Årbok for Vardø 2019 er på trappene. Årboka har fått tittelen Vardø 230 år – byen i våre hjerter. Som en markering av byens 230-års jubileum i år, har årbok-komitéen gått ganske bredt ut. Årboka – den tolvte i rekken – kommer nå ut i et nytt format og har for første gang hardcover innbinding.
Boka er også den største i antall sider, som noen gang er utgitt. Boka har et innhold hvor interessant stoff går hånd i hånd: Faghistorikk, historiske artikler fra privatpersoner, skildringer fra egen slektshistorie, ”kjærlighetserklæringer” til byen vår, artikler av og om noen av våre russiske vardøvenner osv. Artiklene er krydret med en rekke bilder og kunstverk. Årboka er i trykkeriet, men Østhavet gir et lite gløtt i det rikholdige innholdet etter et kjapt innsyn under produksjonen av boka.
Det er tre artikler, som kan sees som selve fundamentet i årboka for 2019. Dette er innledningsartiklene, skrevet av tidligere historieprofessor Randi Rønning Balsvik, historieprofessor Rune Blix Hagen og Frans-Arne Stylegar, arkeologen som en periode var direktør ved Varanger Museum og bosatt i Vardø.
Randi Rønning Balsvik har skrevet en særdeles interessant artikkel, hvor hun forteller om de omstendigheter som førte til at Vardø fikk status som by for 230 år siden. En artikkel som burde være obligatorisk lesing for alle vardøværinger og venner av byen. Rønning Balsvik trekker de historiske linjene langt tilbake i tid, men de overlegninger som til slutt førte til frihandel og bystatus for Vardø er likevel artikkelens hovedinnhold. Interessant er skildringen av da handelsinteresser i Vadsø rundt 1820, forsøkte å få overflyttet til Vadsø de kjøbstadprivilegiene som Vardø fikk i 1789. Det intrigemakeriet førte ikke frem.
Rune Blix Hagen har i sin artikkel, tatt for seg det kongelige toktet i 1599, hvor kong Christian IV dro fra København til Vardø. Kongen hadde flere hensikter med sin lange reise, men viktigst var å legge forholdene til rette for at Vardø skulle bli unionskongens viktigste by i nord. Kongen hadde bestemt seg for at Vardø skulle være spydspissen for utøvelsen av regimets nordområdepolitikk! Monarkens politikk var å gjøre Bussesundet til et slags tollinnbringende sted. På den måten ville kongen få orden på innkreving av avgift og seilingstillatelse fra den betydelige skipstrafikk med store handelsskuter som russere, hollendere, franskmenn og engelskmenn bedrev i nordområdene – i hovedsak til og fra Nord-Russland – allerede på den tiden. Blix Hagen sin beretning om Vardøs inntreden på den storpolitiske arena for over 400 år siden, kan årbokas lesere glede seg til.
Frans-Arne Stylegar tar for seg flere gamle kart som ble gjort over Vardø på 16- og 1700-tallet, og refererer til historien bak disse. Noen av disse kartene var ganske gode, andre særdeles fantasifulle. Det er i seg selv interessant at Vardø, allerede på den tiden, spilte en rolle som transitthavn for fiskeri og handelsvirksomhet som hollendere og engelskmenn drev i Finnmark og i Kvitsjøområdet og Kola.
Men så veksler temaene. Fra det forskningshistoriske, til det nære – til Vardø i 2018-2019. En kjærlighetserklæring til byen, hvor Eva Lisa Robertsen, beskriver reaksjonene etter at en Nettavisen-journalist sin særdeles lite innsiktsfulle artikkel fra Vardø fikk sinnet til å koke. Journalisten var kommet til byen som et haleheng til to FrP-politikere som i begynnelsen av mai 2018, besøkte byen i den hensikt å henge ut AP-styrte Vardø. De reiste med uforrettet sak. Så beskriver Eva Lisa Kystopprøret – en sak som vardøværingene har stilt seg bak, og som binder sammen vardøsamfunnet. Artikkelens illustrasjoner av Hege Sandbakken, løfter det hele til stor underholdning. Heges tegninger løfter helhetsinntrykket til årboka. Hege Sandbakkens illustrasjoner er både treffsikre og morsomme.
