Vital nasjonal infrastruktur og virksomhet er usikret. Samfunnsberedskapen sentraliseres, privatiseres og settes ut på anbud, der lønnsomhet er målet. Mer suverenitet til EU svekker også folkestyret. Kommandanten på Vardøhus festning var ikke redd for å komme med politisk kritikk da han holdt tale på frigjøringsdagen.
8. mai er nasjonal merkedag, vår frigjøringsdag og vår veterandag. En dag for å minnes og for å hedre våre veteraner, en dag for ettertanke og refleksjon og en dag for å feire, sier Odd Inge Haravik, kommandant på Vardøhus festning.
Han holdt minnetale i Kiberg på frigjøringsdagen og veterandagen 8. mai.
I høst er det 75 år siden den røde hær frigjorde Øst-Finnmark fra tysk okkupasjon. Den røde hær satte i gang en stor offensiv 1. oktober 1944 som ble avsluttet i begynnelsen av november ved Tana bru. Mer enn 2000 sovjetiske soldater mistet livet i operasjonen som frigjorde Øst-Finnmark.
– Viktig bidrag fra partisanene
I talen trakk kommandant Haravik frem den kampen partisanene og folk i Kiberg
hadde gjort for landets frihet under Andre verdenskrig.
– Noen lokalsamfunn ble rammet hardere enn andre. Det er neppe noe annet sted i
Norge som har gitt et så stort offer i kampen for Norges frihet som Kiberg.
Partisanene gjennomførte livsfarlige etterretningsoppdrag, nærmest
selvmordsoppdrag bak fiendens linjer under meget harde og krevende forhold med tap
på over 50%, sier Haravik.
Etterretningsrapportene fra partisanene inneholdt viktig informasjon om tyske stillinger, infrastruktur og fartøysbevegelser og bidro til å påføre de tyske konvoiene med forsyninger til den tyske Nord-armeen store tap. Det antas at 80 fartøyer i tyske konvoier ble senket som et resultat av informasjon som ble rapportert av partisanene.
– Etterretningsinformasjon fra partisanene utgjorde således meget viktige militære bidrag til det tyske nederlaget på nordfronten og til Sovjets frigjøring av Øst-Finnmark, påpeker Haravik.
Tvangsevakueringen
Kommandanten minnet videre om tvangsevakueringen av folk i nord. 28. oktober 1944 iverksatte tyske styrker Hitlers fuhrerbefehl om å anvende den brente jords taktikk under tilbaketrekkingen fra Finnmark og Nord-Troms med ordre om at «medlidenhet med befolkningen ikke var på sin plass».
En brutal tvangsevakuering av befolkningen ble iverksatt og hele Finnmark og Nord-Troms til Lyngenlinjen. Alle bygninger og infrastruktur systematisk ødelagt og brent. 45 000 mennesker ble evakuert med egne og tyske lastefartøy. 25 000 nektet å la seg tvangsevakuere og rømte unna og overvintret gammer, improviserte hytter og huler i trange fjorder, daler og på fjellet i stadig frykt for å bli oppdaget og straffet for ordrenekt og skutt.
Press og mistenkeliggjøring
Mange familier i Kiberg hadde noen som ble drept under krigen. Etterkrigstiden
og kald krig var en vond tid hvor partisanene og deres familier ble offer for
mistenkeliggjøring og overvåkning av den norske stat. Kommandanten var i talen
innom hvordan livet til mange partisaner og familiene ble, etter at freden kom
i 1945.
– I nær 50 år levde Kiberg-partisanene som overlevde krigens gru, under press
og mistenkeliggjøring. Det samme gjelder deres familier og hjelpere som med
livet som innsats gjorde det mulig for partisanene å kunne løse sine oppdrag,
sier Haravik.
Den første offentlige unnskyldning til partisanene gav H.M. Kong Harald V i sin
tale her i Kiberg den 3. august 1992. Kongens historiske tale var en
annerkjennelse av partisanenes krigsinnsats og ble verdsatt av folket her.
Håper på nasjonalt partisansenter
Kongen avsluttet sin tale med ønske om at en må bruke krefter på å forstå vår
nære historie og bringe dette inn i skoleverket slik at nye generasjoner blir
kjent med den.
– Det har gått 26 år siden kongens tale og tiden er for lengst inne for at lokale krefter forenes og mobiliseres, slik at vi kan oppleve at det nasjonale senteret for partisaner blir etablert her i Kiberg, slik at forskning på, og formidling av, partisanenes innsats for frigjøringen av landet kan starte. Det vil være en verdig måte å uttrykke annerkjennelse og heder til våre krigshelter og familier, og helt i tråd med kongens ønske, sier Haravik.
De pågående historieprosjektene er en gylden, og kanskje den siste, mulighet for å få avklart om historien yter folket i nord rettferdighet for deres krigsinnsats. Det er på tide at krigsinnsatsen i Nord-Norge blir vurdert i et nytt lys og at krigsheltene får sin velfortjente heder, påpeker kommandanten.
Sårbar som nasjon
Kommandanten kom også inn på den politiske situasjonen i Norge i dag. Her kom han med en politisk brodd både når det gjelder Norge og EU og privatisering av matressursene.
– Suverenitetsavståelsen som finner sted i vår tid der nasjonal myndighet avgis til EU og eierskap til statlig infrastruktur og offentlige institusjoner og strategiske evigvarende naturressurser privatiseres og selges oppleves uvirkelig og av mange som et svik overfor land og folk. I dag styres Norge av EU-direktiv og ikke av grunnloven som danner fundamentet for selve staten Norge, sier Haravik.
Han sier at EU-tilpasningen svekker folkestyret og styringssystemet.
– I en turbulent tid, preget av ustabile sikkerhetspolitiske forhold, globalisering og klimaendringer, blir vi som nasjon blir meget sårbar og utsatt når vi overlater roret til andre for å styre vår sikkerhet og energiforsyning, sier kommandanten.
Trenger troverdig forsvar
Det norske folks viktigste lærdom etter 2. verdenskrig er oppsummert i slagordet «Aldri mer 9. april», men Norge har ikke tatt lærdom, ifølge Haravik.
– Vi lever i dyp fred og vi har åpenbart ikke tatt lærdom av dyrekjøpte erfaringene fra siste krig. I dag har vi en situasjon som minner mye om situasjonen før og under utbruddet av 2. verdenskrig.
Sikkerhet og suverenitet forutsetter forsvarsevne, men ifølge kommandant Haravik har vi i dag liten eller ingen forsvarsevne igjen da vi i realiteten har avviklet vårt nasjonale forsvar.
– Forsvaret er inne i en systemkollaps ute av stand til å forsvare landet og befolkningen og hevde vår suverenitet og interesser. Nasjonal sikkerhet og beredskap er ikke lengere dimensjonert for å ta vare på og beskytte land og folk. Vital nasjonal infrastruktur og virksomhet er usikret og samfunnsberedskapen sentraliseres og privatiseres og settes ut på anbud der lønnsomhet er målet, sier Haravik, og fortsetter:
– Vi trenger et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar som kan ivareta vår suverenitet samt en selvstendig og klok forsvars- og utenrikspolitikk som bidrar til å opprettholde en fredfull utvikling i nord på en tillitsskapende og balansert måte. Den kalde krigen lærte oss balansen mellom å være god NATO-alliert og hensynet og behovet for å opprettholde godt bilateralt forhold til vårt naboland Russland. Det siste vi trenger nå er en ny kald krig.