Årsrapporten til elev-, lærling- og mobbeombudene er klar. Felles for de 176 unike historiene ombudene har blitt fortalt er at de som mobbes ikke har fått den hjelpa de har krav på, opplyser Troms og Finnmark fylkeskommune.
– Når det kommer til mobbing er hver personlige historie unik, men felles for alle henvendelsene vi mottok i skoleåret 2019/2020 var at de som ble krenket ikke opplevde å få den hjelpa de trengte fra barnehagen eller skolen sin, forteller mobbeombud Jon Halvdan Lenning.
Uvurderlig kunnskap
– Barna og ungdommen som ble mobbet fant rett og slett ikke noen ansatte i systemet som kunne, eller ville hjelpe de videre med sin sak, utdyper mobbeombud Janne Sannes.
Elev-, lærling og mobbeombudene i Troms og Finnmark har over tre år jobbet systematisk med tre viktige spørsmål: Hvorfor går det galt? Hva gjør vi når det går galt? Hvordan hindrer vi at det går galt?
– Fortellingene vi hører i møte med barn og unge hjelper oss til å bedre forstå lokale variasjoner når det kommer til håndteringen av mobbing. Det er en uvurderlig kunnskap å ha med seg når man jobber med forebygging, sier elev- og lærlingombud Anita Lervoll.
Når det kommer til forebyggende arbeid har ombudene merket seg at flere barnehager og skoler ønsker å benytte seg av deres kunnskap, noe de ser på som gledelig.
Koronanedgang
I årsrapporten framkommer det at det har vært en svak nedgang i henvendelser fra skoleåret 2018/1019. Dette skyldes i hovedsak at det på grunn av koronapandemien var liten aktivitet i skolene våren 2020.
– De fysiske krenkelsene forsvant over natten, men mobbingen flyttet seg til digitale flater, forklarer mobbeombud Janne Sannes.
Hjemmeskole gjorde det videre vanskeligere for skolene å sette inn tiltak mot mobbing, da elevene ikke var fysisk til stede.
Elevene selv har rapportert at det ble vanskeligere å si ifra, og bevise det som skjedde på digitale plattformer.
Nøkkeltall
I skoleåret 2019/2020 har elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark til sammen mottatt 176 henvendelser som omhandler barn og ungdoms rett til å ha det trygt og godt i barnehage, grunnskole og videregående skole.
Slik fordelte henvendelsene seg:
- Barnehage – 3 %
- 1. – 4. klasse – 28 %
- 5. – 7. klasse – 31 %
- 8. – 10. klasse – 22 %
- Videregående skole – 12 %
- Oppvekstmiljø – 4 %