Sist lørdag arrangerte Vardøhus Museumsforening «En historisk lørdag» hvor partisanene var tema, og det var gode og svært interessante foredrag som ble lagt frem.
Fra Arnt-Bjarne Aronsen fikk publikum et innblikk i en mindre kjent del av partisanhistorien, og fra Steinar Borch Jensen fikk man høre om «Partisanprosjektet Krig og Fred».
Den ukjente meldingstjenesten
Hvem var de, hva gjorde de og hvordan fikk de informasjon fra lokalsamfunnet? Dette var spørsmål Aronsen ville forsøke å gi svar på.
Partisanhistorien er, som man vet her i nord, alt for dårlig fremhevet i historiebøkene. Det jobbes for å endre på dette, og etter hvert som tiden går får man også mer og mer innsikt i partisanenes virksomhet under krigen. Og innsatsen de gjorde, sammen med befolkningen, var nok mer betydningsfull enn man tidligere har trodd.
Aronsen fortalt at det selv i dag er vanskelig å få innsyn i kildematerialene fra Russland. Derfor handler det ofte å bruke flere andrehåndskilder for å danne seg mest mulig helhetlig bilde.
Hva var så denne ukjente meldingstjenesten? I Aronsens foredrag fikk man høre at tjenesten sannsynligvis var operativ lenge før tyskerne kom til Vardø og omegn. Allerede fra 1936 skal det ha vært stor etterretningsvirksomhet i Øst-Finnmark.
Tilhørerne fikk også høre om forskjellige operasjoner fra andre verdenskrig samt om tyskernes arbeid med å stoppe heltenes utrettelige arbeid.
Spesielt viktig før Enigma
Før krypteringsmaskinen Enigma, og dekodingen av meldinger gjennom denne, ble tilgjengelig for de vestlige maktene, var store deler av etterretningen basert på innsatsen til personell på bakken. Og partisanenes meldingstjeneste skal ha vært særdeles viktig i så måte, og bør absolutt ikke undervurderes.
Ifølge en artikkel av Leif Erling Olsen i Østhavet 28. mai 2014, er det estimert at om lag 100 tyske skip ble senket eller skadet som følge av alle etterretningscellenes virksomhet under krigen.
«Partisanprosjektet Krig og Fred»
Steinar Borch Jensen informerte om prosjektet, både hva som allerede er gjort og hva de jobber med videre.
Helt siden en idédugnad i 2014 har det blitt jobbet med prosjektet som, blant annet, har til formål å få oversikt over arkiver og kilder, opprette kontakter med både fagfolk og andre samt samle inn informasjon til en database man ønsker å etablere.
Første møte med aktuelle samarbeidspartnere i Russland skjedde i 2015. Allerede to år senere ble det arrangert filmfestival i Vardø og Kiberg. En brosjyre for tematurer er allerede på plass, og arbeidet med forprosjektet ble avsluttet i 2017.
Fra Russland har det vært et sterkt ønske om å arrangere turer i partisanenes fotspor for skoleungdom. Dette har for russiske ungdommer også blitt en realitet, men et gjensidig samarbeid med Vardø skole, og dermed turer til for eksempel «partisanøya» utenfor Murmansk, har så langt ikke kommet på plass.
Videre fortalte Borch Jensen om både minnesmerker, Partisanmuseet, båten «Anna» som viste seg å ikke være den rette «Anna» samt flere andre delprosjekter. Den rette «Anna» viste seg for øvrig å ha blitt senket utenfor Båtsfjord, så det er tapt prosjekt.
Nå jobbes det mot sommeren 2019, hvor det planlegges en ungdomscamp, videre arbeid med Partisanmuseet, flere ungdomsturer, et nytt minnesmerke i Persfjord og rydding av inngangspartier ved de tyske bunkerne på Kibergneset, for å nevne noe.