Venuspassasjen 1769: 250 år siden Vardø sto i sentrum for verdens oppmerksomhet

Mandag 3. juni og tirsdag 4. juni vil Vardø kommune og Vardøhus museumsforening markere at det var 250 år siden denne begivenheten fant sted. I den anledning vil de invitere til en historisk konferanse hvor man belyser begivenheten ut fra dagens viten.

I begynnelsen av juni er det altså hele 250 år siden datidens vitenskapsmenn målte avstanden mellom moder jord og sola. Europa var i endring. Verdensbildet var i endring og det vitenskapelige miljøet søkte svar på universets mysterier. Europas kulturelle og maktpolitiske elite søkte svar på datidens store spørsmål. Valget falt på Vardø.

Til Europas ytterste periferi

Danskekongen Christian VII utstyrte en ekspedisjon som reiste til Europas ytterste periferi, i Vardø, for å gjøre sine observasjoner. Det ble sendt flere ekspedisjoner rundt om i verden, blant annet reiste kaptein Cook til Haiti. Observasjonene i Vardø viste seg til slutt å være de mest vellykkede.

Samtidig foregikk det en annen viktig begivenhet i Vardø som gikk ut på å utforske det språklige slektskapet mellom samisk og ungarsk som også var et vitenskapelig nybrottsarbeid.

Stort og spennende program

Det hele er planlagt å starte med mottagelse på Vardøhus Festning. Deretter følger et kulturelt program med venusnatt i Vardø, avduking av relieff, utflukt til Hamningberg og en rekke foredrag. Blant annet skal Zsusa Vladar fra Budapest snakke om det lingvistiske perspektivet ved vardøturen på 1700-tallet. «Da de året etterpå vendte tilbake til København, kunne ungareren legge fram en avhandling hvor samisk for aller første gang beskrives som en del av det som er blitt hetende den finsk-ugriske språkgruppen. Det vakte stor oppsikt.», kan man lese på Forskning.no. Det blir også presentasjoner av hjembyene til både Maximilian Hell og hans ungarske ledsager, János Sajnovics.