John Berg spør om det er noen av Østhavets lesere som husker Stjerneguttene i Vardø, og om de har opplysninger og bilder fra denne skikken. Det skal ha vært to perioder med stjernegutter i byen, første gang på 1930-tallet og senere på 1970-tallet.
– Stjerneguttene var i Vardø på 1970-tallet. Opprinnelig var
dette noe som begynte på 1930-tallet. Det var Bergen og Vardø som hadde denne
skikken, tror jeg. På 1930-tallet var det bare gutter som var med, men i
70-årene var det også jenter med.
Berg forteller at skikken var at Stjerneguttene kledde på seg et kostyme med en
stor stjerne, så gikk de i husene og sang til folk rundt nyttår. Han minnes at
sangen begynte slik: «God aften, god aften, mann og kvinne!»
– Datteren min var med i Stjerneguttene på 1970-tallet. Er det noen som husker denne skikken, både fra 1930-tallet og 1970-tallet, og er det noen som har bilder? Det ville vært interessant å vite mer om dette, sier Berg.
Østhavet tar gjerne imot bilder og historier om denne skikken, slik at avisa kan dele dette med leserne.
Fakta:
Fra forlystelse til politijakt på stjerneguttene
Stjernespillet var opprinnelig en folkelig dramatisering av de hellige tre kongers vandring mot Betlehemsstjernen. Etter hvert ble stjernespillet forbudt i takt med økende pietisme, og på 1800-tallet jaktet politiet på stjerneguttene.
Stjernespill eller stjernesang er en folkelig dramatisering av fødselsunderet, knyttet til fortellingen om de hellige tre konger, som fulgte etter Betlehemsstjernen inntil de til sist endte opp i stallen hvor Jesus var født. Det folkelige opptoget fant gjerne sted i romjula, mellom 3. juledag og helligtrekongersdag (6. januar.) Opptoget gikk fra dør til dør og ba om å få komme inn og fremføre stjernespillet. Til gjengjeld mottok de litt penger rundt omkring i hjemmene, og ble også traktert med kaker, vin og punsj. Vederlaget kunne noen ganger utarte til tigging, eller til planmessig inntektsbringende virksomhet. I Norge finnes skikken første gang omtalt av Bergensbiskopen Absalon Pederssønn Beyer. Ifølge et dagboksnotat for 6. januar 1563 har han vært til gjestebud hos presten Mats Skytte. Beyer forteller om arrangementet at: «Der hadde han diskantene og Davidsdegnene, og ga nok vin og øl, og hadde spillemannen Karl harpere, hvilken òg lekte på sin skalmeie. Der kom og julevakten inn, og finge nok.» Dette var naturligvis disiplene ved Bergen katedralskole, som gjennom sin opptreden skaffet seg penger til mat og klær på helligtrekongersdagen.
Juleforlystelser ble forbudt
I Norden, som så mange andre steder i Nord-Europa, oppnådde
katedralskoleelevene nærmest å få et slags privilegium på å gå med stjerna. Så
kom det til stridigheter da de bergenske skreddersvennene i 1609 våget å gi seg
inn på katedralskoleelevenes enemerker ved å kle seg ut som stjernegutter og
fremføre stjernespillet. Skreddersvennene ble belønnet med en klekkelig bot for
overtredelsen. Som følge av dekreter og krav om å utvise julefred, og en
voksende pietistisk motstand mot julestuer og stjernespill, samt kongelig
lovforbud i Danmark-Norge av 1735 mot alle slags folkelige forlystelser i
julehøytiden, sluttet katedralskoleelevene etter hvert å gå med stjerna.
Spredte seg til Vardø
Etter dette grep andre grupper anledningen til å skaffe seg inntekter av
tiggedagene. Stadig flere fattige barn overtok på eget initiativ, eller med
assistanse fra voksne, stjernespillet og vandret fra hus til hus i håp om å
samle inn kontanter, kaker og mat. Etter at stjerneguttene i århundrer utelukkende
var knyttet til katedralskolene (i Oslo (Kristiania), Stavanger, Bergen og
Trondheim) har det, trolig så sent som på 1800-tallet, skjedd en
kulturspredning også til andre byer og småsteder langs kysten. Vi finner
således beretninger om stjernespill, blant annet fra Tromsø, Hammerfest og
Vardø. Det stedet hvor stjernespillet hadde størst forankring var naturlig nok
i Bergen, Utover på 1800-tallet kom politiet i langt sterkere grad til å følge
opp forbudet mot stjernespill. Stjerneguttopptoget viste seg for siste gang i
Kristiania (Oslo) i 1869, og i Bergen i 1898. Begge steder ble det imidlertid
på 1920-tallet gjort forsøk på å blåse nytt liv i stjerneguttradisjonen. Og i
Vardø oppsto også denne skikken på 1930-tallet.
Kilde: Wikipedia.no