis når jeg er innom. Men hvor lærerikt! Flere for meg ukjente historier dukker opp og mange nye tanker om egen by dukker, i fortid, nåtid og framtid dukker opp.

­Ville ikke vært Vardø uten

– Jeg tror mange lokale har vært innom en og annen gang, men jeg tror de fleste sitter med en ganske overfladisk kunnskap om historien og kanskje særlig Pomorhistorien. Den er veldig spennende. Mange, også Vardø som samfunn, ville hatt godt av å sette seg inn i historien og lære mer om effektene pomorhandelen hadde for Vardø. Vardø hadde ikke vært Vardø uten den, sier han og fortsetter:

­– Dess mer man forstår forhistorien, dess mer skapes stolthet. Jo mer kunnskap og ny kunnskap om gammel historie og historier, jo mer stolthet om eget samfunn skapes. I tillegg bevissthet på egen identitet og det at man kan se på seg selv som samfunn med nye øyne. Kanskje det er litt svevende sagt, men å besøke museet og utforske samfunnet vårt tilbake i tid kan gjøre at man verdsetter Vardø på en ny måte.

Riv sjiten – kan virke som folk har korttidshukommelse

Praten går over i dagens Vardø og debatter som også i dag går i samfunnet.

Man har hatt en tendens til å tro at det og «rive sjiten» er løsningen, men jeg tenker man må lære av det arbeidet Vardø Restored har gjort og ikke begå de samme feilene som på 60- og 70-tallet hvor man rev det meste man kom over. Mange ganger har jeg tenkt på bygningene som ble revet på festningsområdet. Bygninger som ble bygd under Napoleonskrigen. Han rister på hodet.

– Vardø er unik. Mange av byggene som diskuteres er fra tiden vi formidler her, Pomortiden. Man må ikke gå i fella og fjerne de, heller lære av det fremragende arbeidet som Vardø Restored har gjort, i tillegg til arbeidet med byutvikling og kulturminneplanen. Bevare og ta de i bruk i stedsutvikling. Det ligger stor verdi i dette.

– Se på Husegården, hvilken forvandling. Men dessverre virker det som at folk har korttidshukommelse og fort ramler tilbake til gamle tanker med lettvinte løsninger. Det finnes hjelp og midler der ute, det har Vardø Restored lært oss.

Datidens kapitalister?

Tilbake til omvisningen er vi havnet ved Brodtkorbs kontor.

­– En særdeles spennende slekt, utbryter Andreas. De var en av de viktigste handelsfamiliene vi hadde, og var viktig i pomorhandelen med handelsforbindelser mot Russland. De kom opprinnelig fra Vadsø, kjøpte opp tomter, ja halve vågen her. Gata som i dag heter Kaigata het opprinnelig Nordre Brodtkorbs gate. Det var smarte folk som utnytta situasjonen.

-Datidens kapitalister, skyter Tom Eivind Lyngvær inn. Han er innom for å hilse på den hjemvendte.

Selv om mange kanskje tenker at museum er noe for de som kommer og besøker oss, kan det være en god ide å utforske og oppdatere vår egen kunnskap om vår historie. Gamle historier kan brukes på nye måter, kan bli til nye spennende samfunnsviklingsprosjekter. Historiene som skjuler seg i samfunnet vårt, som har formet Vardø kan brukes for å bygge og gi fornyet stolthet og selvtillit.

Praten med Andreas går mor slutten, og han avslutter med å si at dette har vært den artigste sesongen hans så langt.

– Jeg er eldre, museet er bedre, jeg har mer kunnskap og det er nysgjerrige besøkende.

Kulturøkonomisk samfunnsutvikling

Mange andre småsamfunn har jobbet med kulturøkonomisk samfunnsutvikling, ikke da i hovedsak for besøkende utenfra og mot turister, men for egne innbyggere. Dette er noe Vardø bør jobbe mer strategisk med. Arbeidet med å fremme kommunen vår som et attraktivt og trivelig lokalsamfunn bør gjøres gjennom et kollektivt identitetsarbeid og næringsutvikling, i en kombinasjon. På sikt vil dette kunne styrke oss som samfunn og sakte, men sikkert være samfunnsutvikling og gi ringvirkninger på flere områder. Bærebjelken? Lokalt engasjement for eget sted og et positivt og offensivt tankesett.

Å jobbe med å formidle egen historie bør være noe som målrettet gjøres mot eget samfunn, gjennom inkludering, mobilisering og som fellesskapsprosjekt. For slik å finne enda flere spennende historier, skape ennå mer tilhørighet, styrke egen identitet og gi samfunnet vårt økt selvtillit og stolthet over det vi er og hva vi har. Bak hvert et hjørne skjuler det seg spennende historier, som er verdt å være nysgjerrige på, små som store. Disse historiene, kombinert med Vardøs historie, kan ved rett håndtering og oppmerksomhet skape ny giv i samfunnet.