Hvert år strømmer lokalbefolkningen og turister til Varangerhalvøya og til Hamningbergveien. Man lar seg imponere over det skiftende landskapet, av steinformasjonene. Men hva vet vi om dette landskapet og hva kjenner vi til når det gjelder den geologiske historien?
Av Svein Hågensen
En vandring gjennom dette geologiske landskapet her nordøst på Varangerhalvøya kan være en stor naturopplevelse, Det er stor interesse for dette ute i verden og det gjelder bare å vite hva en skal se etter.
Geologen Geoffrey D. Corner ved Universitetet i Tromsø har skrevet en ganske informativ artikkel (finnes på internett), Han påpekte at Varangerhalvøya har mange særtrekk som gjør området til et yndet besøksmål for geologer og andre naturinteresserte.
For landskapet har eksistert siden urtiden, men det er først for de siste 15 tusen årene at vi kan finne mer konkret kunnskap om dette området. Mye informasjon i denne artikkelen er basert på Geoffrey D. Corners artikkel.
Ishus- og drivhuseffekter
Varangerhalvøyas geologiske historie gjennom de siste 500 millioner år er ukjent, mye på grunn av bevegelser i jordskorpa og omfattende erosjon. Mye av det eroderte materialet ligger nå på bunnen av Barentshavet og har dannet lag av hydrokarboner.
Når vi kjører langs kystveien, kan vi se flere tegn på de voldsomme kreftene og omveltningene landskapet har vært utsatt for. Bergartene har smuldret og skapt store grusavsetninger, sanddyner og de fine sandstrendene langs kysten.
Tiden etter den såkalte Varangeristiden som var for 600 millioner år siden, og frem til den siste isavsmeltingen for 15-20 tusen år siden har det faktisk vært en veksling mellom flere istider og varmere perioder. Såkalte ishus- og drivhuseffekter. Bergartene og landskapet gir oss bare et lite gløtt inn i jordens fortid.
Bergarter fra jordas urtid
Løsmassene og landformene her i Vardøområdet er i alle fall tilnærmet uforandret fra hvordan de ble dannet etter isavsmeltingen for om lag 15 tusen år siden. Noen landformer kan fortelle om klimaendringer, mens dagens arktiske klima og sparsomme vegetasjon gjør bergarter og landformer mer synlige. Vi kan derfor finne bergarter her som har blitt avsatt i den siste delen av jordens urtid, i en periode fra 800 til 500 millioner år siden. Det er imidlertid ikke funnet fossiler fra denne tiden, bortsett fra noen fossiler av primitive algearter, enkelte steder langs fjæra i Syltefjord.
Isavsmeltingen skapte Oksevannet
Når vi begynner å komme frem mot den siste istiden kan vi så smått begynne å danne oss litt kunnskap om den geologiske historien. Avsmeltingen av den nordlige kysten av Varangerhalvøya, ut mot Barentshavet, startet for vel 15.tusen år siden. Deretter fortsatte isen å trekke seg tilbake innover i landet. Innerst i Varangerfjorden ble ismassene borte for «bare» 11-12 tusen år siden.
Det ble gjerne dannet såkalte randmorenerygger der isfronten hadde et lengere opphold. En av de eldste moreneryggene finner vi langs høydedraget opp mot Oksevannet vest for Vardø. Oksevannet ble på den tiden dannet en bresjø med utløp mot øst, gjennom en dyp canyon. Smeltevannet skapte mange smeltevannsløp som finnes utbredt i landskapet. Smeltevannet fulgte gjerne brekanten på skrå ned mot den isfrie kysten og dannet grusholdige breelv- og deltaterasser. De viktigste områdene er nå beskyttet som landskapsvernområde og Nasjonalpark, men er likevel sårbare for inngrep.
Der isen smeltet ned ble morene- og blokkmateriale som lå i eller oppe på breen, liggende igjen som såkalte flyttblokker. Vi kan se slike også i dag, store steiner som ligger oppe på marka. Disse store steinene har antakelig blitt ført med isen over fra sørsiden av Varangerfjorden.
Verdens fineste strandlinjer
Varangerhalvøya kan også fremvise, geologisk sett, noen av verdens fineste hevede strandlinjer. Noen steder finner vi linjene 80 til 100 meter over dagens havnivå. Landskapet har hevet seg, og hevingen fortsetter fremdeles i dag, dog med bare 1 til 2 mm pr år nå. Dette skjer fordi jorda ennå ikke har tilpasset seg den nye vektfordelingen. De eldste strandlinjene finner vi i nordøst, der landskapet ble isfritt først. For om lag 12-13.000 år siden var Varangerhalvøya faktisk en øy. Landhevingen førte til at området ble en halvøy. Det var på denne tiden at Vardø begynte å dukke opp av havet. Først med Vårberget og Skagen som et par små øyer.
Store forkastninger i landskapet
Mektige bevegelser i landskapet førte til at det oppsto store forkastninger i flere områder. Mest kjent er kanskje den store forkastningen som løper mellom vest og øst på halvøya, fra Trollfjorden i Tana og frem til Komagelva ved Varangerfjorden. Langs denne linjen finner vi et variert landskap med dype dalfører og innsjøer.
Avsetningsbergartene her i området ble dannet over eldre skjoldbergarter (grunnfjellet) i en tid da «vårt landskap» lå mye lengere mot sør, trolig sør for ekvator. I løpet av 600 millioner, da landmassene begynte å gli fra hverandre og etter hvert kom til å danne dagens kontinenter har Varangerområdet flyttet seg nordover, i takt med jordskorpeplatene. Under denne ferden nordover har bergartene blitt utsatt for enorme krefter, blitt skråstilt, foldet og forskjøvet i forhold til hverandre. Lengere nord på halvøya er resultatet av disse jordskorpebevegelsene godt synlige.