Frank Cato Lahti har også en artikkel som på sitt direkte vis, er en sann kjærlighetserklæring til byen. Lahti har også skrevet en interessant artikkel, hvor han tar for seg stedsnavn i kommunen – helt fra Komagvær til Hamningberg – Vardø-øya inkludert. Her vil nok mange finne interessant stoff.
Siden Vardø by har 230-årsjubileum i år, så var det naturlig at årboka tok for seg byjubileet. Svavar Bjørnssons artikkel om dette, har en interessant del om 150-årsjubileet i 1939. Men det vardøværingene nok først og fremst vil være interessert i, er skildringa av folkefesten i 1989 – da Vardø feiret 200 år som by. Artikkelen tar for seg jubileumsfeiringen da, ganske detaljert. Veldig mange husker jo det som foregikk i byen sommeren 1989, og de får her et hyggelig gjensyn med dette. Svavar Bjørnsson, som var varaordfører i Vardø på den tiden, satt tett på begivenhetene. Og han skildrer en del hendelser underveis, som nok ikke er kjent for allmennheten. Og hendelser fra ”bak kulissene” er jo alltid av interesse.
Sigrid Monsen Alvestad skriver en interessant artikkel om finnmarksfiskernes motstand mot hvalfangsten. En strid som foregikk over 30 år – fra om lag 1870. Det var betydelige konflikter og strid om denne saken helt frem til 1904, da hvalfangst i Nord-Norge ble forbudt. Monsen Alvestad beskriver den sterke mobiliseringen mot hvalfangsten, som fant sted i Øst-Finnmark. Her var det sterke røster, særlig i Vardø som knyttet en forbindelse mellom hvalfangsten og svikten i vårtorskefisket på den tiden. Det sterke engasjementet som kom til uttrykk i striden mot hvalfangsten, ble forløperen til faglig organisering blant fiskerne – og som senere ble Norges Fiskarlag.
En annen interessant og viktig artikkel – som også har forbindelse med Vardø som fiskerisamfunn – er Thor Robertsens artikkel ”Hav – fisk, og båter gjennom tidene.” Robertsen trekker også her linjene tilbake til 1860-årene, hvor Vardø hadde et betydelig antall fiskere. Vardøs betydning som et viktig fiskerisamfunn økte stadig frem mot hundreårsskriftet. Artikkelen trekker linjene fremover i tid, og refererer til ”toppåret” 1926. Her refereres det til at det – under vårtorskefisket det året – ble levert ”en million kilo torsk bare til landanleggene i løpet av en dag denne våren.” Det er ganske utrolig! Så, trekkes utviklingslinjene videre – frem til våre dager – hvor Vardø har blitt taperen i den omstruktureringen som fiskerinæringen har vært igjennom de siste tretti årene. Og, hvor det for tiden er mye som er i spill, på fiskeripolitikkens område. Artikkelen avsluttes med tegninger av 15 kjente vardøbåter, tegnet av fiskeren Bjørn Steinar Nordheim.
Det vil interessere mange, at årboka har flere artikler om liv og folk på Smelror/Svartnes. Artiklene til Ulf Thyrhaug og Harald Henriksen Edelhaug, gir et unikt innblikk i slektenes gang og livet ”på landet” før i tiden. Det løfter perspektivet for fortellingen om Vardø, at årboka har valgt å legge inn dette fokuset.
Asbjørn Nilsen har i flere artikler presentert kunstnere som i sine kunstverk har presentert samfunnet Vardø slik de ser det. Det er ikke i tvil om at de har utført sin kunst av kjærlighet til Vardø. Her nevnes en av dem, vardøværingen Roy Hardin Karlsen. Årboka presenterer også flere prologer og sanger av Randolf Pedersen, kjent som Vardøs bydikter. Han har bl.a. skrevet vardøsangen «Århundres saga sky». Av nyere dato er diktene til Synnøve Ackermann.
Men, det er forfattere på rekke og rad her, som det ikke er rom for å omtale. Her kan nevnes Robert Jensen, Ivan Moseev, Vilfred Dybos, Liv Anny Sæterdal, Alf Kramer, Ruslan A. Davydov, Agnessa Haikara, Jan Erik Raanes, Remi Strand og Rønnaug Ryssdal og flere. Alle disse, har ytt viktige bidrag til en særdeles variert og interessant årbok. God lesing!